Kvinners stemmer, Se

Transideologi, neoliberalisme og voldtektskultur

Renee Gerlich – Brisbane – Oktober 2019

(Oversettelse Christina Ellingsen)

Renee Gerlich, independent NZ feminist writer and artist from Wellington Presented on 12 October 2019, “Transgenderism, neoliberalism and rape culture”.

Jeg har prøvd å snakke om dette temaet i fire år i New Zealand, men på grunn av ondsinnet og vedvarende sensur og svartmaling, har jeg ikke fått mulighet til å snakke åpent om temaet ennå. Så takk til Anna, og alle talerene, for at dere inviterte meg hit og for at dere har gitt meg rom.

Fordi mange fremdeles tror at spredningen av transideologi representerer en ufarlig kjepphest, en fase eller et problem begrenset til ungdomskultur eller sosiale medier, har jeg valgt å snakke om den bredere konteksten og forholdene som har tillatt denne ideologien å ta tak. Transideologi er en predatoriær og autoritær neoliberalistisk ideologi, og en som ikke kunne slått rot utenfor en kontekst av voldtektskultur. Jeg vil gjøre dette så tydelig jeg kan på ti minutter.

Det første poenget som må trekkes frem i forbindelse med neoliberalisme, er at det i utgangspunktet er synonymt med globalisering og med korporatisering. Det er ikke bare en mangelfull økonomisk politikk. Det er et korporat tilbakeslag mot den politiske venstresiden og et verktøy for kolonisering.

I det nittende og det tjuende århundre kunne vi se oppblomstringen av en sterk politisk venstreside, urfolks renessansebevegelser, arbeiderforeninger, vellykkede uavhengighetskamper som satte ut kolonisatorer, anti-krigsprotest og kvinners rettighetsbevegelser.

På 1980-tallet kom Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet med et tilsvar til denne oppblomstringen. De vedtok politikk som ville reversere fremdriften disse bevegelsene hadde utført. De begynte å dele ut økonomiske lån til myndigheter under forutsetning om at de utfører det som eufemistisk kalles «strukturell tilpasning», til multinasjonale selskapers fordel. «Strukturell tilpasning» er et begrep å tenke på i forhold til denne problemstillingen.

Denne strukturelle justeringen har tre grunnleggende komponenter. For det første har regjeringer måttet gjøre naturressurser, land og offentlig infrastruktur tilgjengelig for kjøp av utenlandske selskaper. For det andre er de tvunget til å redusere de offentlige utgiftene til helse, utdanning, velferd og sosiale tjenester drastisk. Til slutt må forskrifter og juridisk beskyttelse som begrenser bedriftsøkonomi, som lover som beskytter arbeidstakere mot utnyttelse, fjernes. Dette er neoliberalisme: kommodifisering av naturen, og fjerning og definansiering av sosiale tjenester, som ble presset frem i forberedelse for de multinasjonale selskapers tidsalder.

Neoliberalismen, og dens såkalte strukturelle tilpasninger, er pakket med retorikk om frihet. Historien er at et såkalt «fritt» marked der arbeidsgivere i den private sektoren står overfor minimale hindringer for profittering, fremmer jobb- og mulighetsskaping, og en «drypp» -effekt, som gradvis styrker den egenproduserte personen eller den ansatte, og «valgfrihet» for forbrukere.

I sin bok Sjokkdoktrinen påpeker Naomi Klein at mennesker – spesielt mennesker som har kjempet århundrer for frihet – faktisk ikke tar slike reformasjoner liggende. Så sammen med propaganda, har katastrofe-forhold vært avgjørende for å innføre neoliberalisme over hele verden. Derfor kaller Klein neoliberalisme «katastrofe-kapitalisme.» Strukturell tilpasning følger ofte en unntakstilstand – en naturkatastrofe, eller en militær invasjon eller kupp.

Multinasjonale selskaper og profittere innen agribusiness og turisme flytter inn og drar fordeler. Og fordi kvinner blir gjort spesielt utsatt når land blir solgt og forringet, livsstilen blir tilintetgjort, lønningene synker, og det er vanskeligere å få tilgang til velferd og helse, er prostitusjon en av de næringene som har tjent mest på neoliberalisering. Den globale sexhandelslobbyen er ekstremt sterk for øyeblikket, og selvfølgelig i et neoliberalt klima selger det oss ideen om at prostitusjon er legitim virksomhet, og at halliker bare er jobbskapere i en bransje vi nå skal kalle “sexarbeid ” og oppfatte som å være myndiggjørende for kvinner som individer, mens vi skal se bort fra faktorene fattigdom, tyveri av landeområder, sexisme og voldtekt.

Kombiner dette med turisme og internett, så har du enorme næringer innen sexturisme, menneskehandel og pornografi. Én av ti nettsteder er pornosider. Bransjen er mer verdt enn de samlede inntektene fra de ti beste teknologiselskapene. For å oppmuntre til forbruk av porno blir porno også normalisert gjennom mainstream media. Alt dette gir et klima av mannlig seksuell rett, voldtekt og krenkelse, objektifisering, kroppshat, dissosiasjon, dysfori og anoreksi.

Dette er katastrofe-forholdene som transideologi utnytter, og som gjør det mulig for hele befolkninger å kjøpe ideen om at, ikke bare kan kvinner kjøpes og selges som produkter, men kvinnelighet i seg selv er en vare som menn bør ha en rett til. Transideologi er en neoliberal ideologi som behandler det naturlige faktum av biologisk kjønn som om det er noe som kan pløyes over og erstattes med profitable avlinger av kjønnsidentitet. Det er bemyndigende for individet å avvise biologisk kjønn og erstatte dette med et skreddersydd kjønn som uttrykker ens egen essensielle smak, som klærne og skoene dine er ment å gjøre, og til og med bilen din, skjermbeskytteren på mobiltelefonen din og tannbørsten din.


Det tankeløse mantraet «transkvinner er kvinner» innbefatter både ideologien og holdningene til transideologi, og den neoliberale tidsånden, i tre ord. Det innebærer ødeleggelse av naturen, biologien, av våre egne kropper – inkludert gjennom de radikale masektomiene som i økende grad blir utført på tenåringsjenter, hovedsakelig lesbiske. Det er basert på kommodifisering av kvinner, og fører til at juridisk beskyttelse og sosiale støtteordninger som er utpekt for kvinner og basert på kjønn fjernes. Mantraet brukes som en trussel – fordi hvis du ikke godtar det, er du hatefull – menn koloniserer kvinners hardt vunne områder, organisasjoner, bevegelser og krisesentre, samt lesbisk kultur.

Dette mantraet får også som funksjon å konsolidere domestiseringen av hele den politiske venstresiden – fredsgrupper, fagforeninger, sosialistiske organisasjoner – og assimilere dem med etablisementet når de forplikter seg til og prioritere transideologisk mytologi,til å utstøte feminister og uavhengige, kritiske tenkere fra sine rekker og til å bygge sterkere bånd til de liberale politiske partiene og de sterke pengekreftene som også fremmer kjønnsidentitet og finansiering av Pride Parader.

På denne måten er løgnen om at «transkvinner er kvinner» det neoliberale svaret på myten om gjenoppstandelsen i den katolske kirken. Det er den ene vanvittige tingen du må akseptere, nå til dags, for å demonstrere at til tross for alt annet du tror på eller jobber for, så er du villig til å overgi dine kritiske fakulteter og underkaste deg makt og gruppetenkning.

Folk ville aldri kjøpe ideene om at “menn kan bli gravide,” eller at en “lesbisk kan ha en penis”, utenom katastrofe-forholdene som vi feminister kaller voldtektskultur – forholdene som tilrettelegger for menns seksuelle rettigheter; at en kvinne blir voldtatt, et sted i verden, hvert sekund av dagen; normalisering av porno, objektifisering, dysfori, kroppshat.

I en kultur som hedret kvinner, ivaretar barn og som er forankret i den naturlige verden, ville spredningen av transideologi ikke kunne oppstå.

Voltaires berømte advarsel om at «De som kan få deg til å tro på absurditeter, kan få deg til å begå grusomheter» er også relevant. Til tross for alle disse storskala pop-up sosiale bevegelsene som oppstår i hele Vesten for øyeblikket, er det faktisk et farlig og truende klima vi lever i – et klima der absurditetene i transideologi promoteres så bredt, samtidig som de forårsaker så alvorlig skade , men er tabu å stille spørsmål ved. Kvinner som uttaler seg nå står overfor utestengelser og mister levebrød, som følge av handlinger utført av de samme menneskene som for tiden blir med i massebevegelser som hevder å kjempe for planeten og sosial rettferdighet.

Likevel, som Audre Lorde kjent sa: «Tausheten din vil ikke beskytte deg.» Så til kvinner der ute som biter seg i tungen for å holde seg trygge, sier jeg: vi lever i en tid med økende autoritære forhold, og transideologi er et middel for dette. Du må finne søstrene dine. Dette er tiden for å snakke sannhet der du kan, til tross for de som vil snu seg i mot deg eller nekte å deg solidaritet – og finne søstrene dine. Vi er her, vi helbreder og finner stemmene våre sammen, og vi vil ha deg blant oss.

Renee Gerlich er forfatter og aktivist.

Se

Kolonisering av kvinnekropp

Heather Brunskell-Evans er filosof og forfatter som analyserer sammenhengene mellom prostitusjon, pornografi, surrogati og transideologi.

Hun har sammen med Michele Moore, tidligere redaktør for journalen Disability & Society, skrevet boken Inventing transgender children and young people (Unabrigded, 2019).

I denne videoen for Campaign against Sex-Robots diskuterer hun hvordan transideologi kan forstås som en form for kolonisering, eller overtakelse, over kvinnekroppen. Hun bruker Janice Raymond’s metaforer om «imperie» og «kolonisering» av kvinnekropp i forbindelse med transeksualisme, og anvender dette på en diskusjon om sex-roboter.

Heather Brunskell-Evans kommenterer:
Det ironiske og unike med transideologi, er at denne formen for menns kolonisering, appropriasjon og eierskap over kvinners kropper, utføres ved å benekte kvinners kroppslige virkelighet.

Rettighetsparadoks

Når samfunnets demokratiske mekanismer utnyttes for å materialisere en ide om at «hunkjønn» defineres via en kjønnet sjel , fremfor biologiske, materielle og kroppslige realiteter, er det man ser at demokratiske prosesser utnyttes på måter som gir menn eierskap og definisjonsmakt over kvinner.

Denne utnyttelsen av eksisterende demokratiske mekanismer og rettighetsarbeid for å annullere fremskritt, er både ironisk og karakteristisk for transideologi og aktivisme. Vi ser det skjer med både kvinners rettigheter, med LHB og med anti-rasistisk arbeid.

Ved å implementere et transideologisk prinsipp om at kropp er et tilfeldig tilbehør som defineres fra immaterielle «essenser», og at det er disse «essensene» som skal være gjenstand for rettigheter, ikke mennesker av kjøtt og blod, oppstår det rettighetsparadokser.

Noen eksempler på rettighetsparadokser: homofobisk LHBT-aktivisme, transfobisk transaktivisme, misogynistisk feminisme, rasistisk anti-rasisme. Menneskerettighetsarbeid som retter seg mot immaterielle «essenser» fremfor mennesket som en materiell virkelighet, fører til anti-menneskerettighetsarbeid.

Hør, Kvinners stemmer, Les

Kjønn og Profitt

Som feminister støtter vi mangfold, men ikke på bekostning av kvinners tilkjempa rettigheter. Vi støtter kampen for frigjøring for personer som opplever at de ikke passer inn i stereotype kjønnsnormer. Men spørsmålet er: Hvilken veg fører til frigjøring? Undersøkelser viser at et flertall av dem som opplevde å ha feil kjønn i barndommen, og som ikke har fått medisinsk behandling for å endre kjønn, likevel er fornøyd med det kjønnet de ble tildelt ved fødselen når de blir voksne.

Skjønnhetstyranni og kynisk industri

Bevegelsen for å oppheve biologisk kjønn som kategori har sterke økonomiske krefter i ryggen. Kravet til økt profitt driver kapitalen til å ekspandere inn på stadig nye områder og har de siste åra gjort kroppen til ei slagmark.  Det har gjennom mange år utvikla seg et «skjønnhetstyranni», som fører til at særlig kvinner som er usikre på seg sjøl, føler behov for plastisk kirurgi. Den store økningen i antallet barn og unge som føler at de er i «feil kropp», er et voksende nytt marked for kapitalsterke interesser i legemiddelindustri og plastisk- kirurgiske klinikker. Unge mennesker som ønsker hormonbehandling fra de er 12-16 år gamle og flere plastiske operasjoner som ledd i det som i nytalen blir kalt «kjønnsbekreftende behandling», er gull verdt for disse kapitalinteressene.  De vakre orda om mangfold dekker over at dette er en kynisk industri som spekulerer i barn og unges følelser av annerledeshet og utenforskap.

Bli seg selv eller miste seg selv?

Stortinget har vedtatt skifte av juridisk kjønn som en rettighet. Når Helsedirektoratet nå vil gjøre det enklere å få tilgang til medisinsk behandling for å endre kjønnskarakteristika trass i sterke motargumenter fra tunge fagmiljøer (bl. a. Folkehelseinstituttet), tar de ikke på alvor advarslene som har kommet fra land som har hatt en mer liberal praksis enn Norge. I f.eks. Sverige og England har det vist seg at en del av dem som har gjennomført denne typen behandling, angrer på valget de tok og ønsker hjelp til å reversere prosessen. Men de fleste inngrepene er irreversible, slik at mange av dem aldri kan få tilbake den kroppen de hadde før behandlinga startet. Den medisinske behandlinga som skulle hjelpe dem til å bli seg sjøl, førte i stedet til at de mista seg sjøl.

Medisinsk behandling for kjønnsinkongruens kan føre til sterilitet, og langvarig hormonbehandling øker dessuten risikoen for flere alvorlige sjukdommer. Få tenåringer har forutsetninger for å vurdere de alvorlige konsekvensene av valget om å «skifte kjønn» ved å gjennomgå livslang kjønnskorrigerende behandling.  Dette valget er nok riktig for noen få, men det ser ut til å ha blitt en trend som påvirker mange unge. Vi viser til kronikken «Helsedirektoratet kommer med uforsvarlige retningslinjer for kjønnsinkongruens» i Aftenposten 21. juli, der det framgår at ca 200 barn og unge nå søker helsehjelp for kjønnsinkongruens i Norge årlig. Den største økningen har kommet blant jenter som føler at de egentlig er gutter.

Problemet er, slik vi ser det, at kjønnsbåsene har blitt for trange, ikke at det er noe feil med kroppen til de som opplever kjønnsinkongruens. Mange jenter som opplever dette, viser seg seinere å identifisere seg som lesbiske.

Skeive interesser vs kvinnebevegelsen


LeDa var tidligere ei aktivitetsgruppe under FRI Oslo/Akershus, men gikk ut av FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) i februar i år etter at et klart flertall på årsmøtet vårt stemte for det. Bakgrunnen for dette er at vi de fire siste åra har forsøkt å endre FRIs politiske plattform ved å levere endringsforslag til årsmøtene i FRI O/A og ved å stille kandidater til delegatvalget til Landsmøtet. Vi har ønsket å endre vedtaka om å forkaste Sexkjøpsloven og å liberalisere eggdonasjon og surrogati, uten å lykkes. Disse erfaringene har vist oss at kvinnebevegelsen og den såkalt skeive bevegelsen ikke alltid har felles interesser, noe LeDa har tatt konsekvensen av. LeDa har imidlertid ikke gjort noe vedtak når det gjelder kjønn og kjønnsinkongruens, så dette innlegget uttrykker underskrivernes mening i saken. Undertegnede er nåværende og tidligere styremedlemmer i den uavhengige gruppa Lesber i dagslys (LeDa). 

Business

Contrary to popular traditional lorem ipsum is not simply random text

It is a long established fact that a reader will be distracted by the readable content of a page when looking at its layout. The point of using Lorem Ipsum is that it has a more-or-less normal distribution of letters, as opposed to using ‘Content here, content here’, making it look like readable English.

Social

Simply popular belief tradition contrary lorem ipsum is not random text

It is a long established fact that a reader will be distracted by the readable content of a page when looking at its layout. The point of using lorem Ipsum is that it has a more-or-less normal distribution of letters, as opposed to using content here, content here, making it look like readable English.

Non Profit

Popular contrary to traditional lorem ipsum is not simply random text

It is a long established fact that a reader will be distracted by the readable content of a page when looking at its layout. The point of using lorem Ipsum is that it has a more-or-less normal distribution of letters, as opposed to using content here, content here, making it look like readable English.

Consultant

Popular belief to contrary lorem ipsum is not simply random text

It is a long established fact that a reader will be distracted by the readable content of a page when looking at its layout. The point of using Lorem Ipsum is that it has a more-or-less normal distribution of letters, as opposed to using ‘Content here, content here’, making it look like readable English.

Excepteur sint occaecat cupida tat non proident, sunt in.

blog4
Menneskerettigheter

Do women count in Norway? No.

Norway introduced self-declaration of sex (not gender) in 2016. The stated purpose of this, was to specifically allow people to be legally recognized as their preferred sex (not gender) WITHOUT having to undergo or plan to undergo ANY consultations or changes. Specifically, in order to score points on the IGLA «sexual rights» list, which list how well countries are implementing the Yogyakarta Principles, self-declaration of sex was allowed specifically so that people could maintain their bodies. Which means, in Norway, fully intact males can register themselves as female for any or no reason. 

The same is also true for females, of course. And why would this be a problem? There can’t be that many people who wish to have a national insurance number that reflect their subjective experience of their sex? Why would it matter? 

Statistics that reflect the reality of women’s situation

States who have signed the UN convention  for the elimination of all forms of discrimination and violence against women (CEDAW) have an obligation to keep statistics that reflect the reality of women’s situation. One of the aspects of women’s situation that states keep track of, is rape. The Norwegian police academy annually publish the report «Rape in Norway», based on the data pulled from the national insurance numbers of those reported for rape, and of their victims. 

Whereas the bias introduced by males being registered as female (and vica versa) would be small in most statistics, one can expect statistics which are already based on small samples to be affected more seriously. 

Increase in number of women reported for rape

One example of this is women who are reported for rape. In the year following self-declaration of sex, the number of women reported for rape increased from a steady 12 pr year, to 41. This increase is partly explained by a change in the definition of rape (15 of the cases are explained to be due to this change). But, considering the radical change self-declaration represents to the variable «sex», which was specifically implemented in order for people to retain their bodies fully intact, could it be possible that some of the increase in the number of women reported for rape was related to the increase of male-bodied «females» ? 

In any case, how was this radical change in the variable «sex» met by statisticians and in order to meet the criteria set out in CEDAW? CEDAW specifies that sex is «the physiological property that distinguish men from women».

Is it still possible to distinguish men from women on the basis of sex after a country has implemented self-declaration of SEX?

Is it possible to confirm or deny that male-bodied people are included in the category «women reported for rape»?  

I asked the statisticians in charge of the report:

Is it possible to check if someone has changed their registered sex? Is it technically possible to distinguish gender identity from sex in the variable called «sex»?

The answer was no. 

It is not technically possible to process the data in ways that can distinguish «sex» from «gender idenitity».

the variable «sex» refers to both and neither

Without the technical possibility to distinguish between sex and gender identity, the variable «sex» refers to both and neither.

Signatory states of UN CEDAW have made an obligation to emliminate all forms of discrimination against women. One of the key methods to do this, is to produce statistics which reflect women’s situation. Women are defined by UN conventions as a sex-class, not as a gender-class. A variable called «sex» which does not distinguish between «sex» or «gender-identity», fails to meet criteria set by UN conventions.

WTF

The statistician did not seem to understand that self-declaration even existed. Also illuminating: they thought «trans women» meant «women who wish to be percieved as men» (!!!!!)

I do not blame them for misunderstanding the term. There was no risk assessments made *whatsoever* before the Norwegian government decided to implement self-declaration of sex. If there had been, the government might have realized just how poorly people’s grasp of gender identity politics really is.

They might also have realized the entire concept of self-declaration of sex is in breech with women’s existing sex-based rights. 

Random Yogyakarta Principles deemed more important that existing UN conventions

The Norwegian government considers the random «yogyakarta principles», more important than the *existing rights* of half their country’s population. 

The report «Rape in Norway 2017» made sure to track the changes to the categorization of certain kinds of sex-acts. But no-one thought to track the effects of the changes made to the entire variable «sex» ? 

Gender identity politics is such an epic clusterfuck of misogyny. Women do not count, literally,  to the politicians and people supporting this ideology.

Hør, Kvinners stemmer

Religiøse handlinger vs kjønnsidentiet i straffeloven

Regjeringen foreslår å inkludere «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk» som diskrimineringsgrunnlag i en rekke bestemmelser i straffeloven. (2)

Forslaget er kontroversielt, fordi kjønnsidentiet er pr definisjon en subjektiv oppfattelse av noe, i motsetning til en objektiv eller målbar egenskap.

Blasfemiparagrafen ble fjernet i 2015, blant annet med argumenter som dette: 

«Med «trosbekjennelse» menes religiøse trossannheter og alt som anses religiøst hellig eller dyrebart innen det aktuelle religionssamfunn. Det spesielle ved dette er at det er den troendes følelser som blir styrende for hvorvidt en handling skal være straffbar eller ikke.» (1) 

Samtidig kommenterer komiteen medholdet for å fremdeles inkludere tro i hatparagrafen med dette:

“Komiteen viser til at det i medhold av andre bestemmelser fortsatt vil være straffbart å utsette noen for hat og forfølgelse på grunn av deres tro, og 68 Innst. O. nr. 73 – 2008–2009 det vil fortsatt være straffbart å krenke religiøse handlinger ved for eksempel å avbryte eller forstyrre en gudstjeneste.”

For å sammenligne med kjønnsidentitet: man kan argumentere for at det er usaklig å inkludere kjønnsidentitet i straffeloven, fordi kjønnsidentitet pr definisjon er en subjektiv oppfattelse/tro, og “slike følelser kan ikke legge føringer for hva som er straffbart eller ikke”. Dette var jo argumentet som fjernet blasfemi-.paragrafen.

Men om man anser kjønnsidentitet som «en religiøs handling«, ville det vært naturlig å inkludere den i paragrafen.

Spørsmålet blir da –

Kan det å ha en subjektiv oppfattelse av kroppens organer sammenlignes med en religiøs handling? Kan “feilkjønning” ansees som å krenke en religiøs handling?

(1)https://lovdata.no/pro/static/REPFOR/repfor-201415-059.pdf

(2)https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/foreslar-strafferettslig-diskrimineringsvern-for-transpersoner/id2696587/