Photo: Courtesy of See Red Women’s Workshop
Det er ingen feminister som ser kvinner som en trussel.
De som kaller seg feminister og som ser på kvinnegrupper som slåss eksklusivt for kvinners rettigheter som en trussel, er wannabe-feminister. Feminister ser at selv om ikke alle måter å kjempe på, er like gode, så er det kvinner som gjør sitt beste for seg selv og hverandre som går i kamp. Selv om vi er uenige i saker og ofte også i hvordan sakene fremmes, så ser feministiske øyne at vi alle bærer frem argumenter, kjemper en høyst virkelig kamp, streber etter frihet og respekt og felles forsøker å bedre kvinners vilkår i en global verden blant menn. Radikalfeminister er frontkjempere i kvinnekamp. Og feminister ser ikke andre kvinner som fiender, selv ikke når feighet og unnfallenhet fører til svik. Kvinner er aldri feministers fiender. Det er det menn som er.
Den dagen kvinner ikke behøver å kjempe mot menn for egen frihet, er den dagen menn er reist på ferie til månen. Da er jorden stille og bygatene trygge. Da kan vi over hele verden gå ut og puste og danse og le uten hemninger.
Foto: Anne Karin Gudmundsen
Det er ingen frie kvinner som er redd feminister. Det er ingen feminister som er redd kvinner.
Det er mange grunner til at kvinner er redd menn, men det som gjør menn til en annerledes trussel mot kvinner enn alt annet, er at et overgrep fra en mann kan komme til å bety at hun blir gravid og livet endres for alltid. Det er ingen tilsvarende trussel mot menn – selv ikke når menn voldtas. Hvis man ikke forstår det, forstår man ikke hva et barn er, hva en kvinnekropp er, hva naturen er, og hva en mann er.
Det fins ingen menn som er kvinner. Kvinner er en kategori som består av forskjellige underkategorier av hunkjønn. Transkvinner er ikke kvinner, av den enkle grunn at de har sædceller, og det er det som gjør at en transkvinne potensielt kan gjøre en kvinne gravid. Om de kastrerer seg eller opererer seg, så er de menn som har kastrert eller operert seg for mer å kunne ligne en kvinne. De er like lite kvinner som kvinner som fjerner livmor og eggstokker er menn.
Det fins ingen feminister som bryr seg om hva andre identifiserer seg som. Feminister bryr seg om kvinners rettigheter. De som mener kjønnsidentifisering og utseende er viktigere enn biologi, glemmer hvem som føder barn og hvorfor det betyr noe. Noen av dem kaller seg inkluderende feminister. Men feminister er ikke inkluderende. Feminister ser med et feministisk blikk på strukturene og institusjonene i menneskenes verden og ser at det over hele kloden er forskjell på kvinner og menn. Feminister slåss for at kvinner skal ha kjønnsbaserte rettigheter.
Det er ingen feminister som hater kvinner, og ingen som ikke er uenig med andre feminister i noe. Feminisme bygger på uenighet og mangfold, og vi ser det samme. Det er hvert enkelt kvinneblikk til sammen som skaper et feministisk fellesskap der noen ser lukkede rom.
Kvinners ulønnede arbeid akkumulerer kapital og støtter opp om de patriarkalske strukturene. Kvinners lønnsarbeid bærer hele verdensøkonomien gjennom kvinners handel. Feminister ser det. Og sier det. Og forfølges i store deler av verden.
Det står ingen kamp mellom kvinner og transfolk. Kvinners kamp er retten til å definere egen virkelighet, retten til å bestemme egen fremtid, retten til et liv i frihet og fred, retten til likeverd og retten til sine egne fortellinger. Transfolks kamp må de selv fortelle om, og kanskje ligner den kvinners kamp, og da er et interessant spørsmål hvordan halve menneskeheten kom til å kjempe en kamp som ligner minoriteters kamper. Feminister ser at kvinner ikke blir hørt, ikke blir respektert og ikke blir sett på som likeverdig med menn. Det handler ikke om minoritetskamp. Det handler om kvinnekamp. Og det er ikke samme kamp.