Kvinners stemmer

PROPAGANDA!

Hungry Hearts har akkurat sluppen den helt ferske låta PROPGANDA! Er det noe budskap her? Kan hende er det ikke det, eller kan hende er det det? Vi overlater det til hver enkelt av dere og ønsker god helg med den helt ferske videoen til PROPGANDA! 

Kvinners stemmer

Radikalfeminist holder 1. maitale

                                             Photo: Courtesy of See Red Women’s Workshop

Det er ingen feminister som ser kvinner som en trussel.

De som kaller seg feminister og som ser på kvinnegrupper som slåss eksklusivt for kvinners rettigheter som en trussel, er wannabe-feminister. Feminister ser at selv om ikke alle måter å kjempe på, er like gode, så er det kvinner som gjør sitt beste for seg selv og hverandre som går i kamp. Selv om vi er uenige i saker og ofte også i hvordan sakene fremmes, så ser feministiske øyne at vi alle bærer frem argumenter, kjemper en høyst virkelig kamp, streber etter frihet og respekt og felles forsøker å bedre kvinners vilkår i en global verden blant menn. Radikalfeminister er frontkjempere i kvinnekamp. Og feminister ser ikke andre kvinner som fiender, selv ikke når feighet og unnfallenhet fører til svik. Kvinner er aldri feministers fiender. Det er det menn som er. 

Den dagen kvinner ikke behøver å kjempe mot menn for egen frihet, er den dagen menn er reist på ferie til månen. Da er jorden stille og bygatene trygge. Da kan vi over hele verden gå ut og puste og danse og le uten hemninger. 

Foto: Anne Karin Gudmundsen 

Det er ingen frie kvinner som er redd feminister. Det er ingen feminister som er redd kvinner.

Det er mange grunner til at kvinner er redd menn, men det som gjør menn til en annerledes trussel mot kvinner enn alt annet, er at et overgrep fra en mann kan komme til å bety at hun blir gravid og livet endres for alltid. Det er ingen tilsvarende trussel mot menn – selv ikke når menn voldtas. Hvis man ikke forstår det, forstår man ikke hva et barn er, hva en kvinnekropp er, hva naturen er, og hva en mann er. 

Det fins ingen menn som er kvinner. Kvinner er en kategori som består av forskjellige underkategorier av hunkjønn. Transkvinner er ikke kvinner, av den enkle grunn at de har sædceller, og det er det som gjør at en transkvinne potensielt kan gjøre en kvinne gravid. Om de kastrerer seg eller opererer seg, så er de menn som har kastrert eller operert seg for mer å kunne ligne en kvinne. De er like lite kvinner som kvinner som fjerner livmor og eggstokker er menn.

Det fins ingen feminister som bryr seg om hva andre identifiserer seg som. Feminister bryr seg om kvinners rettigheter. De som mener kjønnsidentifisering og utseende er viktigere enn biologi, glemmer hvem som føder barn og hvorfor det betyr noe. Noen av dem kaller seg inkluderende feminister. Men feminister er ikke inkluderende. Feminister ser med et feministisk blikk på strukturene og institusjonene i menneskenes verden og ser at det over hele kloden er forskjell på kvinner og menn. Feminister slåss for at kvinner skal ha kjønnsbaserte rettigheter. 

Det er ingen feminister som hater kvinner, og ingen som ikke er uenig med andre feminister i noe. Feminisme bygger på uenighet og mangfold, og vi ser det samme. Det er hvert enkelt kvinneblikk til sammen som skaper et feministisk fellesskap der noen ser lukkede rom. 

Kvinners ulønnede arbeid akkumulerer kapital og støtter opp om de patriarkalske strukturene. Kvinners lønnsarbeid bærer hele verdensøkonomien gjennom kvinners handel. Feminister ser det. Og sier det. Og forfølges i store deler av verden. 

Det står ingen kamp mellom kvinner og transfolk. Kvinners kamp er retten til å definere egen virkelighet, retten til å bestemme egen fremtid, retten til et liv i frihet og fred, retten til likeverd og retten til sine egne fortellinger. Transfolks kamp må de selv fortelle om, og kanskje ligner den kvinners kamp, og da er et interessant spørsmål hvordan halve menneskeheten kom til å kjempe en kamp som ligner minoriteters kamper. Feminister ser at kvinner ikke blir hørt, ikke blir respektert og ikke blir sett på som likeverdig med menn. Det handler ikke om minoritetskamp. Det handler om kvinnekamp. Og det er ikke samme kamp.

Kvinners stemmer

Is safeguarding our children from sex groups a hate crime?

This week the leader of the Women’s Human Rights Campaign in Norway (WHRC) found herself at the main police station in Oslo after being accused of a hate crime.

Someone had reported Christina Eline Ellingsen after she tried to prevent the exposure of children to adult sex acts.

The accuser used the peculiar crime of ‘ruthless behaviour’, which is described as “Anyone who by intimidating or troublesome behavior or other reckless behavior persecutes a person or otherwise violates another’s peace”. It is punishable by a fine or imprisonment for up to 2 years.

So, who would accuse the leader of a women’s rights organisation of a hate crime? None other than the leader of Norway’s leading LGBT organisation. Inge Alexander Gjestvang became the leader of FRI at the end of 2020. FRI (Forening for Kjønns og Seksualitetsmangfold or the Organisation for Gender and Sexuality Diversity) is Norway’s leading LGBT group.

FRI receives funding for its work from the government, specifically from the department for children, youth and families. In 2016, it received 4.2 million kroner (about US $400,000). Since then, it has received funding from the Foreign Office, the Ministry of Health and the Justice Department. It is safe to say that FRI is a well-established and publicly recognised organisation.

It is deeply concerning then that FRI’s activities include a BDSM group for youth, UngBDSM  BDSM stands for Bondage, Domination, Sadism and Masochism, all part of a particular form of sexual fetish that involves acts of violence and torture, such as being tied up, burned, strangled or humiliated. Most available descriptions of BDSM include the phrase ‘between consenting adults’. Worrying then that such activities form part of the work programme of Skeiv Ungdom (Queer Youth), FRI’s youth section.

Even more alarming is the fact that the group is open to anyone ‘below the age of 30’ (there is no lower age limit mentioned). The group organises regular meet-ups called ‘munches’, a name used by adult BDSM groups to describe informal meetings that don’t include sex but can be used for meeting potential partners and those who engage in the same branch of the fetish as you. UngBDSM advertises the gatherings as for ‘those interested in BDSM or for those who know they already like it’.

Part of the rules for participants is that they don’t ‘out’ anyone else. This means that they shouldn’t reveal the identity of anyone who else who has attended a gathering. Central to this issue is that these meetings, which involve sexual fetishes including sadism, are advertised to kids and adults up to the age of 30.

It is in this context of safeguarding children that Christina decided to challenge FRI and its leader. If encouraging young people to take part in a sexual fetish with grown adults wasn’t worrying enough, the international organisation to which FRI belongs published a declaration demanding that the age of consent be removed for children. When challenged, FRI did not distance itself from this statement, instead Gjestvang reported Christina for accusing him of paedophilia.

The International Lesbian, Gay, Bisexual, Trans and Intersex Association (ILGA) is the umbrella organisation that FRI belongs to. In 2020, it published a positive-sounding document called the ‘Feminist Declaration’. It crowed about the rights of women and girls but included ‘gender non-conforming people’ under this banner, presumably to include men. In amongst the sweeping statements about freedom and the rights of the individual to ‘exercise autonomy over their lives’ was this:

“Eliminate all laws and policies that punish and criminalise same-sex intimacy, gender affirmation, abortion, HIV transmission non-disclosure and exposure, or that limit the exercise of bodily autonomy, including laws that limit legal capacity of adolescents”.

There were other demands around ending “the criminalisation of adolescent’s sexuality and freedom”.

The World Health Organisation (WHO) describes the term adolescent as people aged between 10 and 19. Basically, these are demands to remove age of consent laws.

This is not the first time the ILGA has been questioned about its views on the sexuality of children. Ian Dunn, one of the founder members of the Paedophile Information Exchange (PIE), a British organisation established in the mid-70s, was one of the founding members of the IGLA, according to its Europe branch. The North American Man/Boy Love Association (NAMBLA) was also a previous member. That group’s name speaks for itself.

The IGLA says it has never supported or endorsed paedophilia yet it has not withdrawn its declarations, nor has it explained why it supports them. Similarly, FRI has not distanced itself from the IGLA or its policies that advocate for the lifting of protections and legislation around children and sex.

Instead, when Christina challenged Gjestvang on it, he reported her to the police. He also branded the WHRC a hate group. Thankfully, the police decided that no crime had been committed and no charges were brought against Christina or the organisation. FRI is still affiliated to the ILGA.

 

Endnote:

The WHRC is a worldwide movement to protect women’s sex-based rights, including the elimination of discrimination against women and girls. One of its central tenets is to oppose the current trend to replace the category of ‘sex’ with ‘gender’. Instead, the WHRC maintains that gender is a concept based on stereotypes forced on men and women by society and should be erased. Sex, on the other hand, is biological and the reason that women face oppression and subjugation in the world. The WHRC maintains that ‘gender identity’ is based on a subjective reality whereas sex is a material one. 

You can read more here About Women’s Human Rights Campaign – Women’s Human Rights Campaign (womensdeclaration.com)

 

Translation:

3c. How does the lower age limit work?

UngBDSM previously had a lower age limit of 16. This has now been removed and there is no lower age limit for people taking part in our meet-ups. If you are under 16 and you want to attend, you are very welcome!

  1. How many people come to a meet-up?

This varies depending on what kind of meeting it is, the time of year, time of day/night and other factors. Usually, we are around 10-15 people often up to 20.

  1. What can you expect?

Translation:
At our meetings (and most other BDSM organisations), you can expect to meet people of all genders and ages. There is a variation of interests and preferences but you can expect a good atmosphere, open-mindedness and friendly people.

Here are UngBDSM’s rules:

Outing is not acceptable and will be acted upon.

HOK, Kvinners stemmer

Norges første krigsreporter

Elise Aubert Lindbæk

Hvem var landets aller første krigskorrespondent? Lise Lindbæk og Gerda Grepp dekket begge den spanske borgerkrigen, men selv om Grepp kom dit først, er det ofte Lindbæk som fremheves som den første kvinnelige krigskorrespondenten.

Elise Aubert Lindbæk, bedre kjent som Lise Lindbæk, ble født 1. januar i 1905 i København. Foreldrene var presten og journalisten Peder Lindbæk og lærerinne og skribent Sofie Aubert.

Linbæk vokste først opp i København, men familien flyttet senere til Roskilde. Her bodde de frem til faren hennes døde. Farens helse var sterkt svekket etter å ha vært på Vestfronten, og han døde da Lindbæk var 14 år gammel.

Etter at moren ble enke, flyttet Lindbæk og moren til Kristiania (Oslo) i 1920. Lindbæk tok eksamen artium ved Frogner gymnas i 1922, og gikk deretter i gang med klassiske studier og arkeologi.

I 1924 reiste hun til Napoli og jobbet som guvernante, og det var derfra hun leverte sine første artikler til Oslo-pressen. I 1926 skrev hun om Umberto Nobile, luftskipet til Roald Amundsen, og med denne saken fikk hun sitt journalistiske gjennombrudd.

På en utgraving i Hellas møtte Lindbæk den svenske arkeologen og skribenten  Sanfrid Neander-Nilsson, og de to giftet seg i 1927. Seks år senere ble imidlertid ekteskapet oppløst av politiske årsaker. Neander-Nilsson sto på nazistenes side, og det kunne ikke Lindbæk akseptere. I mellomtiden hadde de fått en datter, Janka, som ble født i 1929. Lindbæk tok med seg datteren og slo seg ned i Genève hvor hun tok på seg oppdrag for norske aviser.  

I 1933 møtte hun det tyske flyktningen Max Hodann, som var sexolog og som hadde bodd i Berlin. Begge var opptatt av forholdene for jøder, og sammen dro de til Palestina og skrev boken «Jødene vender hjem».

Elise Aubert Lindbæk i Paletina

De bestemte seg etter hvert å flytte til Oslo, men tiden der ble turbulent. Mistenksomheten mot jøder førte til at de ble utsatt for baksnakking og kampanjer fra Nasjonal Samling, blant annet på bakgrunn av Hodanns arbeid som sexolog.

Lindbæks samfunnsengasjement førte henne til Spania og fronten i 1936, hvor hun skrev reportasjen Bataljon Thälman, som er en av hennes beste reportasjer. Hun ble, gjennom reportasjene fra krigen, kjent i hele Skandinavia, men det intense arbeidet førte til at forholdet hennes til Max Hodann tok slutt.

Etter at Franco overtok makten i 1939, engasjerte Lindbæk seg for de spanske flyktningebarna som hadde kommet til Frankrike. Selv hadde hun en dramatisk flukt til Algerie og videre til Casablanca da tyskerne inntok Paris, og etter å ha vært der i et år, flyktet hun videre til USA. Datteren hadde hun sendt hjem til moren sin som fortsatt bodde i Norge. Lindbæk brukte tiden i USA til å skrive artikler for Nordisk Tidende og med å undervise ved et par universiteter. I tillegg redigerte hun en antologi kalt «Tusen norske skip».

Da hun endelig kunne returnere til Europa etter krigen, var det over seks år siden hun så datteren sin sist. Uheldigvis hadde årene som krigsreporter og livet i eksil gitt henne et alvorlig alkoholproblem.

Lindbæk ga likevel ikke opp, og fortsatte å jobbe som journalist etter krigen. Blant annet engasjerte hun seg for krigsseilerne, og hun var i Nord-Norge og lagde en stor artikkelserie for Arbeiderbladet om gjenoppbyggingen av regionen.

Fra 1945 til 1949 jobbet hun som journalist for FN. I 1950-årene jobbet hun mesteparten av tiden i Tyskland, hvor hun skrev reportasjer både fra Øst-Tyskland og vest-Tyskland. Den siste store reportasjen hun lagde var om de gjenglemte barna i Tyskland. Det var blant annet uønskede barn etter forhold mellom tyske kvinner og amerikanske soldater. Ingen ville ha disse barna, men i tillegg til å skrive om den engasjerte Lindbæk seg i deres skjebne og hjalp til med å skaffe dem adoptivforeldre.

Men i 1961 var det slutt. Den 13. mars gikk Lindbæk ut i sjøen ved kysten i Kiel og druknet seg. Hun er begravd i Roskilde i Danmark.  


(Kilde: Wikipedia, Slapgard, Sigrun: Lise Lindbæk i Norsk biografisk leksikon på snl.no.)

Kvinners stemmer

Stortingsvalget 2021 bør handle om arbeidstakeres rett til å ytre og mene

 Maya Forstater

Stortingsvalget 2021 bør handle om arbeidstakeres rett til å ytre og mene.

Det er Høyre som har sittet i regjering i perioden 2013-2021. I denne perioden har arbeidstakeres frihet til å mene noe om og å engasjere seg i det samfunnet vi alle er en del av er blitt innskrenket. 

Arbeiderpartiet har vært det partiet i Norge som står opp for arbeidstakeres rettigheter. Arbeidstakeres rettigheter er viktig for enhver arbeidstakers frihet, men spesielt for kvinner. Kvinners arbreidskraft i Norge har hatt en like stor innvirkning på norsk økonomi som funnet av olje, og bærebjelken i den selvstendigheten og likestillingen norske kvinner har blitt kjent for internasjonalt, er i stor grad basert på kvinners rettigheter som arbeidstakere. Ingenting er så viktig for kvinners uavhengighet og selvstendighet som muligheten til arbeid og inntekt.

Vi tror de fleste også er enig i at det påvirker vårt demokrati om folk slutter å ytre seg. Vi vet at mange i dag tier i frykt for at visse ytringer kan koste dem jobben. Spesielt gjelder dette kvinner. 

Få ting er så til grader dehumaniserende og ydmykende som å måtte uttrykke seg på måter som ikke stemmer overens med det man ser med egne øyne og vet fra egen erfaring: hankjønn er ikke hunkjønn.

Jenter og kvinner i Norge, Malta, Spania, England, Skottland, India og i store deler av verden har de siste årene blitt utsatt for grov trakassering fra transaktivister. Kvinner som ytrer seg offentlig, spesielt kvinner i akademia, i helsevesenet eller i læreryrket, risikerer at arbeidsgivere blir kontaktet med krav om å få dem sparket, eller underskriftskampanjer med krav om at de boikottes. Dette er kvinnefiendtlig og fører til en innskrenkning av jenter og kvinners samfunnsdeltagelse.

Vil Arbeiderpartiet stå opp for arbeidstakeres rett til å ytre at bare kvinner er lesbiske, bare kvinner blir gravide og bare kvinner kan bli mødre?

 

1. mai er den internasjonale arbeiderdagen. Norge blir sett til, fordi vi har hatt et lovverk som sørger for både kvinners og arbeidstakeres rettigheter. Men nå ses vi til fordi kvinner over hele verden ser at kvinners og arbeidstakeres stilling og rettigheter svekkes gjennom nye lover drevet frem av transaktivisme og dens målbærere.

Kvinner må ha rett til å kunne ytre seg og beskrive virkeligheten slik de opplever og erfarer den, uten frykt for at det kan koste dem jobben. Dette må ikke minst inkludere retten til å ytre seg om ting som har spesiell relevans for kvinner og kvinners rettigheter. For eksempel: Kvinner og jenter er hunkjønn, og har kjønnsbaserte rettigheter. Det er fysisk umulig å bytte kjønn. Det er fysisk umulig å være født i feil kropp. Det er kynisk å lyve til sårbare mennesker om hva som er mulig, spesielt til mindreårige. Hankjønn i kvinneidrett er juks, hankjønn i kvinnefengsler er en sikkerhetstrussel mot kvinner, hankjønn I kvinnegarderober er et brudd på kvinners og jenters rett til verdighet og like muligheter til å delta i samfunnet.

Partiene som stiller til valg i 2021 bør ta innover seg den globale transaktivismen og hvordan den påfører kvinner, menn og arbeidstakere belastninger og tap av inntekt og mulighet til å forsørge seg selv og sin familie.  

Kvinners stemmer

Matriarken svarer

Journalister klarer ikke å håndtere sakskomplekset i dagens kjønsdebatt. De har enkle, forhåndsbestemte narrativer de forholder seg til, og kvinners perspektiver passer ikke inn her. De eneste som kan kritisere den irrasjonelle politikken der barn er født med kjønnede sjeler og hvor medisinsk magi gjør det umulige mulig, er slemme slemme hvite menn. Helst kristne, slemme, hvite menn. Det blir for komplisert for journalister å sette seg inn i kvinners perspektiv. Det forkludrer den kjente narrativen.

Matriarken mottar kommentarer og spørsmål fra kvinner. Vi tar saken. Følg vår nye serie  Matriarken svarer.

Leserne spør.

Irriterende å høre på så slett journalistikk.

Hun (høn) som har researcha hele saken er jo partisk og ikke-binær. Ikke et kritisk spørsmål fra journalist/programeder.

Så unge mennesker som hører på dette læres opp til å tenke at det er feil og fordomsfullt å være hetero eller lesbisk og si nei til en person med penis. Og så kobler de det selvsagt til ytre høyre. Stakkars unge P3 lyttere. De må faen meg si ja til alt. Som om kvinner hadde fått sittet uimotsagt i P3 og laga terfpodd.

Faen ass. 

Superstraight er ikke en gyldig legning sier de. Det er bare straighte folk med fordommer. Hva er fordomsfullt med å si nei. til penis eller vagina? Kan de to i podkasten vennligst svare på det?Hun researcheren har en bra Freudian slip. Når hun snakker om konflikten mlm superstrait og TRA glemmer hun seg og sier «vi»

Hvorfor er ikke en kvinne fra WHRC invitert i podden for å balansere? Når ble nrk et mikrofonstativ for superstraightfobe aktiviser?

Aaaargh

Dårlig Journalistikk 

Hilsen usynlig og frustrert kvinne

Matriarken svarer 

Det er en ny kødd i byen. Høn mener superstraight er straight med fordommer. For selv om de skeive insisterer på at man selv kan bestemme hvem man vil ligge med, så gjelder det kun hvis de man vil ligge med inkluderer ikke bare begge kjønn, men alle kjønn. 

Å være lesbisk, homofil eller heterofil er i følge den nye verdensordenen former for seksuell rasisme. Det er bare å sette seg opp og følge med: de siste årene blir vi fortalt at det er like ille å ikke ville ligge med noen fordi de er mørke i huden, som det er å ikke ville ligge med noen bare fordi de har et annet kjønnsorgan enn det den hatefulle seksualiteten din er hjernevasket til å fetisjisere. 

For legninger er nemlig kjønnsorgan-fetisjer, i følge den nye verdensordenen. Og selv om fetisjer generelt helst skal opphøyes til samme status som legninger, så er det motsatt hvis legningen din er heterofil, lesbisk eller homofil. Da er du nemlig skitten og bør skamme deg, din fordomsfulle fetisjist! 

Lesbiske som ikke vil date transkvinner med kuk er transfobe. Heterofile menn som ikke vil date transkvinne er transfobe. Homofile menn har generelt ikke fått med seg den nye verdensordenen, men de må slutte å tenke så mye på kuk og være mer inkluderende for vagina! Det holder ikke at de ligger med kvinner, hvis de bare ligger med kvinner med kuk. Det er akkurat denne formen for seksuell undertrykkelse som fører til at lesbiske transkvinner stanger penishodet i bommullstaket – den synlige barriæren som symboliserer lesbiskes brutale undertrykkelse av kvinner med kuk. 

Alle står fritt til å leve ut sin seksualitet og kjønnsidentitet, så lenge seksualiteten inkluderer alle kjønn- og så lenge identiteten ikke er basert i biologisk virkelighet. For biologisk kjønn ble funnet opp av hvite kristne menn for å undertrykke Amerikas urbefolkning, visste du ikke det?

Det å opprettholde binære kjønnsforskjeller eller å akseptere legninger basert på biologisk kjønn er ikke bare fordomsfullt, men har opphav i akkurat den fascistiske mentaliteten som førte til utslettelsen av ur-befolkningene i Amerika. Det er bare transpersoner som har et autenisk jeg. Alle andre, spesielt lesbiske, homofile, heterofile og superlesbiske, superhomofile og superheterofile, er fordomsfulle seksualitets-fascister. Så vil du være inkluderende, eller vil du være en 4chan-dvelende høyreekstremistisk seksual-rasist? Det er helt opp til deg.

Tegning av Anine 5 år.

Kvinners stemmer

Skamløse jenter

Skamløse jenter


 Det er den internasjonale kvinnedagen og NRK viser bilder fra 8.marstoget i Oslo. 

Vi er många, vi er hälften
tralalalala 

Skamløs jenter i kor

Vi er skamløse, skamløse, skamløse.  

Skamløs jente I

Nei til sexkjøploven!  

Skamløs jente II

Ja til Hijab!

Amnesty International Norge

Hurra, ei skamløs jente som er mot sexkjøploven
 – så banebrytende!

Skeiv Verden

Så frigjørende og skamløst!! 

Allah is great! 

Allah elsker unge muslimske kvinner med hijab som er mot sexkjøpsloven. 

Pion med stor penis plakat

Hipp Hurra – sexpositive Hijabjenter!  

Transkvinne med enda større penisplakat

Det er jentene sine det..

Skamløs jente III

Nei til sexkjøploven. Ja til porno og surrogati
la oss være FRI!!

Radikal feminist: 

The future is dark 

Radikal feminist II: 

Future
is very dark

Biologi, Kvinners stemmer

Kjønnsnøytralt språk usynliggjør kvinners behov

Det er den mannlige kroppen og menns opplevelser og behov som er den usagte malen i samfunnet. Dette er synlig på alle arenaer, fra produktdesign til kvinnehelse, og ikke minst i utformingen av toaletter. Boken “Invisible women” av Caroline Criado-Perez er en av bøkene som viser dette. 

Ett eksempel på mannen som den usagte malen er toaletter. 

Når køene utenfor kvinnetoaletter er lange, er ikke dette fordi kvinner er så forfengelige, eller at kvinner ikke skjønner hvordan man er effektiv på do. Dette er derimot et resultat av at toaletter er utformet med mannen som malen, og menn har andre fysiologiske og sosiale behov i forbindelse med toalettbesøk.  

Kvinner bruker lenger tid fordi kvinner for eksempel må kle av seg mer. I tillegg har kvinner oftere med seg egne og andres barn, eller følger med andre som trenger assistanse. Når toaletter da utformes likt – eller i likt antall for menn og kvinner med utgangspunkt i menns behov, fører dette til at kvinner får et langt dårligere tilbud enn menn. 

Kvinner diskrimineres allerede i forbindelse med sanitærfasiliteter – men nå skal vi i tillegg både nektes språket som beskriver kvinners realiteter, og vi skal nektes å i det hele tatt ha kjønnssegregerte rom. Dette, og trivialiseringen av kvinners rettigheter og behov, er diskriminering mot kvinner.

Forfattere, Gro Finne, Kvinners stemmer, Norske artikler

Transhumanismen og bruddet med humanismen

Transhumanismen og bruddet med humanismen

Gro FinneBilledkunstner

    «Vi liker ikke tanken på at skapninger med våre følelser og vår identitet muligens ikke vil eksistere i fremtiden, og at fremmede livsformer med evner som langt overstråler våre, kan ta vår plass.» 

Yval Noah Harari i boka «Sapiens. En kort historie om menneskeheten.»

Transhumanistenes menneskesyn har naturvitenskapens, den biologiske forståelsen av dyrearten Homo Sapiens, som forståelsesramme. Det er mennesket som biologisk vesen transhumanistene ønsker å omdanne. Ved hjelp av bioteknologi og kunstig intelligens vil de forsøke å skape en ny og forbedret utgave.

Forbedringen skal bla. bestå i et lenger liv og fravær av sykdom.

I siste kapittel, «Homosapiens endelikt» beskriver Harari menneskehetens forvandling til en framtidig høyere livsform. Historiens neste stadium vil ikke bare bestå i teknologiske og organisatoriske omstruktureringer, men innebære grunnleggende endringer i menneskelig bevissthet og identitet. Vi kommer muligens til å operere på et annet bevissthetsplan.  Menneskets løsrivelse fra sine biologiske rammer vil føre til en endring i vår grunnleggende forståelse av oss selv. For eksempel vil ikke inndelingen av menneskearten i hankjønn og hunkjønn være av interesse.

Transhumanismens ideer er ikke science fiction, men følges opp av en ideologiproduksjon som skal få oss til å godta, eller aller helst ønske, forvandlingen til det nye menneskevesenet.

Gro Finne

Transhumanismens ideer er ikke science fiction, men følges opp av en ideologiproduksjon som skal få oss til å godta, eller aller helst ønske, forvandlingen til det nye menneskevesenet. Ideene gjør seg gjeldende innen den høyprofilerte samtidskunsten og i diskusjonene omkring kjønnsidentitet.

Berggruen institutt, grunnlagt av milliardæren Nicholas Berggruen, har engasjert filosofer, kunstnere og teknologer til programmet: «The transformation of the human program» Programmet skal utfordre og utforme nye ideer av hva et menneske er.

Et av programmets prosjekter med navnet «Al», skal eksperimentere fram en ny menneskelig selvforståelse, forskjellig fra det mennesker har basert sin selvforståelse på til nå;

forskjellen mellom menneske og maskin, de levende og de døde, det naturlige og det kunstige, og enda mer. Oppgaven skal utføres av en samlet «ekspertgruppe av kunstnere».

 

(Jenna Sutela: I Magma (2019), detalj. Blåst glass, slim, elektronikk. Variable dimensjoner. Bestillingsverk av Serpentine Galleries og Moderna Museet, 2019. Foto: Aage A. Mikalsen / Kunsthall Trondheim.)

Kunst fra slike prosjekter, eller influert av dem, er hot på samtidskunstscenen. Et eksempel er Jenny Sutelas  «NONO NSE NSE» i Trondheim Kunsthall . «Sutela tar språket fra menneskene og gir det til bakteriene og datamaskinene.»  (Billedkunst nr. 3 2020)

 

 

Transhumanismens ideologi settes også i verk på nye områder i politikken; her har norske politikere vært i forkant.

 

 

Hararis visjon om å endre en grunnleggende menneskelig selvforståelse, at vi er inndelt i han og hunkjønn, ble virkeliggjort ved loven om selvbestemt juridisk kjønn, vedtatt i stortinget i 2016. «Lov om endring av juridisk kjønn innebærer at du, basert på egen opplevelse av kjønn og kjønnsidentitet, får bestemme hvilket juridisk kjønn som skal framgå av folkeregisteret og personnummeret.»

 

 

Etter den nye loven skal vi ikke lenger deles inn i mann og kvinne men i et «mangfold av identiteter». Den som ikke godtar dette kan risikere å bli irettesatt fra Stortingets talerstol av Arbeiderpartiets representanter: «Det finnes mer enn to kjønn, president»

 

 

I Norge er Foreningen for kjønns og seksualitetsmangfold, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, FRI,  spydspiss for å omsette transhumanismen til praktisk politikk. Den transhumanistiske ideologien markedsføres ved rettighetsretorikk basert på en humanistisk etisk forståelse av mennesket, selv om foreningens ideologi baseres på et teknologisk, individualisert syn som er i samsvar med transhumanismen..

 

 

Foreningen arbeider mot heteronormen og opphevelse av de to kjønnskategoriene, mann og kvinne. Kjønn blir erstattet med noe som kalles «identitet» og som hvert enkelt individ skaper selv.

 

 

Det kreves at de forskjellige identitetene om ønsket, virkeliggjøres ved hjelp av bioteknologi, kjemi og kirurgi. I FRIs program knyttes seksualiteten utelukkende til egen «kjønnsidentitet og seksuell orientering». Det at kvinner føder barn nevnes ikke. Reproduksjonen framstilles som løsrevet fra biologien og blir en oppgave som skal utføres av medisinske teknologer.

 

Det at kvinner føder barn nevnes ikke. Reproduksjonen framstilles som løsrevet fra biologien og blir en oppgave som skal utføres av medisinske teknologer.

Gro Finne om Foreningen FRIs politiske program

 

I dag er eggdonasjon allerede vedtatt av de fleste politiske partier og surrogati står på trappene. Et vellykket påvirkningsarbeid overfor samfunnet har gitt resultater. At en grunnleggende menneskelig erfaring som den biologiske forbindelsen mellom foreldre og barn blir brutt, er et stort skritt på vei til virkeliggjørelsen av transhumanismens nye mennesketype.

 

 

Det er verd å merke seg at i retorikken omkring kjønnsidentitet brukes gjennomgående ordet «personer», ikke mennesker. En person er benevnelsen på et bestemt individ, forskjellig fra alle andre individer, mennesket betegner vår art. Ved konsekvent å bruke ordet «personer» og ikke mennesker skal våre felles biologiske kjennetegn underslås. Vi skal kun oppfattes som individer uten felles kjennetegn. Friheten skal bestå i at vi skal skape oss selv, uavhengig av alle andre.

 

 

Vårt borgerlige demokrati er basert på humanismens ideer. Opplysningstidens gjennombrudd for naturvitenskapen og læren om det naturlige utvalg, kom i konflikt med kristendommen og troen på Gud som verdens og menneskehetens skaper. Humanismens tro på menneskets egenverdi som ukrenkelig tok allikevel opp i seg både en religiøs og en naturvitenskapelig forståelse av menneskets verdighet. Transhumanismen er et radikalt brudd med humanismen og verdigrunnlaget samfunnet vårt har basert seg på til nå.

 

 

Kronikken ble først publisert på steigan.no