Anonyme Stemmer, Kvinners stemmer

Er transhelse de nye vindmøllene?

Investorer og medisinselskaper har gjort beregninger og økonomiske analyser som viser at kjønnsoperasjoner og hormonbehandlinger vil gi svimlende avkastninger i årene fremover.

I 2019 hadde kjønnsoperasjoner av kvinner som ville bli menn en verdi på 131,4 millioner dollar (drøyt èn milliard norske kroner) i USA alene. Tyskland dominerte den Europeiske markedet, som samme år hadde en verdi på 15,9 millioner dollar (120 millioner kroner). Analytikere mener at markedet vil vokse med 25 prosent på få år fordi antallet transpersoner er voksende samtidig med at stadig flere tar kjønnsoperasjoner. Samtidig skriver analytikerne at det er flere og flere som angrer på kjønnsoperasjoner og ønsker en konvertering tilbake til sitt opprinnelige kjønn, noe som bidrar til enda flere operasjoner, og dertil enda mer inntjening for selskapene. (Kilde: Global Market Insight 2926).

 

 Illustrasjon, bakgrunn; dollar, forgrunn; utsnitt/faksimile fra Sykepleien der Inngunn Wiik  Ingun Wik ved Helsestasjon for kjønn og seksualitet sier at HKS gir kjønnshormoner til ungdommer.

En annen økonomisk vekstgren er det som kalles transteknologi.

Robbi Katherine Anthony (RKA) lanserte appen Solace i 2019, som er ment å skulle gi transpersoner støtte og informasjon gjennom kjønnsskifte. Hun jobber nå med en ny app som har fått navnet Bliss og er på utkikk etter investorer. Gründeren mener at transtech-industrien er et marked med stort potensiale.

– Våre estimater har beregnet at snittprisen på en kjønnsoperasjoner er 150.000 dollar per pasient. (Det tilsvarer 1,2 millioner kroner med dagens kronekurs.) Hvis man ganger det tallet med et estimat på 1.4 millioner individer som oppsøker behandling, så snakker man om et marked som har en verdi på 200 milliarder dollar.

  Det er et marked som er større enn hele den amerikanske filmindustrien til sammen, sier hun i et intervju med Forbes Magazine.

En person som ønsker å skifte kjønn går i snitt gjennom 11 operasjoner. Operasjonene går gjerne over flere måneder, noen ganger over flere år, og for å støtte personer før, under og etter operasjonen har Anthony utviklet appen Euphoria. Ifølge beskrivelsen skal appen bidra til å styrke transpersoner gjennom alle faser i livet. Appen mottok 250.000 dollar i støtte i 2020, penger som var samlet inn av blant annet tidligere presidentdatter Chelsea Clinton.

Research and Markets har laget en egen analyse som omhandler veksten av personer med kjønnsdysfori og hvilke vekstmuligheter dette markedet har. Analysen inneholder en detaljert rapport med epidemiologiske tall for kjønnsdysfori fra sju ulike land (USA, Japan og fem land fra EU). For å få tilgang til denne analysen kan man kjøpe en lisens til 3214 euro, eller drøyt 32.000 kroner.

– Transmedisin innebærer noe av de mest omfattende, irreversible, eksperimentelle medisinske inngrepene man kan utføre på et menneske. Disse inngrepene utføres i tillegg på friske kropper, som så blir avhengig av medisinering resten av livet. Transhelse innebærer også en deregulering av medisinsk praksis, fordi det som behandles verken er en syk kropp eller en mental lidelse. Det juridiske grunnlaget for å utføre irreversibel medisinsk eksperimentering på friske mennesker og friske barn eksisterer ikke, men under påskudd om Transhelse innføres det nå smutthull. Når de største, mest profittjagende selskapene i verden applauderer slik deregulering, mens leger og foreldre kritiserer dette, må man spørre seg hva motivasjonen er, sier Christina Ellingsen ved WHRC Norge.

Men kjønnsbekreftende operasjoner er èn ting. Salg av hormoner og hormonblokkere er også en industri i kraftig vekst. I USA koster ett års bruk av pubertetsblokkere 15,000 dollar, som tilsvarer 130.000 kroner. Når en person velger å skifte kjønn, må vedkommende over på hormonbehandling, som varer livet ut. Det er ulike typer hormonbehandlinger, og det brukes ulike hormoner på menn og kvinner, men webmc.com har beregnet at behandlingen koster mellom 80.000 kroner og 500.000 kroner per år.

Samtidig med at medisinselskapene og transteknologiselskapene opplever en voldsom vekst, står kritiske forskere og leger i bakgrunn og ser med økt bekymring på det som skjer.

Siden 2013 har det vært en eksplosiv vekst av barn og unge som ønsker å skifte kjønn, og aller størst er økningen blant jenter. En av tingene som overrasker forskere og leger, er at økningen har kommet samtidig over hele den vestlige verden.

Thomas Steensma ved senteret for kjønnsdysfori ved Amsterdam Universitetssykehus (Amsterdam UMC), forteller i et intervju i magasinet voorzij.nl at leger og forskere vet lite om gruppen som nå søker kjønnsskifte, eller om langtidsvirkningen av hormonbehandlingen.

– Hva er årsaken til den store økningen av barn som ønsker kjønnsbekreftende siden 2013? Og hva er livskvaliteten til disse etter at de har skiftet kjønn? Disse spørsmålene vet vi ikke svaret på, sier Steensma.

Han forteller at leger og forskere heller ikke vet om tidligere studier på barn og unge med kjønnsdysfori kan benyttes som forklaringsmodell på dagens barn og unge.

– Mange flere barn har registrert seg og det er en annen gruppe. Plutselig har vi fått mange jenter som føler seg som gutter. Før 2013 var ratioen omtrent den samme mellom gutter og jenter, men etter 2013 er det tre ganger så mange jenter som oppsøker oss sammenliknet med barn som er født som gutter, forteller han.       Englands High Court har nylig gjort en vurdering av det jurdiske grunnlaget for behandlingen av barn med kjønnsinkongruens. I vurderingen bemerket retten at behandlingen av mindreårige per definisjon er eksperimentell, da det ikke eksisterer  forskning om langtidseffektene som hormoner har på kroppen til barn og ungdom. Konklusjonen fra High Court var at det var høyst usannsynlig og tvilsom at barn og mindreårige er i stand til å gi et informert samtykke til medisinske inngrep i forbindelse med kjønnsinkongruens. Denne konklusjonen førte til en umiddelbar stans av all bruk av pubertetsblokkere i behandling av mindreårige med kjønnsinkongruens. Videre førte en intern vurdering av Tavistock & Portman, behandlingssenteret i UK, til at behandlingsteamet med ansvar for behandlingen av mindreårige umiddelbart ble oppløst, fordi behandlingen ikke møtte tilfredsstillende sikkerhetskrav. Ansatte ved NHS har lenge varselt om at behandlingstilbudet har vært preget av aktivisme på bekostning av forsvarlig behandling. Barn ned til 10-11 år har fått hormonblokkere, og fra de er 15 år kan tenåringer få kjønnshormoner som gjør at for eksempel jenter utvikler skjeggvekst og gutter får bryster.

Til tross for at det ikke eksisterer tilstrekkelige langtidsstudier på bruk av pubertetsblokkere og hormoner på barn, og det mangler juridisk grunnlag for å utføre slike inngrep på mindreårige, fortsetter private klinikker å skrive ut hormoner til mindreårige i England. Det samme skjer i Norge. Og disse preparatene skrives ut til mindreårige uten at foreldre behøver å informeres.

– Dette er slik vi ser det en av tidenes verste medisinske skandaler, som rammer samfunnets svakeste – barn og jenter. Tusenvis av barn har fått irreversible skader på ellers friske kropper. Hvordan ble dette akseptabelt, spør Ellingsen i WHRC.

Video: Pink Floyd: Another Brick in The Wall

Les også: 

Anonyme Stemmer, Kvinners stemmer

Kvinner trues med drap

En lite tilslørt drapstrussel dukket opp på Twitter for noen dager siden. En gruppe transaktivister som kaller seg UK Transgender Alliance, postet en melding hvor det levnes liten tvil om at transkritiske kvinner ønskes døde: 

«Alle sivilrettsbevegelser har endt i blodsutgytelser, grupper gir ikke fra seg plass og aksepterer. Så snart man begynner å drepe terfer (trans-exclusionary radical feminis) vil lovene endre seg», het det i meldingen. 

Meldingen ble raskt fanget opp av andre twitterbrukere, som meldte fra til Twitter. Like etter ble alle meldingene som alliansen har lagt ut, skjult for omverdenen. Kontoen er fortsatt lukket.

Christina Eline Ellingsen i WHRC Norge er ikke overrasket over at det kommer trusler mot kvinner som taler kvinnesak.

– Dette er ikke det minste overraskende. Det finnes flere slagord blant transaktivister som referer til drap og vold mot kvinner, for eksempel «kill the terf» som selges som t-skjorte, eller «terf in my mentions» som trendet på Twitter i fjor. Transaktivisme er en aggressiv aktivismeform som ikke har noe med verken kjønn eller transpersoner å gjøre, men som ved å imitere alle andres menneskerettighetskamper gir frikort for nye høyder kvinneforakt. Dette er kvinneforakt på steroider, sier hun, og legger til:

– Allikevel er det urovekkende at dette brutale og tonedøve utsagnet kommer fra en støttegruppe for foreldre.

Les mer her

Anonyme Stemmer, Hunkjønn, Kvinners stemmer

Transaktivister brennmerker kritikere i sosiale medier

Transaktivister brennmerker kritikere i sosiale medier. 

Christina Ellingsen, Leder for WHRCNorge ( til venstre) og Tonje Gjevjon, billedkunstner og kvinnesakskvinne. Foto, privat

Shinigami Eyes. Lær deg like godt navnet med det samme. 

Shinigami Eyes er et program som merker personer og grupper som er såkalt transfobe Terfer (som står for  trans-exclusionary radical feminist) på nettet og i sosiale medier.

Ifølge beskrivelsen er målet med programmet å merke transfobe personer og nettsider med ulike farger slik at andre brukere lett kan se hvem som er «venn» eller «kritiker».

Programmet, om kom i 2019, er i dag kompatibelt med nettleserne Chrome og Firefox, og slik fungerer det: Når man har lastet ned Shinigami Eyes, kan man gå inn på sider som Twitter, Facebook og Reddit, for å nevne noen, og merke siden eller personen som transfob. Når andre kommer til den samme siden eller personen, vil navnet deres vises i rødt, noe som betyr at de er merket transfob. Og det er ikke så mye som skal til heller. Ifølge veilederen holder det at man har trykket «liker» på en side som har transkritisk innhold, eller at man har skrevet at man har uttrykt at det er viktig å «beskytte kvinners trygge rom» (protect womens only spaces). 

På samme måter kan transpersoner og allierte merkes med grønt, slik at personer som oppsøker disse kontiene, vil vite at de snakker med en person som befinner seg på det som aktivister mener er «riktig» side av saken/debatten.

Navnet Shinigami Eyes er japansk, og kommer fra en japansk tegneserie som heter «Death Notes». Personer med såkalte Shinigami eyes har øyne som gjør at de kan se en persons navn og hvor lenge de har igjen å leve. Evnen skal gjøre det enklere å skrive personens Death Notes, som er en overnaturlig notatbok.

Flere norske feminister har blitt merket som rødt av aktivister gjennom Shinigami Eyes. To av dem er kunstneren, styremedlem i LLH-2019 og Dagbladet-spaltist og redaktør i matriarken.no, Tonje Gjevjon, samt lederen for Women’s Human Rights Campaign (WHRC), Christina Eline Ellingsen. De to ser svært alvorlig på det som nå skjer.

– Dette er systematisk trakassering av kvinner, mener Christina Eline Ellingsen i WHRC.

– Dette er merking av kvinner som snakker om kjønn. Det skulle i teorien være helt naturlig at kvinner, jenter, lesbiske og mødre kan delta i demokratiske prosesser og offentlige debatter om saker som angår dem. Kjønn angår kvinner. Men det vi ser er at det å ytre seg om kjønn, spesielt om man er kvinne, resulterer i at man merkes som dødsdømt. Vi ser systematisk rapportering til arbeidsgivere, og ser forsøk på å presse pressen til å systematisk sensurere innlegg om kjønnsbaserte rettigheter. 

– Dette er trakassering basert på livssyn. Mitt livssyn er at kjønn er en biologisk mekanisme for reproduksjon, verken mer eller mindre, og at det bryter med FNs kvinnekonvensjon å inkludere hankjønn i kvinnefengsler, kvinneidrett, i midlertidige tiltak for likestilling og liknende, sier Ellingsen.

– Jeg og andre kvinner skal ha rett til å ytre oss uten frykt for å bli satt på svartelister, overvåket med programvarer som er oppkalt etter en karakter som har evne til å se når folk dør, bli omtalt som om vi har oppfordret til drap eller stemplet som hatere, legger hun til.

Hun mener at dette er ett av flere forsøk på å dehumanisere kvinner av som snakker om disse tingene.

– Vi har allerede hatt et voldstilfelle i England. En 60-år gammel kvinne, Maria Maclachlan, ble slått ned av en transkvinne mens hun filmet en demonstrasjon på Speakers corner. Transkvinnen Tara Wolf sammenliknet Maclachlan med en fascist og mente at det rettferdiggjorde angrepet, forteller hun.

Ellingsen er bekymret for sikkerheten til de kvinnene som nå tør å gå inn i debatten.

– En privatperson annonserte i fjor høst at jaktsesongen på kvinner som er kritiske til transaktivistenes krav, såkalte terfer, hadde startet. Det er en skremmende uttalelse. Sentrale personer i transbevegelsen har uttalt at det å snakke om kvinners kjønn og rettigheter er det samme som å oppfordre til drap. Logikken er at transfobien er så grov at det eneste som er verre, er en direkte oppfordring til drap. Det er en retorikk og en legitimering av vold som er svært alvorlig, og som bidrar til å sette kvinners sikkerhet i fare. Dette er de forestillingene vi står opp mot, sier Ellingsen, og varsler at WHRC vil melde saken til Datatilsynet.

 

 

Anonyme Stemmer, Kvinners stemmer

Feminist «hengt» av transaktivister

Feminist «hengt» av transaktivister. 

Vold og trusler har ingen plass i et demokrati.

Det skriver den spanske politikeren Carmen Calvo på Twitter, etter at en dukke i full størrelse og med bilde av henne selv klistret foran ansiktet til dukken, ble funnet hengt i et tre søndag. 

Saken har fått stor oppmerksomhet i Spania, hvor Calvos er en kjent politiker og feminist. Calvos «forbrytelse» er at hun har stilt spørsmål ved om menn skal ha anledning til å selvidentifisere seg som kvinne, en debatt som nå pågår med full styrke i mange vestlige land. 

«Kvinner som sier nei til menn er sjofle og grusomme». Det er stempelet spanske kvinner får når de kritiserer menns mulighet til å selvidentifisere seg som kvinne. 

Debatten har hardnet til, og virkemidlene som nå tas i bruk er ikke til å misforstå. Iran og Saudi-Arabia er de landene i verden som henretter flest mennesker ved henging. 

I 2019 ble 435 personer henrettet i de to landene. Et voksende antall personer blir henrettet på grunn av sine meninger. Ifølge Amnesty brukes avretting stadig oftere som et politisk virkemiddel for å skremme opponenter til taushet. 

Nå brukes den samme skremselspropagandaen i transdebatten. Det er verd å merke seg at disse angrepene kun kommer fra den ene siden av denne debatten. 

Den kommer ikke fra kvinner, men fra menn. Menn som ønsker å legge lokk på debatten om kvinners rett til å omtale seg selv med de ordene de selv ønsker, og kvinners rett til egne, trygge rom. 

WHRC håper at spansk politi og spanske myndigheter ser alvorlig på denne hendelsen og at gjerningspersonene blir funnet og straffet. For dette er ikke et virkemiddel som bidrar til å fremme offentlig debatt og demokrati. Dette er hat.

Anonyme Stemmer, Kvinners stemmer, Les

Vil det å beskrive en biologisk sannhet kunne bli straffbart?

Kvinners stemmer til stortinget om prop 66 L

Jeg er bekymret over den foreslåtte endringen til paragraf 185 om å inkludere kjønnsidentitet. Jeg har lest med bekymring om den kvinnen som ble tatt til sak da hun protesterte mot å dele dusj på treningsstudio med en person med mannlig kropp (som identifiserte som kvinne). Jeg er også sjokkert over behandling denne kvinnen har fått av ombudet Hanne Bjurstrøm.

Når jeg sender min datter til svømmehallen så vil jeg være trygg på at hun ikke skal dele dusj eller andre intime områder med mannlige personer som identifiserer som kvinner. Og nå forstår jeg at det kan være potensielt straffbart «hatprat» å bare ytre dette.

Jeg mener også at min datter har rett til kjønnssegregerte garderober på skole og jobb og at hun har rett til kjønnssegregert idrett. Min datter er blant Norges topp 5 for sin alder og kjønn i sin idrett- men hvis hun skulle konkurrert mot gutter/menn som identifiserer som kvinner ville hun tapt. Hun taper lett mot lillebroren sin, selv om han er en helt middelmådig spiller i gutteklassen.

Hvis kjønnsidentitet blir en slags beskyttet kategori, vil det også være diskriminering å ekskludere menn med kjønnsdysfori fra kvinneidrett. Mens all tilgjengelig forskning viser at menn beholder sin biologisk fordel i idrett, selv etter reduksjon av testosteronnivåer og evt kirurgi (se nylig vedtak fra World Rugby om at transkvinner ikke kan spille med kvinner på toppnivå).

Det å skulle beskytte «kjønnsidentitet» som en spesiell kategori står i direkte konflikt med (oftest) kvinners rettigheter. Jeg tenker også på f eks Muslimske kvinner og jenter, som allerede har lav deltakelse i idrett og svømming på skolen. Hvis de i tillegg skal måtte takle å møte mannlige personer i kvinnegarderoben hvordan vil det påvirke deres muligheter?

Skal kjønnsidentitet (som er en slags trosoppfattelse) trumfe en kvinnes religiøst-betinget behov for å skjule sin kropp fra mannlige øyne? Jeg håper dere hører på meg og på kvinnene i Womens Human Rights Campaign Norge (WHRC) stemmer nei til den foreslåtte endringen av paragraf 185.

Anonyme Stemmer, Kjønn

Vendetta betyr blodhevn. Er det slik en diskusjon om uenighet skal føres?

  • Anonymt innlegg

Pga av den aggressive tonen tør jeg ikke bruke mitt eget navn i innlegget. Jeg frykter uønskede reaksjoner for meg og mine fra transaktivistmiljøet. 

Klassekampen 19.desember 2019 skriver Jan Elisabeth Lindvik at ”Gjevjon skyter med vått krutt”og noen setninger lengre ned ” hun har lenge vært kjent for sine personlige vendettaer»… Vendetta betyr blodhevn. Er det slik en diskusjon om uenighet skal føres?

Så kommer fire akademikere i Klassekampen 28. desember 2019 med ”Skummel ideologi, Gjevjon”.

Tonje Gjevjon mener at det finness to kjønn. Dette er ingen ideologi – det er et faktum for de fleste.  Dersom noen er uenige kan det kan kalles en teori og den må kunne diskuteres fritt og åpent.

Hva har Gjevjon skrevet som avstedkommer slike reaksjoner? Hun mener at det finnes to kjønn, han og hun, men forskjellige kjønnsuttrykk. Kjønnsuttrykk er noe annet enn kjønn.

Jeg ble virkelig skremt av akademikerne som hevder at ”biologisk sett befinner vi oss alle på et spekter av kjønn, der mann og kvinne er ytterpunktene”.  Dette er virkelig en ”skummel ideologi”.  

Hvor mange kjønn mener akademikerne at det finnes?

Dersom dette er ”fakta” – er alle forskere i hele verden enige dette? – uansett land, kultur og religion? Hvis dette medfører riktighet må det ha eksistert til alle tider i de årene mennesker har eksistert.  Det er underlig at dette ikke er nevnt i noen skapelsesberetninger , myter eller eventyr? 

Dersom det er uenighet i forskerverdenen, så er påstandene i Klassekampen 28.12 kun en teori. Teorier må kunne diskuteres og etterprøves. 

Jan Elisabeth Lindvik skriver bl.a. …”Så vidt jeg vet har ingen, verken Gjevjon eller andre, copyright på begrepet kvinne. Opphavsretten til begrepet stammer lenger tilbake enn Adam og Eva, men jeg er ingen språk-eller religionsforsker.  Det samme begrepet finnes i alle religioner, myter og sagn. Begrepet blir brukt over hele verdenen uavhengig av språk, kultur eller religion og gir en allmenn forståelse av at en kvinne har eggstokker, livmor, kan føde barn og har bryster som kan gi melk til barnet sitt.

Jenter og gutter skal få lov å utvikle seg i forhold til hvem de er. Har en gutt lyst til å gå i kjole og ha langt hår – så er det ok. Har en jente lyst til å ha kort hår og gå i bukser så må det også være greit. Det endrer ikke noe på deres kjønn, bare kjønnsuttrykket.’’

Så, Jan Elisabeth – hvorfor ikke bare kle seg i kjole og fortsatte kalle seg Jan? Hvorfor må du bruke Elisabeth?

Hilsen kvinne i bukser og kort hår.