matrone

Matrone for matriarkens lydbok

Bli matrone for .matriarkens lydbokprosjekt.

Lest inn med utgangspunkt i Mariannes dagbøker og fotosamling. Vi møter Marianne og  hennes gjensyn med seg selv som 20-åring. En ung kunstnerspire nordfra, på søken etter tilhørighet. Hennes refleksjoner omkring kjærlighet og identitet reiser spørsmål som er like viktige nå som da.

Trykkpresse og teknologi har alltid vært viktig for kvinner. Matriarken utvikler nå en alternativ måte å publisere lydbøker på, og du er invitert til å støtte arbeidet! Velg et beløp og en belønning og bli matrone for matriarkens lydbokprosjekt!

Matriarkens publikasjoner og produksjoner skal publiseres ved bruk av tilpasset teknologi. Målet er at det skal være enkelt å laste ned  publikasjonen der man er, enten det er på togtur, i bil, på hytta eller en gang i fremtiden; i utlandet på ferie eller jobbreise. Vi starter med lydboken «Fremtiden er ikke lenger hva den pleide å være» av Marianne Rovas Olsen.

Utdrag fra: «Fremtiden er ikke lenger hva den pleide å være». Lest inn av Marianne Rovas Olsen.

Forfattere, Gro Finne, Kvinners stemmer, Norske artikler

Transhumanismen og bruddet med humanismen

Transhumanismen og bruddet med humanismen

Gro FinneBilledkunstner

    «Vi liker ikke tanken på at skapninger med våre følelser og vår identitet muligens ikke vil eksistere i fremtiden, og at fremmede livsformer med evner som langt overstråler våre, kan ta vår plass.» 

Yval Noah Harari i boka «Sapiens. En kort historie om menneskeheten.»

Transhumanistenes menneskesyn har naturvitenskapens, den biologiske forståelsen av dyrearten Homo Sapiens, som forståelsesramme. Det er mennesket som biologisk vesen transhumanistene ønsker å omdanne. Ved hjelp av bioteknologi og kunstig intelligens vil de forsøke å skape en ny og forbedret utgave.

Forbedringen skal bla. bestå i et lenger liv og fravær av sykdom.

I siste kapittel, «Homosapiens endelikt» beskriver Harari menneskehetens forvandling til en framtidig høyere livsform. Historiens neste stadium vil ikke bare bestå i teknologiske og organisatoriske omstruktureringer, men innebære grunnleggende endringer i menneskelig bevissthet og identitet. Vi kommer muligens til å operere på et annet bevissthetsplan.  Menneskets løsrivelse fra sine biologiske rammer vil føre til en endring i vår grunnleggende forståelse av oss selv. For eksempel vil ikke inndelingen av menneskearten i hankjønn og hunkjønn være av interesse.

Transhumanismens ideer er ikke science fiction, men følges opp av en ideologiproduksjon som skal få oss til å godta, eller aller helst ønske, forvandlingen til det nye menneskevesenet.

Gro Finne

Transhumanismens ideer er ikke science fiction, men følges opp av en ideologiproduksjon som skal få oss til å godta, eller aller helst ønske, forvandlingen til det nye menneskevesenet. Ideene gjør seg gjeldende innen den høyprofilerte samtidskunsten og i diskusjonene omkring kjønnsidentitet.

Berggruen institutt, grunnlagt av milliardæren Nicholas Berggruen, har engasjert filosofer, kunstnere og teknologer til programmet: «The transformation of the human program» Programmet skal utfordre og utforme nye ideer av hva et menneske er.

Et av programmets prosjekter med navnet «Al», skal eksperimentere fram en ny menneskelig selvforståelse, forskjellig fra det mennesker har basert sin selvforståelse på til nå;

forskjellen mellom menneske og maskin, de levende og de døde, det naturlige og det kunstige, og enda mer. Oppgaven skal utføres av en samlet «ekspertgruppe av kunstnere».

 

(Jenna Sutela: I Magma (2019), detalj. Blåst glass, slim, elektronikk. Variable dimensjoner. Bestillingsverk av Serpentine Galleries og Moderna Museet, 2019. Foto: Aage A. Mikalsen / Kunsthall Trondheim.)

Kunst fra slike prosjekter, eller influert av dem, er hot på samtidskunstscenen. Et eksempel er Jenny Sutelas  «NONO NSE NSE» i Trondheim Kunsthall . «Sutela tar språket fra menneskene og gir det til bakteriene og datamaskinene.»  (Billedkunst nr. 3 2020)

 

 

Transhumanismens ideologi settes også i verk på nye områder i politikken; her har norske politikere vært i forkant.

 

 

Hararis visjon om å endre en grunnleggende menneskelig selvforståelse, at vi er inndelt i han og hunkjønn, ble virkeliggjort ved loven om selvbestemt juridisk kjønn, vedtatt i stortinget i 2016. «Lov om endring av juridisk kjønn innebærer at du, basert på egen opplevelse av kjønn og kjønnsidentitet, får bestemme hvilket juridisk kjønn som skal framgå av folkeregisteret og personnummeret.»

 

 

Etter den nye loven skal vi ikke lenger deles inn i mann og kvinne men i et «mangfold av identiteter». Den som ikke godtar dette kan risikere å bli irettesatt fra Stortingets talerstol av Arbeiderpartiets representanter: «Det finnes mer enn to kjønn, president»

 

 

I Norge er Foreningen for kjønns og seksualitetsmangfold, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, FRI,  spydspiss for å omsette transhumanismen til praktisk politikk. Den transhumanistiske ideologien markedsføres ved rettighetsretorikk basert på en humanistisk etisk forståelse av mennesket, selv om foreningens ideologi baseres på et teknologisk, individualisert syn som er i samsvar med transhumanismen..

 

 

Foreningen arbeider mot heteronormen og opphevelse av de to kjønnskategoriene, mann og kvinne. Kjønn blir erstattet med noe som kalles «identitet» og som hvert enkelt individ skaper selv.

 

 

Det kreves at de forskjellige identitetene om ønsket, virkeliggjøres ved hjelp av bioteknologi, kjemi og kirurgi. I FRIs program knyttes seksualiteten utelukkende til egen «kjønnsidentitet og seksuell orientering». Det at kvinner føder barn nevnes ikke. Reproduksjonen framstilles som løsrevet fra biologien og blir en oppgave som skal utføres av medisinske teknologer.

 

Det at kvinner føder barn nevnes ikke. Reproduksjonen framstilles som løsrevet fra biologien og blir en oppgave som skal utføres av medisinske teknologer.

Gro Finne om Foreningen FRIs politiske program

 

I dag er eggdonasjon allerede vedtatt av de fleste politiske partier og surrogati står på trappene. Et vellykket påvirkningsarbeid overfor samfunnet har gitt resultater. At en grunnleggende menneskelig erfaring som den biologiske forbindelsen mellom foreldre og barn blir brutt, er et stort skritt på vei til virkeliggjørelsen av transhumanismens nye mennesketype.

 

 

Det er verd å merke seg at i retorikken omkring kjønnsidentitet brukes gjennomgående ordet «personer», ikke mennesker. En person er benevnelsen på et bestemt individ, forskjellig fra alle andre individer, mennesket betegner vår art. Ved konsekvent å bruke ordet «personer» og ikke mennesker skal våre felles biologiske kjennetegn underslås. Vi skal kun oppfattes som individer uten felles kjennetegn. Friheten skal bestå i at vi skal skape oss selv, uavhengig av alle andre.

 

 

Vårt borgerlige demokrati er basert på humanismens ideer. Opplysningstidens gjennombrudd for naturvitenskapen og læren om det naturlige utvalg, kom i konflikt med kristendommen og troen på Gud som verdens og menneskehetens skaper. Humanismens tro på menneskets egenverdi som ukrenkelig tok allikevel opp i seg både en religiøs og en naturvitenskapelig forståelse av menneskets verdighet. Transhumanismen er et radikalt brudd med humanismen og verdigrunnlaget samfunnet vårt har basert seg på til nå.

 

 

Kronikken ble først publisert på steigan.no

Forfattere, Kvinners stemmer, Les, Tonje Gjevjon

Stigmatiserende Oppmerksomhet

Tonje Gjevjon – Om å klage på befolkningen.

Norge er et godt samfunn. Vi har ikke systematisk rasisme eller systematisk homofobi. Vi har et lovverk der vi har de samme rettighetene som heterofile og til og med et spesielt vern fordi vi regnes som en sårbar gruppe. Rettighetskampen våre formødre kjempet er vunnet og holdningen i befolkningen har aldri vært mer tolerant.

Partiet Høyre har og har hatt flere kjente og kjære stortingspolitikere. Og på TV, i radio, media, underholdningsbransjen, kulturfeltet, ja overalt i samfunnet og i viktige posisjoner finner vi homofile mennesker. Vi har lesbiske stortingspolitikere og en homofil helseminister. Homofile, lesbiske og bifile hadde aldri vært i alle disse topposisjonene om det hadde vært diskriminering av betydning i Norge.

Likevel klager de skeive organisasjonen på befolkningen. De vil ha handlingsplaner for homofile og skeive i hver krink og krok. For å underbygge behovet for dette tegner de et bilde av den norske befolkningen som homofob, transfob og rasistisk.

Vi kjenner ikke igjen dette portrettet av den norske befolkningen. I våre hverdagslige møter med norskinger i bygd og by erfarer vi toleranse og generøsitet. Folk er ikke opptatt av vår seksuelle legning eller kjønnsidentitet. De forholder seg til om vi gjør jobben vår på tilfredsstillende vis, og til våre handlinger eller meninger. At det finnes en og annen som reagerer på at vi er lesbiske, bifile, homofile eller opplever å ha en kjønnsidentitet andre ikke kan observere er helt i orden. Vi forventer ikke at alle skal forstå eller verdsette vår homofili, lesbianisme eller vår opplevelse av kjønnsidentitet. Vi trenger heller ikke spesialbehandling, for det feiler oss ikke noe.

Vi ønsker ikke å måles eller verdsettes for vår seksuelle legning eller identitet, men på hvordan vi utfører vårt arbeid eller å våre handlinger. Det er i møte med den enkeltes personlighet, ferdigheter, utøvelse av arbeid og deltakelse i samfunnet vi bygger vennskap og tillit. Vår seksuelle legning eller opplevelse av kjønnsidentitet er ikke relevant for vårt møte med arbeidsgiver eller andre, med mindre vi dytter den opp i trynet på folk i enhver anledning- og hvorfor skal vi det?

Vi tror sutrete og klagende homofile, lesbiske, skeive toppolitikere og lederskapet i skeive organisasjoner som turnerer skoler, utdanningsinstitusjoner og forkynner hvordan vi skal tiltales med mer skaper uro og bekymring hos unge. Har det falt folk inn at det er stigmatiserende å bli utsatt for oppmerksomhet bare fordi man lesbisk, homofil eller bifil, eller om man er ei ung jente eller gutt som bryter med kjønnsrollen eller hvordan man er forventet å se ut eller kler seg?

Kan det hende en del unge vil være i fred for voksne ledere i skeive organisasjoners behov for å sette fokus på unges identitet eller seksuelle legning? Kan det oppleves som invadering? Kan det være at de skeives hyperfokus på «problemer» bidrar til forventning blant unge om at er du lesbisk, homofil eller sliter med din kjønnsidentitet så kan du forvente deg et liv i dyp smerte om du ikke får spesialbehandling og alle i klassen, på skolen og i nabolaget lærer om hvordan de skal hensynta din hypersensitivitet?

Se dere rundt. De som klager og maler dette bildet av at det er vanskelig å være «skeiv» homofil, lesbisk eller bifil, det er jo samfunnstoppene. De som styrer landet, media og kulturfeltet. Toppen av bløtekaka som kontinuerlig maner til at det er behov for mer penger, mer informasjon og mer lover for at alle «skeive» skal føle seg trygge blant verdens mest tolerante befolkning.

Realiteten er at lesbiske, homofile, bifile og de som definerer seg skeive kan bli hva de vil i Norge. De fleste av oss bruker ikke vår seksuelle legning eller personlige opplevelse av identitet som inngangskort for å få spesialbehandling, fordeler eller medlidenhet. De fleste av oss tar utdannelse, søker på de jobbene vi ønsker oss og får den fordi vi er kvalifisert. Vi sitter i styrer, i politikk, – ja overalt og det er ikke en kjeft som påpeker at vi ikke er kvalifisert for jobben vi gjør på grunn av vår legning eller identitet. Vi bor på bygda og blir en del av lokalsamfunnet, ikke fordi vi sutrer og forteller at ingen ser oss hører oss eller aksepterer oss, men fordi vi bidrar med noe vi kan. Vi deltar som voksne mennesker i det lokale kulturlivet eller stiller på dugnad når det trengs.

Vi vil ikke inn i styrer eller få studieplasser på grunn av vår identitet, seksuelle legning, religion eller hudfarge. Å være «skeiv» er ikke et fag.

Er den norske befolkningen hatefull, fordomsfull, homofob, bifilofob, transfob, rasistisk og skyldes det i så fall vår kunnskapsløshet omkring interseksjonalitet eller kolonialisme? Eller er dette bildet av norskinger et fantasifoster bygget opp for å holde liv i den voksende staben i de skeive organisasjonene som har det heteronormative som sin fiende.

Herregud, er vi så bortskjemte at vi klarer ikke ta vare på oss selv? Forventer vi at alle rundt oss skal ha sin oppmerksomhet rettet mot oss og påse at vi har det bra?

Unge trenger positive forbilder. Er du lesbisk, homo, bifil eller har en eller annen kjønnsidentitet så er sannsynligheten for at du skal få deg en toppjobb og ha et liv med gode venner og stifte familie stor. Ansvaret til hver enkelt av oss er å undersøke hva vi liker å drive med og hvor vi har våre talenter, samt oppføre oss så vi får gode venner. For om du finner dine ressurser og ikke blir en klagefant så går det bra. Se deg rundt! 

Tonje Gjevjon

Anonyme Stemmer, Kvinners stemmer, Les

Vil det å beskrive en biologisk sannhet kunne bli straffbart?

Kvinners stemmer til stortinget om prop 66 L

Jeg er bekymret over den foreslåtte endringen til paragraf 185 om å inkludere kjønnsidentitet. Jeg har lest med bekymring om den kvinnen som ble tatt til sak da hun protesterte mot å dele dusj på treningsstudio med en person med mannlig kropp (som identifiserte som kvinne). Jeg er også sjokkert over behandling denne kvinnen har fått av ombudet Hanne Bjurstrøm.

Når jeg sender min datter til svømmehallen så vil jeg være trygg på at hun ikke skal dele dusj eller andre intime områder med mannlige personer som identifiserer som kvinner. Og nå forstår jeg at det kan være potensielt straffbart «hatprat» å bare ytre dette.

Jeg mener også at min datter har rett til kjønnssegregerte garderober på skole og jobb og at hun har rett til kjønnssegregert idrett. Min datter er blant Norges topp 5 for sin alder og kjønn i sin idrett- men hvis hun skulle konkurrert mot gutter/menn som identifiserer som kvinner ville hun tapt. Hun taper lett mot lillebroren sin, selv om han er en helt middelmådig spiller i gutteklassen.

Hvis kjønnsidentitet blir en slags beskyttet kategori, vil det også være diskriminering å ekskludere menn med kjønnsdysfori fra kvinneidrett. Mens all tilgjengelig forskning viser at menn beholder sin biologisk fordel i idrett, selv etter reduksjon av testosteronnivåer og evt kirurgi (se nylig vedtak fra World Rugby om at transkvinner ikke kan spille med kvinner på toppnivå).

Det å skulle beskytte «kjønnsidentitet» som en spesiell kategori står i direkte konflikt med (oftest) kvinners rettigheter. Jeg tenker også på f eks Muslimske kvinner og jenter, som allerede har lav deltakelse i idrett og svømming på skolen. Hvis de i tillegg skal måtte takle å møte mannlige personer i kvinnegarderoben hvordan vil det påvirke deres muligheter?

Skal kjønnsidentitet (som er en slags trosoppfattelse) trumfe en kvinnes religiøst-betinget behov for å skjule sin kropp fra mannlige øyne? Jeg håper dere hører på meg og på kvinnene i Womens Human Rights Campaign Norge (WHRC) stemmer nei til den foreslåtte endringen av paragraf 185.

Forfattere, Hør, Kvinners stemmer, Les, Se, Tonje Gjevjon

En Inkluderende Psykose

https://www.youtube.com/watch?v=nuWAy2vgG0s

EN INKLUDERENDE PSYKOSE 

DEL 1.
Gråtkvalte stemmer fra de mest undertrykte i verden. Voksne menn i skjørt, nylonstrømper og parykk på Ole Torp sitt intime og nære personshow der halelujastemningen er på topp. Du skal få en pris du kan henge rundt halsen, en professortittel, en tung pris! 


Folkevalgte på Stortingets talerstol som konstaterer at det er fler enn to kjønn. Sexologen ser for seg syv kjønn, eller kanskje fler.

Og fler og fler ser inn i identitetskrystallkulen, der to pluss to blir fem, sirkler er firkantet og hvor organisasjoner for skeive voksne har en estetikk tilpasset 6-åringer; pastellfargede enhjørninger, regnbueklatter og annet visuelt sukkertøy.

Verden er for tiden full av ulykkelige menn med kvinnesjel som hevder de er lesbiske. Og det er ikke lett å skjønne seg på, for disse folka med kjønnsidentiteter som ingen kan merke, se eller ane, de presenterer kjønnsidentiteten som en LIDELSE uten at det er en lidelse – eller iallfall ikke en psykisk lidelse. 


Vi er i 2020 og den homofile helseministeren synes så synd på sine skeive venner som fortsatt har det vondt. Selv etter at alle rettigheter er på plass og det vaies i hver eneste krink og krok med det sprakende regnbueflagget. Nei forresten ikke hver eneste krink og krok – og det kan vi ikke kan akseptere – alle skal med.

Skeiv skeivere skeivest – vond vondere vondest- hvem i den fargesprakende regnbuefamilien har det egentlig værst? Er det alle de skeive voksne fetisjistene – de som mener at vi andre bør få kunnskap om- og inkluderes i deres svært så rikholdige utvalg av seksuelle fetisjer. De forteller at det så inderlig vondt- stigmaet rundt deres seksuelle fetisjer er tungt å bære. Det tynger de- 

og derfor bør vi andre få vite om det. Blir ikke sett nok, hørt nok, elsket nok. Og så dette: Ingen vil ha meg, ingen vil ligge med meg.

Men heldigvis Statsminister Erna Solberg vet råd og gir bdsm-minoriteten en pris. Noe tungt å henge rundt halsen. Alle skal få være seg selv!

Fra talerstolen på Stortinget – dirrende stemmer og hyttende armer som retter pekefingeren mot de hatefulle kristne som ikke vil innordne seg den skeive ideologien. De som ikke vil heise regnbueflagget, eller hylle det psykotiske kjønnsmangfoldet. Her gjelder det å samles om en felles fiende og Bent Høie og Anette Trettergstuen maner frem mørke minner og Vi BLIR trukket inn i en heidundrende tidsreise tilbake til femtitallet.

Beskrivelsen av den norske befolkningen. Jeg visste faktisk ikke at vi var så intolerante, så fordoms – og hatefulle. Plutselig er hele det skeive alfabetet redusert til sårbare, svake mennesker. Og det er spesielt, for Stortinget, Regjeringen, media, sportseliten,  popstjerneverdenen og underholdningsbransjen er jo full av homofile, lesbiske eller skeive som en del av de kaller seg. Likevel, det er ikke nok. Vi får aldri nok omsorg eller forståelse.

DEL 2.
Konkurransen er knallhard. Her skal vi telle antall kjønn som ikke finnes, vi skal manes til å tro at babyer blir født i feil kropp, at babyer tildeles feil kjønn og at noen barn er flere enn seg selv.

De lever vist nok mellom to poler og deres kjønnsidentitet er et slags lodd som flyter mellom de to polene – og derfor skal vi bruke pronomenet de/dem når vi tiltaler de. Er det fordi de egentlig er tvillinger gone wrong, eller er det fordi de har flertallssjel spør noen? Vanskelig å si, og ytterst krenkende å spørre. Det eneste vi får vite er at de som tror de er født i feil kropp eller er flere- de er definitivt IKKE psykisk syke.

Snill, snillere snillest og slem slemmere slemmest. Fort, fortere fortest. Nå må vi presse igjennom lover som forbyr «hatprat» og «diskriminering» av kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Men hva er kjønnsidentitet, hvordan ser det ut, har det et utseende? Hva er kjønnsuttrykk, hvordan kjennes det, hvordan ser det ut? 

Er det blått, lilla eller rosa hår, tatovering og ku-ring i nesa?  Er det guttejenter eller jentegutter? Er det menn som imiterer kvinner?  Ja, hva er kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet? 

Er det lykkelige prostituerte guttehorer som opplever det som selvforsterkende og enpowering å suge pikk og få betalt for det? Jeg vet jamen ikke og det gjør nok ikke du eller. For i 2020 er til og med de prostituerte lykkelige, men samtidig så uendelige ulykkelige – fordi feminister ikke anerkjenner de som arbeidere – og det gjør så grusomt vondt når kvinner ikke gir menn den oppmerksomheten de føler de fortjener, eller opplever de har rett på.

Så da setter de i gang, hvert år rundt 8. mars. De fire happyhorene og deres allierte fra partiet Venstre og selvfølgelig representanter for den skeive homolobbyen og noen fra Rødt. For det er ingenting happyhorene vil mer enn å presse seg inn i 8. marstoget på kvinnedagen. For kvinnedagen er den dagen de mener de bør få vise kvinner – en gang for alle – at prostitusjon ER feminisme. Faktisk så er prostitusjon så frigjørende at det nesten er vanskelig å kalle det arbeid, men det er arbeid.

Og sånn er det jo bare, noen av happyhorene blir kåte av å presse seg inn i kvinnetoget på selveste kvinnedagen, og av å stemme ned kvinnesaker på 8. mars parolemøte. Det er noe med det der – å innta kvinnerom og så delta med plakater og historier som forteller om hvor lykkelig de er som horer på selveste kvinnedagen. Enkelte topper det hele med å gni seg i øynene med tigerbalsam. Tårene som renner og den omsorgsfulle applausen fra medfølende allierte med store romslige hjerter av gull – ja er ikke dette er feminisme så vet ikke vi…

Og kanskje er det happyhorene politikerne tenker på når de vil ha inn kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet i lovverket? Eller er det horekundene og horebukkene som bør ha eget diskrimineringsvern? For når alt kommer til alt; er det ikke de som er de stigmatiserte ofrene her?

Vi skal også omfavne de barnelengtene parene som mener det er en menneskerett å få barn. Egne barn som oppofrende kvinner skal bære frem, for det finnes noen av de også – og heldigvis så finner media frem til de disse to villige, oppofrende, selvutslettende og elskelige surrogatmødrene som sier: jeg kan hjelpe – jeg forstår ditt behov. Nestekjærligheten har ingen grenser. Men det er ikke arbeid, det er ekte altruisme. Ja, hvis ikke dette er likestilling, så vet ikke jeg roper Anette Trettebergstuen.

DEL 3.
Foreldre som hevder de har fått en unge i feil kropp. Hvorfor ikke bare si at dere fikk feil unge? Uansett, dette er nok de friskeste foreldrene som finnes. De bøyer seg i støvet for Onkel Bent – vår alles onkel Bent som har gitt oss muligheten til å la barnet styre denne prosessen selv. Det er så bra Bent! Og TENK på barna da, de barna som i 2020 får bekreftet av sine foreldre at ja, du ER født i feil kropp, du BLE tildelt feil kjønn. Den penisen er ikke i overenstemmelse med din jentesjel. Det stemmer det. Du har helt rett lille venn. Vi stoler på deg, selvfølgelig vet du best.

Alt du føler er sant og alt er kjærlighet.

I 2020 betyr inkluderende at hva som helst er sant. For da kan det hende vi redder noen arme sjeler på vei utfor stupet. Det er så mange som er suicidale, men det skyldes IKKE depresjon eller psykiske lidelser – det er bare fordi de er født i feil kropp, er ikke- binære eller flyter frem og tilbake mellom to punkter, og husk at de som er født i feil kropp – de dør litt hver gang de blir feilkjønnet – de er ekstremt sårbare. Men det er ikke psykisk. Selv om de har denne psykiske smerten så er det ikke psykisk. Det beste er å la de endre juridisk kjønn fra de er seks år, for barn ER modne når de er seks år, de er klar over hvem de er og hvilket kjønn de er – og finnes ikke det kjønnet de føler de er- så finner kreative sexologer og den skeive identitetsfabrikken opp et kjønn – et fargerikt et -og selvfølgelig har barn samtykkekompetanse. 

Og politikere tar de nye identitetene inn i lovverket og gir de eget diskrimineringsvern. Men det er ikke en massepyskose, det er inkluderende.

Det var du som hevdet du var født i feil kropp sier far og mor. Det var du som ville endre juridisk kjønn, starte på pubertetsblokkere og fortsette med hormoner. Du var jo helt sikker, vi voksne, vi simpelthen bare tok deg på alvor. Vi gjorde som du sa, for du var jo seks år. Du visste jo best? Herregud hva mener du, skulle vi protestert?

DEL 4.
Velmenende kunnskapsløse og ukritiske voksne politikere har redusert kvinne og mann, hunkjønn og hankjønn til subjektive opplevelser. Du er det kjønnet du vil være. You can be whatever you want, if you can think it you can be it!

Vår medfølelse er endeløs. Vi blir med på hva som helst for at du skal overleve og få det bedre – bli kvitt den smerten som ikke er psykisk, og heller ikke fysisk og som ingen vet hva kommer av for ingen har tenkt på å undersøke hva den kan skyldes. 

For i 2020 er denne type smerte som subtil kunst- og den subtile smerten som unge jenter og gutter opplever er blitt varemerke til en internasjonal skeiv politikk der politikere og regjeringen gjennom et sårbart mangfold bestående av de sårbareste av de sårbare forlanger at alle vi andre- hele befolkningen – skal være enige i ALT de sier og mener om kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og ikke-binære poly-personligheter. 


Og selvfølgelig gis de fri passasje i alle kvinnerom, for der er det så fryktelig spennende for en del menn å være. Og, nei de som vil inn i kvinnegarderobene er ikke sårbare 14 eller 15 åringer – det er 30, 40 50 og 60 år gamle menn. Og hva så, Onkel Bent sier at jenter og kvinner må klare å sette seg selv til side – for INGEN i hele verdenshistorien har lidd så mye overlast som denne gruppen menn.

2020 og ut av ermet til den skeive fabrikken kommer det dampkjønn og preseksuelle. Hva er det? Spør de skeive, de har svar på alt og kreativiteten har ingen grenser. Ingen grenser, for grenser betyr begrensning. Ingen autentiske sjeler skal begrenses. De skal flyte fritt.


Men ikke fortvil ikke. For om Venstre får det som de vil så legaliseres narkotika, porno, surrogati og kjøp av unge kvinner og menn som suger pikken din så ofte du vil og du kan sikkert skrive det av på skatten også under punktet – mitt autentiske jeg. Og så kan politikerne hente sin daglige dose dop på apoteket og selvmedisinere seg så de får noen timer hver dag hvor de kjenner at livene og kroppene våre er virkelige.

WHRC

LDO trakasserer kvinne foran justiskomitéen

Regjeringen har lagt frem et forslag for stortinget, som nå behandles av justiskomiteen. Hensikten med forslaget er å skulle styrke rettsikkerheten for minoriteter og utsatte grupper.

Til tross for at store deler av forslaget omhandler de mest eksplisitte og alvorlige formene som kvinneundertrykkelse kan ta; barne -ekteskap, hallikvirksomhet, kjønnslemlestelse og menneskehandel; foreslår regjeringen at kjønn ikke skal inkluderes som beskyttet karakteristikk i straffeloven. De foreslår derimot å inkludere kjønnsidentitet.

WHRC Norge kritiserer regjeringsforslaget på høringen 17.09.20, og påpeker at forslaget vil redusere kvinners rettsikkerhet i Norge. De påpeker at dette kan forutsees fordi kvinner allerede nå trakasseres for å forholde seg til kjønn som en objektiv egenskap. Denne trakasseringen inkluderer allerede nå politianmeldelser for hatkriminalitet. For å understreke dette, henviser WHRC Norge til den såkalte «garderobesaken» i 2017, hvor en kvinne først ble politianmeldt og så tatt til sak for diksriminering for å spørre et hankjønn hva de gjorde i kvinnedusjen. LDO ga medhold i anklagene mot kvinnen, men saken ble til slutt avvist av Likestilling og Diskrimineringsnemnda, som vurderte at kvinnen ikke hadde utført krenkende eller diskriminerende handlinger.

Når LDO ved Hanne Bjurstrøm ble konfrontert med sin håndtering av denne saken av saksordfører Per-Willy Amundsen, omtalte embetskvinnen kvinnens handlinger som «hatende og hetsende», til tross for at kvinnens handlinger har blitt definert som nettopp IKKE å ha vært krenkende. At et ombud henger ut et enkeltindivid og lyver for en justiskomite er svært alvorlig, og legitimerer WHRC Norges bekymringer om at kvinners rettsikkerhet allerede er svekket, og kan svekkes ytterligere av regjeringens forslag.

LDO har ikke bare alle forutsetninger for å kunne gi stortinget riktig informasjon: de har også allerede brutt loven i sin omtale om enkeltkvinnen i garderobesaken, og har blitt pålagt av sivilombudsmannen om å gjennomgå sine rutiner for å unngå at dette skjer igjen.

Regjeringen, har ansvar for å følge opp at LDO opererer i tråd med sitt samfunnsoppdrag.

Den norske regjeringens vilje til å slette kvinners kjønnsbaserte rettigheter reflekterer den internasjonale trenden som har ført til opprettelsen av WHRC og andre grasrot-bevegelser som høylytt står opp for kvinners kjønnsbaserte rettigheter.

Bli med i bevegelsen for å forsvare menneskerettighetene og kvinners kjønnsbaserte rettigheter!

Matriarken

#IStandWithJKRowling

Forfatteren J.K Rowling har vært utsatt for trakassering og cancel culture etter at hun …klikket «liker» på et innlegg av Magdalen Berns i 2019.

Matriarken ser med stor bekymring på debatten rundt Rowling.

 

Debatten er ødeleggende; for litteraturforståelse; for ytringsfriheten; den normaliserer vold og trusler; den normaliserer heksejakt og den snevrer rommet for fritt kunstnerisk uttrykk; spesielt for kvinner.

Debatten har presset kvinnelige kunstnere, forfattere og forskere som ikke har Rowlings ressurser ut av kunstnerisk og akademisk praksis og ut av offentlige ordskifter både her i Norge, i UK og i verden.

Et klima der kvinner kan utsettes for offentlige heksejakter, ikke bare for ytringer og refleksjoner over tema med direkte relevans til erfaringer som kvinne, men hvor også kvinners kunstneriske og akademiske virke kan bli demonisert via statlige kommunikasjonskanaler, setter kvinner i en umulig situasjon der alt arbeid, både privat og profesjonelt, medfører urettferdig høy risiko for sanksjoner.

Dette er diskriminering, ikke bare av JK Rowling – men av kvinner av kunstnere og av akademikere generelt.  

Matriarken har som formål å gi kvinner en litterær plattform og vern mot trakassering, slik at samfunnet kan dra nytte av kvinners unike erfaringer og perspektiver. Matriarken publiserer tekster; sakprosa, poesi og ser frem til å publisere romaner i fremtiden. 

En roman er et åndsverk som skal behandles med respekt. Forsøkene på å svartmale en kvinnelig forfatter og hennes romaner, er en form for kulturelt hærverk som kan frarøve samfunnet en av vår tids viktigste litterære stemmer.

Forfattere som deltar i samfunnsdebatten er viktig for alle, og som en plattform som sentrerer tekster skrevet av kvinner, anser vi det som vårt samfunnsoppdrag og ære å stå opp for JK Rowlings rett til å uttale seg. Vi er høylytt imot slepphendte forsøk på å svartmale et forfatterskap som har formet en hel generasjon. 

Vi bemerker også forlagene som har profittert på JK Rowlings forfatterskap, i løpet av Pride har tiet mens mobben har løpt løpsk og forlangt bokbrenninger. 

Som forlag er vårt samfunnsoppdrag ikke bare å fremme ytringer, men også å styrke forståelsen for hva ytringsfrihet innebærer og hva den ikke innebærer. Som den engelske forfatteren Evelyn Beatrice Hall la i Voltaires munn i biografien om ham: «Jeg er uenig i dine meninger, men jeg vil inntil døden forsvare din rett til å hevde dem.» 

Karakterdrap, døds- og voldtektstrusler er ikke meninger som kan inkluderes i ytringsfriheten: disse er angrep vi som forlag plikter å ta avstand fra.

Matriarken vil forsvare kvinnelige stemmer i offentlig diskurs, og ønsker velkommen meninger som kan være med å belyse samfunnet fra flere sider.

Samfunnet trenger modige, kvinnelige kunstnere, forfattere og akademikere som kan være med å løfte samfunnsdebatten. Matriarken står side om side med slike kvinner, og tar avstand fra alle forsøk på karakterdrap av kvinner som deltar i det offentlige ordskiftet. 

Angrepene på barnebokforfattere som JK Rowling, akademikere som Rachel Roscinda Chavez, er også et direkte angrep på språket; på definisjoner; på vår evne til å nå ut til hverandre fra våre isolerte og unike opplevelser som enkeltindivider, gjennom nettopp språkets utrolige potensiale for å skape fellesskap. Ordene vi deler gjennom språket og vår evne til å definere, binder oss sammen på tvers av tilnærmet uendelige anledninger til forvirring, misforståelser og ensomhet. 

JK Rowling har delt sine bekymringer over en mangel på respekt for ordenes betydning, ikke bare i skjønnliterære tekster, men i lovene som staver ut kvinners menneskerettslige vern i Storbritannia. Som forlag, dyrkere av ordsmeder og elskere av ordets makt, er vi takknemlige for at JK Rowling viser oss at ord kan brukes til både magisk tenkning og faktabasert virkelighet. 

Som forlag er vårt samfunnsoppdrag å verne om ordet, både til bruk i fantasi og til å definere virkeligheten. Som et forlag for kvinner, er vårt samfunnsoppdrag å støtte kvinner som tar til ordet.

Vi står opp mot heksejakt.

Vi står opp mot kulturelt hærverk.

Vi står opp mot karakterdrap av kvinner i ordskiftet.

Vi står med J.K. Rowling!

Matriarken.no

Kvinners stemmer, WHRC

Høringsinnspill fra WHRC Norge

PROP. 66 L

Justiskomiteen skal vurdere endringsforslag fra regjeringen om å styrke rettsvernet for en rekke utsatte grupper. Her er høringsinnspillet som ble lest opp på høringen. Teksten under er en redigert versjon av det muntlige og skriftlige innspillet gitt til justiskomiteen om endringsforslagene fra WHRC Norge.

Women’s Human Rights Campaign er en internasjonal interesseorganisasjon som jobber for å bevare kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter. Organisasjonen er opprettet i reaksjon på en internasjonal trend og aktivisme for å endre på definisjonen av kjønn fra å bli forstått som en en objektiv, biologisk egenskap, til å bli forstått som en subjektiv og performativ egenskap. Å erstatte en objektiv og materiell definisjon av kjønn med en subjektive størrelser som sosialt kjønn eller kjønnsidentitet, svekker kvinners rettigheter.

Kjønn er en biologisk mekanisme for reproduksjon, verken mer eller mindre, hvor hunkjønnet defineres av den av arten som har potensiale for å produsere store kjønnsceller, kalt ova, som inneholder både kromosomal og mitokondriell DNA. Hankjønn defineres av den av arten med potensiale for å produsere små kjønnsceller, kalt sperm, som kun inneholder kromosomal DNA.

Denne tekniske forskjellen på kjønnene er viktig, fordi konsekvensene av disse forskjellene er det som direkte og indirekte fører til utnyttelse, vold og diskriminering av kvinner.

Hunkjønnet er den eneste kilden til nye generasjoner av en art, og forvaltningen av hunkjønn har hatt en sentral rolle i utviklingen av menneskets sivilisasjon. Denne forvaltningen ser vi både i agrikultur, i utviklingen av eiendomsrett, og i fraværet av kvinners menneskerettigheter inntil  ganske nylig. Vi ser også denne forvaltningen av hunkjønn og reproduksjon gjennom kjønnsbasert kriminalitet som barne-ekteskap, tvangsekteskap, hallikvirksomhet og kjønnslemlestelse, som er sentrale temaer i prop. 66 L.

Kvinner er hunkjønn. Hunkjønn er den av artene som møter all risiko i forbindelse med reproduksjon. For mennesker inkluderer denne risikoen sosiale, økonomiske, juridiske og fysiske faktorer. Det som er viktig for WHRC å få frem, er at kvinners rettigheter er utformet for å motvirke slik risiko. Å fjerne ordet «kvinne» og å endre på definisjonen av kjønn, sletter i praksis kvinners rettigheter, og er et angrep på kvinners menneskerettigheter.

Til tross for dette, har en rekke instanser både nasjonalt og internasjonalt, mottat krav fra forskjellige organisasjoner som under påskudd av å gjøre rettsvern mer «inkluderende», ironisk nok ber om at ordet kvinne fjernes, og at ordet “sex”, som referer til kjønn, skal erstattes av “gender”, som referer til sosialt kjønn.

Regjeringsforslaget prop 66 L, spesielt kapittel 7 og 8, reflekterer akkurat den internasjonale trenden som har ført til opprettelsen av WHRC. Til tross for at regjeringsforslaget omhandler de mest alvorlige og eksplisitte formene som kvinneundertrykkelse kan ta, foreslår allikevel regjeringen at kjønn ikke skal inkluderes i straffeloven. Samtidig foreslås det at kjønnsidentitet skal inkluderes. 

Vi støtter ikke regjeringens forslag om å ekskludere kjønn fra de aktuelle paragrafene i straffeloven. Vi støtter ekspertvurderingens anbefaling om å inkludere kjønn i de aktuelle paragrafene i straffeloven, spesielt i paragraf 77 om skjerpende omstendigheter. Barne-ekteskap og kjønnslemlestelse er kjønnsbasert kriminalitet, og burde kunne registreres som nettopp dette, både for å kunne utøve rettferdighet for de fornærmede, men også for at forskning på kriminalitet kan baseres på god data. 

Vi støtter ikke regjeringens forslag om å innlemme kjønnsidentitet i de aktuelle paragrafene i straffeloven. Dette fordi kjønnsidenitet pr definisjon er en subjektiv trosoppfattelse, og regjeringen bestemte i 2015 at subjektive oppfattelser ikke kan legge føringer for hva som ansees som straffbart, da de fjernet blasfemiparagrafen. Vurderingen om man bør gjeninnføre subjektive trosoppfattelser i straffeloven trenger etter vår mening en egen utredning på et helt annet premiss enn det dette regjeringsforslaget er basert på.

Vi er prinsipielt imot til at subjektive trosoppfattelser som kjønnsidentitet skal innlemmes i straffeloven, ikke fordi vi mener personer som opplever å ha en kjønnsidentitet ikke skal ha strafferettslig vern, men fordi kjønnsidentitet pr definisjon er en spesifikk type subjektiv trosoppfattelse, og det å innlemme en slik subjektiv trosoppfattelse vet vi vil føre til brudd på andre menneskerettigheter, som tankefrihet, ytringsfrihet og kvinners kjønnsbaserte rettigheter. Vi vet dette fordi kvinner allerede nå trakasseres for å ikke dele slike subjektive trosoppfattelser.

Flere kvinner i Norge har blitt politianmeldt for hatkriminalitet for å påpeke den objektive realiteten av kjønn og kjønnsbaserte rettigheter. Henleggelsene av disse anmeldelsene har så blitt brukt som argument for at mennesker som tror på kjønnsidentitet trenger bedre rettsvern. I Norge som i utlandet ansees selve definisjonen av kvinne og av biologisk kjønn som hatefullt.

Nærmest umiddelbart etter at Norge endret loven om juridisk kjønn, som lar en hver person over 6 år endre personnummer uten krav om dokumentasjon på intensjon eller motivasjon, begynte kvinner å bli anmeldt for diskriminering.

Det er viktig å forstå at det ikke er mulig å differensiere mellom en pre-operativ, selvidentifisert transkvinne og en hvilken som helst mann. I en sak som har vakt oppsikt for mange kvinner, ble en kvinne først politianmeldt fordi hun spurte en pre-operativ, selvidentifisert transkvinne om hva de gjorde i kvinnegarderoben. Da politiet henla saken, tok transkvinnen kvinnen til sak gjennom likestilling og diskrimineringsombudet, som ga dem medhold. LDO erklærte altså at det er diskriminering av kvinner å be hankjønn forlate kvinnerom. Saken ble anket, og til slutt avvist, men ikke uten betydelige økonomiske og emosjonelle kostnader for kvinnen.

Vi anmoder komiteen om å avvise forslagene og sende det tilbake til stortinget for grundigere vurderinger.

Edwige Mortyr, Kvinners stemmer

Transhistorie

Dette er gudehistorie og ikke transhistorie.

Esben Esther Pirelli Benestad har lørdag 1 august 2020 ett to-siders selv-idyliserende innlegg om transhistorie i Klassekampen.

I artikkelen blir det påstått «at transhistorie har eksistert så lenge vår art har vært på jorden». Artikkelen viser til en egyptisk dronning Hatshepsut (1501-1480 f.Kr.) som er avbildet med penis. En farao er alltid sønn av Ra (solguden) og som farao tok hun mannsnavnet Dayr-al-Bahri.  Historien om Hateshepsut tilhører gudehistoriene og kvinnehistorie, ikke transhistorie. 

Artikkelen viser også til østens guder som skifter kjønn «over en lav sko». Dette er heller ikke transhistorie. Dette er gudehistorier og i historier om guder, kan guder bli til hva som helst. Slike historier er full av symbolikk, ikke historiske nedtegnelser.

Ingen tror at menn kan føde barn selv om Athene sprang ut av Zevs panne, fullvoksen og bevæpnet. I vår kristendom har vi jomfrufødsel og både Jesus og Maria er malt som lyshårede og blåøyde. Maria er også illustrert i malerier som å rent fysisk stige opp til himmelen, like ung som da hun fødte Jesus. Vi forstår allikevel at selv Jesu Mor har måttet bli eldre i løpet av sin tid på jorden. 

Det vises til India hvor hijraer (kinnar) har eksistert i flere tusen år. Er EEPB sikker på at dette er transhistorie, eller at Kinnaréne setter pris på å bli plassert som en «underkategori av trans», av en deltids-transende, Europeisk akademiker? 

Sex mellom menn har vært forbudt i mange år i mange land, inkludert i India inntil veldig nylig. Ved å kle seg ut som kvinne kan en homoseksuell mann unngå straffeforfølgelse, fengsling eller til og med dødsstraff. Det er dermed kanskje mer naturlig å forstå slike indiske kaster i forbindelse med homoseksualitet. Men temaet «homoseksualitet» er fraværende i EEPBs euforiske artikkel, som i så mange av artiklene om transhistorie. Det er nesten som om historie skal forstås som noe like modifiserbart som kjønn og kropp, der noen deler like greit kan fjernes, og andre deler like gjerne trylles frem.

Hele artikkelen oser av en overivrig begeistring for hva man visstnok kan få til ved bruk av litt virkelighetsfornektelse, hormoner og kroppskorrigering. Euforia, skriver EEPB.

Det er noe som ikke stemmer med denne euforiske begeistringen. Hvorfor disse forsøkene på å skrive om historien? Hvorfor disse forsøkene på å sammenligne seg med guder? Hvorfor denne usynliggøringen av homoseksuelle?

Edwige Mortyr


Anonyme Stemmer, Kjønn

Vendetta betyr blodhevn. Er det slik en diskusjon om uenighet skal føres?

  • Anonymt innlegg

Pga av den aggressive tonen tør jeg ikke bruke mitt eget navn i innlegget. Jeg frykter uønskede reaksjoner for meg og mine fra transaktivistmiljøet. 

Klassekampen 19.desember 2019 skriver Jan Elisabeth Lindvik at ”Gjevjon skyter med vått krutt”og noen setninger lengre ned ” hun har lenge vært kjent for sine personlige vendettaer»… Vendetta betyr blodhevn. Er det slik en diskusjon om uenighet skal føres?

Så kommer fire akademikere i Klassekampen 28. desember 2019 med ”Skummel ideologi, Gjevjon”.

Tonje Gjevjon mener at det finness to kjønn. Dette er ingen ideologi – det er et faktum for de fleste.  Dersom noen er uenige kan det kan kalles en teori og den må kunne diskuteres fritt og åpent.

Hva har Gjevjon skrevet som avstedkommer slike reaksjoner? Hun mener at det finnes to kjønn, han og hun, men forskjellige kjønnsuttrykk. Kjønnsuttrykk er noe annet enn kjønn.

Jeg ble virkelig skremt av akademikerne som hevder at ”biologisk sett befinner vi oss alle på et spekter av kjønn, der mann og kvinne er ytterpunktene”.  Dette er virkelig en ”skummel ideologi”.  

Hvor mange kjønn mener akademikerne at det finnes?

Dersom dette er ”fakta” – er alle forskere i hele verden enige dette? – uansett land, kultur og religion? Hvis dette medfører riktighet må det ha eksistert til alle tider i de årene mennesker har eksistert.  Det er underlig at dette ikke er nevnt i noen skapelsesberetninger , myter eller eventyr? 

Dersom det er uenighet i forskerverdenen, så er påstandene i Klassekampen 28.12 kun en teori. Teorier må kunne diskuteres og etterprøves. 

Jan Elisabeth Lindvik skriver bl.a. …”Så vidt jeg vet har ingen, verken Gjevjon eller andre, copyright på begrepet kvinne. Opphavsretten til begrepet stammer lenger tilbake enn Adam og Eva, men jeg er ingen språk-eller religionsforsker.  Det samme begrepet finnes i alle religioner, myter og sagn. Begrepet blir brukt over hele verdenen uavhengig av språk, kultur eller religion og gir en allmenn forståelse av at en kvinne har eggstokker, livmor, kan føde barn og har bryster som kan gi melk til barnet sitt.

Jenter og gutter skal få lov å utvikle seg i forhold til hvem de er. Har en gutt lyst til å gå i kjole og ha langt hår – så er det ok. Har en jente lyst til å ha kort hår og gå i bukser så må det også være greit. Det endrer ikke noe på deres kjønn, bare kjønnsuttrykket.’’

Så, Jan Elisabeth – hvorfor ikke bare kle seg i kjole og fortsatte kalle seg Jan? Hvorfor må du bruke Elisabeth?

Hilsen kvinne i bukser og kort hår.