Hunkjønn, Kvinners stemmer, Menneskerettigheter

Når høyrekreftene feirer Pride

Foto: Line Hødnebø/NRK, skjermdump 

Det er ikke noe nytt at problemer oppstår når minoriteter prøver å endre grunnleggende strukturer i måten majoriteten organiserer samfunn på. Selvsagt har transfolk behov for både aksept og rettigheter som transfolk. Det er når transkvinner fortrenger kvinner gjennom «den sterkestes rett», at konfliktene oppstår. Det farlige er at her åpnes det for at alle som forakter annerledeshet slår seg sammen med alle som forakter kvinner og roper i kor om å lemleste og drepe og utestenge, uansett hvilke kategori kvinner det er snakk om. 

Kvinner og transkvinner hadde ingen problem seg imellom før transaktivisme rullet inn via den delen av homobevegelsen som hadde null bevissthet i forhold til feminisme og kvinnesak. Og når aggresjon får politisk støtte i et samfunn, gjennom at alle som føler seg som offer, får noe å rette raseriet mot, kan det fort komme ut av kontroll. Så lenge offerrollen løftes som prisverdig og deltagelse blir et karrierevalg, vil det ikke hjelpe med mer penger til flere interesseorganisasjoner under samme paraply. Det må finnes løsninger der konsensus i samfunnet er mulig å oppnå, og da kan vi begynne med å gi penger der løsninger kan skapes og ikke der motsetningene økes. Å fortrenge kvinner fra egne rom, fra sport og fra beskyttelse i lovverket, er ikke veien å gå for at homser og transfolk skal få det bedre. Det har alltid vært noen få som har hatt interesse av å splitte interessegrupper gjennom å skape underkategorier og motsetninger. Når en hel regjering fra høyresiden i politikk, samt økonomiske aktører som DnB, seiler under samme flagg som «en liten sårbar gruppe», så må det være lov å stille spørsmål om hva dette handler om når kvinnesakskvinner blir utpekt som en hovedfiende. 

Kanskje Pride må endres for å ta tilbake 27. juni-feiringen mens homofile ennå har plass i paradene. Og kanskje er Pride blitt noe helt annet enn det var. Det var kjønnsroller og forakt for homofil kjærlighet vi sammen skulle bekjempe, ikke kjønn og kvinners rettigheter. Hvorfor frigjøring fra kjønnsroller ikke lenger er en felles kamp for transfolk og kvinner, må transfolk svare på. For oss ser det regressivt ut å tillegge kjønn performative roller, og vi ville gjerne fjernet ideen om kjønnsuttrykk. Men der har Høyre-siden for mye å tape, så nå feirer selv statsministeren fra Høyre Pride med brask og bram, mens Lesbiske feminister har takket for seg. 

Lesbiske Feminister Norge

Kvinners stemmer, Menneskerettigheter, Redaksjonen

Shinigami spies

WHRC- tecnologies har utviklet en app som gjør at man kan se hvem som bruker shinigami eyes.

I går publiserte matriarken.no er artikkel der den en kjent aviskommentator i Aftenposten, Anki Gerhardsen ble hengt ut som transfob på nettet fordi hun mente at likestillingsombudet feilaktig hadde stemplet kvinner som transfobiske. Ikke lenge etter lyste Gerhardsens navn i rødt på skjermen. Hun var merket med rødt av transaktivister gjennom applikasjonen Shinigami eye, som betyr «dødens øye» på japansk. Les artikkelen her

Leder for WHRC Norge Christina Ellingsen forteller at appen er utviklet med støtte fra EU da programvaren Shinigami Eye bryter med EUs personvernlovgivning innen GDPR. Appen kan spore de som bruker Shinigami eyes appen.

Shinigami spies-appen kan lastes ned på matriarken.no fra i morgen av. 

Menneskerettigheter, WHRC

Informert Samtykke i Norge

Informert samtykke i Norge

I Norge er det foreldre som gir samtykke til medisinske inngrep på barn. Dette er også hovedregelen for barn med kjønnsinkongruens. Men det er gjort flere unntak fra denne regelen i forbindelse med kjønnsinkongruens hos barn. 

I Nasjonal retningslinje for behandling av kjønnsinkongruens er det gjort to unntak fra regelen om samtykke:

“Fra hovedregelen om foreldres rett til informasjon er det gjort to unntak:

  • Helsepersonellet skal etter bestemmelsens andre ledd ikke informere foreldrene til pasienter mellom 12 og 16 år, hvis pasienten ikke ønsker det av grunner som bør respekteres. Slike grunner kan være motsetningsforhold mellom barn og foreldre, eller der barnet har grunn til å frykte sterke represalier eller fordømmelse dersom foreldrene blir kjent med at barnet har oppsøkt helsehjelp. Helsepersonell kan allikevel ikke unnlate å informere foreldrene om alvorlige psykiske lidelser, fare for selvskading, redusert utvikling, omgang med ulovlige rusmidler eller større fysiske skader.
  • Etter bestemmelsens tredje ledd skal informasjon ikke gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret, uavhengig av pasientens eller brukerens alder dersom tungtveiende hensyn til pasienten eller brukeren taler mot det. Dette er en snever unntaksregel som kun skal benyttes dersom «tungtveiende hensyn til pasienten taler imot å dele informasjonen. »

Av forarbeidene fremgår det at en alvorlig omsorgssviktsituasjon eller annen situasjon med alvorlig uro eller belastning, for eksempel knyttet til kjønnsidentitet, seksualitet eller psykososiale forhold er eksempler på slike tungtveiende hensyn.”

Selv om det vanligvis ikke er aktuelt at barn mellom 12-16 selv kan gi samtykke – for eksempel til bruk av pubertetsblokkere – åpner de nye retningslinjene for at barn allikevel kan det:

” Dersom unntaksreglene om å unnta informasjon fra foreldre anvendes, kan barn mellom 12 og 16 år selv samtykke til helsehjelp. Barn under 12 år vil ikke kunne samtykke til helsehjelp, selv om vilkåret for å unnta informasjon fra foreldre er oppfylt.” 

Det står videre at behandlere må vurdere om barnevernet burde kontaktes, om disse unntakene gjelder:

“I tilfeller der det ikke er tilrådelig å informere pasientens foreldre, må det vurderes om det foreligger opplysningsplikt til barnevernet. Dersom det foreligger opplysningsplikt til barnevernet skal opplysningene videreformidles uavhengig om barnet samtykker eller ikke, slik at barnevernet kan undersøke saken og sørge for at barnets interesser ivaretas, jf. helsepersonelloven § 3-4 (lovdata.no).”

Retningslinjene er lagt opp til å møte kravene i Yogyakarta-prinsippene. Disse kontroversielle prinsippene har blitt tatt i bruk i Norge og presenteres av helsedirektoratet som om de er offisielle menneskerettighetsprinsipper, til tross for at de ikke er godtatt av FN. Blant prinsippene finner vi krav om at staten skal gå til sak mot foreldre som ikke gir samtykke til medisinske inngrep på barn med kjønnsinkongruens. 

Dette er kontroversielt fordi de medisinske inngrepene det er snakk om har svakt kunnskapsgrunnlag og er å regne som eksperimentelle. 

Pål Surén og Birgitte Wirum Sand ved Folkehelseinstituttet har henvist til en nylig juridisk vurdering i UK og har bemerket:

“I den norske retningslinjen erkjennes det at det vitenskapelige grunnlaget er svakt, men anbefalingene forsvares likevel med at klinikere sitter på mye erfaringsbasert kunnskap.

Denne tankegangen ble avvist av den britiske domstolen, som mente behandlingen er å anse som eksperimentell: «This means it is, in our view, properly described as experimental treatment.»”

I den britiske saken Bell v Tavistock tok Keira Bell behandlingssenteret Tavistock & Newport til høyesterett for å få en vurdering av det juridiske grunnlaget om at barn gir samtykke til pubertetsblokkere. Retten fant at det er” høyst usannsynlig” og” tvilsomt” at mindreårige kan forstå omfanget av konsekvenser og risiko forbundet med pubertetsblokkere. Den nasjonale helsetjenesten avsluttet umiddelbart all bruk av blokkere på mindreårige, og stanset umiddelbart alle nye henvendelser av barn og mindreårige til klinikken. 

I Norge har ansatte ved Nasjonal Behandlingsenter for pasienter med kjønnsinkongruens og Folkehelseinstituttet kritisert de Nasjonale retningslinjene for å inneholde anbefalinger som bryter med helseloven. 

Norges eldste pasientorganisasjon for transseksuelle HBRS har kraftig kritisert den politiske prosessen bak utformingen av retningslinjene, som de kalte en “skinnprosess”. 

Norske leger og biologer har også kritisert håndteringen av kjønnsinkongruens i norsk helsevesen, hvor de varsler om med at forvirringen rundt definisjonen av kjønn og av hva som er fysisk mulig å oppnå medisinsk kan føre til en “medisinsk-etisk skandale”. 

Menneskerettigheter, WHRC

Likestillingsombudet avviser kvinners krav om kjønnsbaserte rettigheter

I en post på Facebook nylig, delte Likestillings- og diskrimineringsombudet en sak fra Stavanger Aftenblad hvor Sultan Hadaddeen ble nektet å bruke dametoalettet på en restaurant i Stavanger. Sultan Hadaddeen er transkvinne, og ble nektet å bruke dametoalettet etter at flere kvinnelige gjester hadde klaget til personalet.

– Transkvinner er kvinner og bør få bruke toalettet de ønsker, uttaler ombud Hanne Bjurstrøm i artikkelen, en uttalelse som får motstand i sosiale medier.

Likestillings- og diskrimineringsombudet måtet tåle sterk kritikk etter uttalelsen. Hvorfor stiller ombudet seg bak èn part, spurte flere debattanter, som etterlyste et større vern for kvinner.

– – Dette er sexisme, og er diskriminering basert på kjønn. Dere svarer ikke en gang på spørsmålet jeg og mange kvinner har stilt. Jeg spurte hvorfor de kvinnene som ga uttrykk for at det er ubehagelig å måtte dele intime rom med hanner – tisse og bæsje, sikkert, men også bytte bind, vaske menskopp, være morgensyk, samle seg under hetetokter – hvorfor ignorerer dere kvinner som ikke vil dele rom med hanner? Dette er trivialisering av kvinners kjønnsbaserte rettigheter, og dere gjør det klart at dere ignorerer dem til fordel for kvinner som har det biologiske kjønnet “hann”. Hvordan fikk vi et likestillingsombudet som aktivt diskriminerer mot kvinner, spurte leder Christina Ellingsen i Women’s Human Rights Campaign (WHRC).

– Vi er et ombud for alle kvinner, også transkvinner. Det er jo heller ikke slik at man deler dobås, kun vasker hender i samme rom. Så vidt vi vet, har det vært transkvinner og transmenn i garderobene lenge. Du har sannsynligvis bare ikke visst om det. Hva gjør at du mener det er mindre trygt nå/ikke er trygt? Transkvinner skal sannsynligvis gjøre det samme på do som deg. Tisse eller bæsje. På hvilken måte er det farlig? Vi mener transkvinner kvinner, svarte LDO på kritikken i kommentarfeltet.

En av debattantene parerte med at den samme argumentasjonen kan snus tilbake og brukes som et argument for at transkvinner kan bruke herretoalettet.

Menn skal sannsynligvis gjøre det samme som transkvinner på do. Tisse eller bæsje. På hvilken måte er det farlig?

En annen påpekte det faktum at påstanden om at transkvinner er kvinner nettopp bare er en påstand, og ikke et faktum.

– Dette er mer en definisjonssak da det slett ikke er et faktum. Man har i transbevegelsen brukt mye propaganda i Orwellsk stil for å få aksept for noe som ikke har noe biologisk grunnlag og som endrer forståelsen av språk. Typisk postmoderne språkmanipulasjon. Hvis Bjurstrøm skal ta på alvor det hun selv påstår blir neste skanse at transkvinner krever å delta på lik linje i kvinneidrett, ellers blir det en bekreftelse på at de egentlig ikke er kvinner og derfor utålelig. Jeg utfordrer derfor Bjurstrøm på begrunnelsen for hvorfor transkvinner ER kvinner og om dette er noe objektivt hun kan kreve at andre skal tro på.

Men den begrunnelsen ville ikke Likestillings- og diskrimineringsombudet gi. I stedet parerte ombudet debatten med å nok en gang ta parti for transpersoner.

– Vi er bekymret for at samfunnsdebatten om transpersoners rettigheter gjør det vanskeligere å være transperson. Rettigheter blir ikke mindre av at de deles på flere, svarte LOD.

Noe som er en sannhet med modifikasjoner. Hvis transkvinner skal aksepteres fullt og helt som kvinner, vil det si at personer som er født som menn og som har mannlig biologi, men som føler seg som kvinner, er kvinner. Hva gjenstår da når det gjelder forskjellen på kvinner og menn? En følelse? Hvis kvinner og menn i praksis er like, så har ikke likestillingsombudet lenger noe oppdrag. Kravet om likestilling vil falle bort når kvinner og menn blir like.

Det kan være greit å vite at definisjonen som likestillingsombudet har adoptert, allerede har fått konsekvenser for kvinner i arbeidslivet. Amerikanske Angela Ames gikk til sak mot sin arbeidsgiver, Nationwide Insurance, fordi hun fikk sparken for å ha ammet sitt nyfødte barn i arbeidstiden. Den nybakte moren mente hun var utsatt for diskriminering, siden hun fikk sparken for å amme.

Ames tapte overraskende i begge rettsinstanser. Dommeren viste til loven som sier at menn under visse omstendigheter også kan produsere brystmelk. Dette gjelder transmenn, som er født kvinner og som velger å beholde kjønnsorganene sine. Siden begge kjønn kan produsere brystmelk, mente dommerne at hun ikke hadde vært utsatt for diskriminering, og derfor tapte hun saken.

Denne saken viser at det kan få store konsekvenser for kvinner at definisjonen for hva som er en kvinne, utvides og utvannes.

Lederen i WHRC, Christina Ellingsen, reagerer sterkt på utsagnene fra Likestillingsombudet.

– Det er surrealistisk, men LDO diskriminerer altså kvinner. Selv om kjønnsidentitet har blitt inkludert i lovverkene, slutter ikke kjønn å være en biologisk realitet. Kjønn og kjønnsidentitet er to separate egenskaper, og kvinners rettigheter må være kjønnsbaserte for at de skal gi noen form for mening. Derfor skilles det for eksempel på kjønn og kjønnsidentitet i WHO sin strategiplan for kvinnehelse, hvor det presiseres at data om kjønnsidentitet må innhentes som en separat, underkategorisering av kjønn. Tilsvarende skjer i Storbritannias Census, som henter inn data om befolkningen fra befolkningen. Kjønnsidentitet erstatter ikke biologisk kjønn. Mange ser ut til å være forvirret over kjønn og kjønnsidentitet, inkludert LDO. Denne forvirringen fører til diskriminering mot kvinner, og det er dypt problematisk at det viktigste organet for å sikre kvinners rettsvern ser ut til å lede an i denne diskrimineringen av kvinner. Trenger vi et nytt ombud, spør Ellingsen etter debatten.

Kvinners stemmer, Menneskerettigheter

UK sikrer at kvinner teller i samfunnet

Personer som ønsker å velge kjønn selv har skapt problemer for det statistiske sentralbyrået i England. Nå har høyesterett bestemt at alle skal registreres etter det kjønnet de hadde da de ble født.

Den engelske kvinneorganisasjon Fair Play for Women har vunnet i engelsk høyesterett i saken mot the Office for National Statistics (ONS). ONS tilsvarer det norske Statistisk Sentralbyrå. Retten bestemte at byrået skal registrere biologisk kjønn i den årlige folketellingen og har pålagt ONS å forholde seg til dette. ONS må også betale saksomkostningene for begge parter. 

Saken ble reist av Fair Play for Women da det ble oppdaget at data fra ONS om befolkningen ikke kunne differensiere mellom kjønn og kjønnsidentitet. Når man ikke kan skille mellom kjønn og kjønnsidentitet blir informasjonen ubrukelig til alt som krever kjønnssegregert data. Kjønnssegregert data brukes i utforming av en rekke likestillingstiltak, og er for eksempel et krav i 25% av FNs bærekraftsmål. 

Direktøren for Fair Play for women, Dr Nicola Williams, skriver om kjønn i pressemeldingen: 

– Å være hann eller hunn er en biologisk virkelighet som påvirker alle våre liv. Derfor er det viktig at data som samles inn om kjønn er riktig. Data om kjønn blir korrumpert om ONS blander sammen kjønn med en idé om en følelse – såkalt kjønnsidentitet – under spørsmålet “hvilket kjønn er du?”

Hun er kritisk til at saken i det hele tatt måtte gå så langt som til retten.

– ONS presset videre med denne korttenkte ideen, og mot råd fra eksperter på data og mot advarsler om problemstillinger påpekt av feminister og advokater. Det burde ikke være nødvendig å igangsette offentlig kronerulling og samle inn over £100 000 for å utfordre saken juridisk, som et krisetiltak, bare uker før dagen for folketellingen. Befolkningen må kunne stole på at våre nasjonale statistikkere alltid vil prioritere god data fremfor politisk korrekthet, fortsetter hun.

I stedet for å blande sammen kjønn og kjønnsidentitet i spørreundersøkelsen, må ONS inkludere et valgfritt spørsmål der man kan oppgi om man har en følelse av å være et annet kjønn enn det biologiske kjønnet man er registrert med i fødselsattesten. 

Norge er i dag ikke i stand til å lage kjønnssegregert data fra folkeregistrerte opplysninger. Dette blir kritisert av Christina Ellingsen ved WHRC Norge. 

-I Norge teller ikke kvinner i samfunnet – bokstavelig talt – fordi vi ikke er i stand til å skille mellom biologisk kjønn og kjønnsidentitet i folkeregistrert data. Dette betyr at selv høyst kjønnede fenomener – for eksempel voldtekt – blir statistikkført  uten mulighet til å kunne segregere basert på kjønn. Statens usynliggjøring av biologisk kjønn er diskriminering mot kvinner, og frarøver hele samfunnet vesentlig informasjon. Det burde vært utenkelig at en lovendring blir vedtatt uten konsekvensutredning, slik tilfellet var om loven om juridisk kjønn, sier Ellingsen. 

Mens UK har hatt en bred, offentlig og politisk debatt om kjønn og kjønnsidentitet, har de færreste i Norge engang fått med seg vår egen lov om endring av juridisk kjønn. Enda færre har stilt seg spørsmålet om kjønn eller kjønnsidentitet skal legges til grunn i folketellinger og statistikk. Men temaet er en gjentagende problemstilling både for Women’s Human Rights Campaign Norge, som har bedt politikere igangsette konsekvensutredning av loven om juridisk kjønn blant annet for å sikre at kvinner og jenter teller i statistikk. 

Vår egen lov om endring av juridisk kjønn ble innført uten konsekvensutredning, og uten at institusjoner som bruker personnummer i statistikk eller som grunnlag i avgjørelser ble informert om endringene. 

Hvordan skjedde dette?

I følge den internasjonale organisasjonen for lesbiske og homofile IGLA, ble loven om juridisk kjønn vedtatt i Norge ved å “unngå overdreven pressedekning”, “hekte forslaget på et mer populært forslag”, ved å “adressere ungdomspolitikere” for å gi kampanjen et “beskyttende slør” og for å gi inntrykk av at “forslagene kom innad fra de politiske partiene”. Vi fikk dermed aldri en nyansert politisk diskusjon om temaet kjønn og kjønnsidentitet i Norge. 

Ifølge IGLA klarte ikke UK å “unngå media” like godt som Norge. Dette klarte de ikke fordi kvinner i UK, spesielt kvinnene i Fair Play For Women, trosset trusler og sensur for å sette debatten på agendaen. Engelskmenn har dermed fått en bredere offentlig og politisk debatt enn det vi har hatt i Norge. 

Noen av effektene disse debattene har hatt på politiske prosesser:

  • opprettelsen av en vurdering av de juridiske grunnlaget for mindreåriges samtykkekompetanse for medisinske inngrep
  • Intern vurdering av praksiser ved behandlingssenter for mindreårige med kjønnsdysfori
  • Konsekvensutredning av selvidentifisering av juridisk kjønn
  • Vurdering av undervisningsmateriell om kjønnsidentitet og kjønnsdysfori
  • Høringer om kjønnssegregerte tjenester og rom

I UK har de altså hatt diskusjoner vi ikke har hatt i Norge. Dette har ført til at UK tar helt andre valg enn det vi har tatt (eller har hatt muligheten til å ta) både om juridisk kjønn, seksualundervisning, folketellinger, helsetjenester og barns rettigheter.

For eksempel har UK avvist lov om selvidentifisering av kjønn og de har avsluttet all bruk av pubertetsblokkere på mindreårige, fordi disse praksisene bryter med kvinners og barns menneskerettigheter. 

En av IGLA anbefalinger, og norske aktivisters taktikker for å innføre loven om juridisk kjønn i Norge, var å få ungdomspolitikere å appellere til partienes ønske om å være på rett side av historien. Er partiene så sikre på at de fremdeles vil stå på rett side av historien i årene fremover?   

IGLA recommended good practice
Staff resigning from clinics
BBC Newsnight
Transgendertrend.com 

Judicial review of children’s capacity for informed concent 

Internal review of GIDS

New referrals stopped

Use of puberty blockers stopped

Schools challenged over unscientific material in sexual education

Schools challenged over discrimination against girls

New guidelines for use of educational material provided by external organisations

Genderbread person ban

  

Kvinners stemmer, Menneskerettigheter

Fengslet etter å ha prøvd å forhindre at datteren på 14 år utsettes for en eksperimentell medisinsk behandling som kan ødelegge henne for resten av livet.

Robert Hooglands problemer startet da han skilte seg fra sin ex-kone. Nå er han fengslet etter å ha prøvd å forhindre at datteren på 14 år utsettes for en eksperimentell medisinsk behandling som kan ødelegge henne for resten av livet.

Problemene startet etter at Hoogland og hans kone flyttet fra hverandre. Datteren, som da gikk i 5. klasse, begynte ifølge faren å henge sammen med gutter, og hun havnet stadig i trøbbel. Til slutt ble det satt opp et møte med skolehelsesøsteren ved skolen som datteren gikk på. Men problemene gikk ikke over.

To år senere oppdaget Hoogland at datteren hadde klippet av seg håret og hadde begynt å bruke tupè. Hun hadde forelsket seg i to av lærerne ved skolen, og hadde prøvd å ta livet sitt.

Det var på dette tidspunktet Hoogland oppdaget at skolen hadde vist datteren det han kaller propaganda om seksualitet og kjønnsideologi. I skoleboken fra 7. klasse hadde datteren fått et nytt navn. Det skulle vise seg at skolehelsetjenesten hadde endret navnet til datteren uten å varsle foreldrene. Skolen hadde endret datterens identitet på eget initiativ og etter å ha rådført seg med en psykolog som jobber med kjønnsidentitet, dr. Wallace Wong.

Da Hoogland fulgte datteren sitt til en konsultasjon med Wong, rådet psykologen den unge jenta til å begynne med testosteron. Wong henviste barnet til endokrinologienheten på det lokale sykehuset. I mellomtiden lette Hoogland etter psykiske helseløsninger for å hjelpe datteren. Han mente at hun trengte hjelp for sine psykiske utfordringer. Men allerede ved første besøk ved sykehuset ble behandlingen iverksatt. Barnets mot og 14-åringen selv signerte på et samtykkeskjema, et skjema som eksplisitt uttalte at behandlingen er eksperimentell og at man ikke kjenner de langsiktige virkningene som hormonene har på kroppen.

Hoogland prøvde å motsette seg testosteronbehandlingen, men en advokat for kjønnsidentitet, Barbara Findley, representerte barnet i retten. Dommeren bestemte på sin side at det var i barnets beste at jenta fikk kjønnshormoner som ville gi henne en guttekropp.

Robert Hoogland mener derimot at det er datterens beste å avvente hormonbehandling i tilfelle hun viser seg å være blant de 85 prosent av barna som vokser inn i det kjønnet de er født med, når puberteten er over.

Jeg sitter her som forelder og ser på at et sunt jentebarn blir ødelagt, og det er ingenting jeg kan gjøre annet enn å sitte her på sidelinjen og følge pålegget til dommeren. Jeg kan føye meg etter dommen, eller settes i fengsel, uttalte Hoogland etter rettsaken.

Dommeren mente at fars samtykke var irrelevant. Han gikk så langt som å kreve at foreldrene må bekrefte barnets nye kjønnsidentitet. Hvis Rob Hoogland bryter pålegget og kaller datteren sin en «hun», er det i følge kanadisk lov en straffbar forseelse som går under familiovold, og som kan gi fengsel i opptil fem år.Hvis han ikke gjorde det, ville foreldrene bli implisert av den straffbare forseelsen med familievold.

Etter rettsaken uttalte Hoogland til media at han maner at folk ikke kan endre kjønn, og at store doser med testosteron vil ødelegge datterens helse.

– Hva skjer når boblen eksploderer og villfarelsen tar slutt? Hun kan aldri gå tilbake til å være en jente i den sunne kroppen hun skulle hatt. Disse barna forstår ikke hva de er med på. Hvilken 13-åring tenker fremover på å få familie og barn, spurte han. I følge engelske eksperter kan hormonene føre til sterilitet og økt kreftfare, for å nevne noe.

Denne uken meldte Hoogland seg for politiet etter å ha brutt pålegget for dommeren. – Hva slags far ville jeg vært, om hun om ti år detranser og spør meg om hvorfor jeg ikke gjorde noe for å stanse henne? Hvorfor stakk ingen nakken ut og sto opp for meg, sa han til media før han overga seg til retten.

-Kanskje det å redde barn er en drøm … men jeg tror ikke det, sa Robert Hoogland like før han meldte seg for myndigheten.

Arrestordren ble utstedt av en dommer etter at Hoogland hadde brutt pålegget fra rettsaken. Hooglands forbrytelse er at han har omtalt barnet sitt som «sin datter», og henvist til henne som «hun».

Kvinners stemmer, Menneskerettigheter

Slått ned på åpen gate av transaktivister.

En gruppe transaktivister angrep slo ned Chris Elton på åpen gate da Elton demonstrerte mot at bruken av hormonbehandling av barn som ønsker å “skifte” kjønn.

Han er far til to unge jenter. Han mener det er feil å sette små barn på hormonblokkere, da det per i dag ikke finnes forskning som sier noe om bivirkningene disse kan ha på unger. Sist helg ble han slått ned på åpen gate fordi han prøvde å beskytte barn mot det mange nå mener er et medisinsk eksperiment.

Chris Elston har markert seg som en svært engasjert debattant når det gjelder hormonbehandling av barn og unge som ønsker å “skifte” kjønn. I likhet med mange andre mener Chris Elston at det foreligger alt for lite kunnskap om bivirkningene og ettervirkningene av slike behandlinger. Av den grunn har den kanadiske faren fra Vancouver tatt til gatene for å markere sitt syn på det han mener er en eksperimentell behandling av barn og unge, for å gjøre allmennheten og politikere oppmerksomme på saken. Fredag var han i Montreal for å demonstrere for den samme saken, men da gikk det galt.

– Dad (is) a human male who protects his kids from gender ideology, står det å lese på plakaten som Elston bærer på markeringene sine. Men dette budskapet ble for mye for aktivistene han møtte sist helg. Elston ble angrepet av tre personer på åpen gate, og endte opp på legevakten med brukket arm. Angrepet ble filmet med mobiltelefon, etter at aktivistene hadde fratatt Elston kameraet han bar på kroppen, et såkalt «bodycam».

På ett tidspunkt kastet også en av aktivistene en gul væske mot Elston og kameraten hans, som måtte flykte fra aktivistene. Men om aktivistene trodde de kunne stanse Elston og kampanjen hans, tar de grundig feil.

– Jeg har en hoven leppe og en brukket arm, men det er ingenting mot at barn får hormoner inn i kroppen sin. Barn kan ikke samtykke til hormonbehandling, sa Chris Elston via Twitter etter at han hadde fått sjekket skadene etter overfallet.

Flere medier har omtalt overfallet, som føyer seg inn i rekken av hatefulle angrep på personer som er kritiske til hormonbehandling av barn og unge mennesker.

Elston demonstrerer fredelig med plakater .

– Dad (is) a human male who protects his kids from gender ideology, står det å lese på plakaten som Elston bærer på markeringene sine. Men dette budskapet ble for mye for aktivistene han møtte sist helg. Elston ble angrepet av tre personer på åpen gate, og endte opp på legevakten med brukket arm. Angrepet ble filmet med mobiltelefon, etter at aktivistene hadde fratatt Elston kameraet han bar på kroppen, et såkalt «bodycam».

På ett tidspunkt kastet også en av aktivistene en gul væske mot Elston og kameraten hans, som måtte flykte fra aktivistene. Men om aktivistene trodde de kunne stanse Elston og kampanjen hans, tar de grundig feil.

– Jeg har en hoven leppe og en brukket arm, men det er ingenting mot at barn får hormoner inn i kroppen sin. Barn kan ikke samtykke til hormonbehandling, sa Chris Elston via Twitter etter at han hadde fått sjekket skadene etter overfallet.

Flere medier har omtalt overfallet, som føyer seg inn i rekken av hatefulle angrep på personer som er kritiske til hormonbehandling av barn og unge mennesker.

Chris Elston på legevakten med brukket arm og hoven overleppe.

Menneskerettigheter

Do women count in Norway? No.

Norway introduced self-declaration of sex (not gender) in 2016. The stated purpose of this, was to specifically allow people to be legally recognized as their preferred sex (not gender) WITHOUT having to undergo or plan to undergo ANY consultations or changes. Specifically, in order to score points on the IGLA “sexual rights” list, which list how well countries are implementing the Yogyakarta Principles, self-declaration of sex was allowed specifically so that people could maintain their bodies. Which means, in Norway, fully intact males can register themselves as female for any or no reason. 

The same is also true for females, of course. And why would this be a problem? There can’t be that many people who wish to have a national insurance number that reflect their subjective experience of their sex? Why would it matter? 

Statistics that reflect the reality of women’s situation

States who have signed the UN convention  for the elimination of all forms of discrimination and violence against women (CEDAW) have an obligation to keep statistics that reflect the reality of women’s situation. One of the aspects of women’s situation that states keep track of, is rape. The Norwegian police academy annually publish the report “Rape in Norway”, based on the data pulled from the national insurance numbers of those reported for rape, and of their victims. 

Whereas the bias introduced by males being registered as female (and vica versa) would be small in most statistics, one can expect statistics which are already based on small samples to be affected more seriously. 

Increase in number of women reported for rape

One example of this is women who are reported for rape. In the year following self-declaration of sex, the number of women reported for rape increased from a steady 12 pr year, to 41. This increase is partly explained by a change in the definition of rape (15 of the cases are explained to be due to this change). But, considering the radical change self-declaration represents to the variable “sex”, which was specifically implemented in order for people to retain their bodies fully intact, could it be possible that some of the increase in the number of women reported for rape was related to the increase of male-bodied “females” ? 

In any case, how was this radical change in the variable “sex” met by statisticians and in order to meet the criteria set out in CEDAW? CEDAW specifies that sex is “the physiological property that distinguish men from women”.

Is it still possible to distinguish men from women on the basis of sex after a country has implemented self-declaration of SEX?

Is it possible to confirm or deny that male-bodied people are included in the category “women reported for rape”?  

I asked the statisticians in charge of the report:

Is it possible to check if someone has changed their registered sex? Is it technically possible to distinguish gender identity from sex in the variable called “sex”?

The answer was no. 

It is not technically possible to process the data in ways that can distinguish “sex” from “gender idenitity”.

the variable “sex” refers to both and neither

Without the technical possibility to distinguish between sex and gender identity, the variable “sex” refers to both and neither.

Signatory states of UN CEDAW have made an obligation to emliminate all forms of discrimination against women. One of the key methods to do this, is to produce statistics which reflect women’s situation. Women are defined by UN conventions as a sex-class, not as a gender-class. A variable called “sex” which does not distinguish between “sex” or “gender-identity”, fails to meet criteria set by UN conventions.

WTF

The statistician did not seem to understand that self-declaration even existed. Also illuminating: they thought “trans women” meant “women who wish to be percieved as men” (!!!!!)

I do not blame them for misunderstanding the term. There was no risk assessments made *whatsoever* before the Norwegian government decided to implement self-declaration of sex. If there had been, the government might have realized just how poorly people’s grasp of gender identity politics really is.

They might also have realized the entire concept of self-declaration of sex is in breech with women’s existing sex-based rights. 

Random Yogyakarta Principles deemed more important that existing UN conventions

The Norwegian government considers the random “yogyakarta principles”, more important than the *existing rights* of half their country’s population. 

The report “Rape in Norway 2017” made sure to track the changes to the categorization of certain kinds of sex-acts. But no-one thought to track the effects of the changes made to the entire variable “sex” ? 

Gender identity politics is such an epic clusterfuck of misogyny. Women do not count, literally,  to the politicians and people supporting this ideology.

Kvinners stemmer, Menneskerettigheter

Et angrep på kvinners rettigheter – Bokstavelig Talt

Foreningen FRI og andre støttespillere påstår at “transpersoners rettigheter” ikke står i konflikt med kvinners rettigheter. Dette er enten ren løgn, eller ren kunnskapsmangel. 

I februar publiserte Labour Trans et manifest, der det påstås at det ikke eksisterer konflikter mellom transpersoners rettigheter og kvinners eksisterende kjønnsbaserte rettigheter. I manifestet kreves det videre at Labour ekskluderer medlemmer som kan tilknyttes Womens Place UK. Denne organisasjonen, bestående av kvinner som samles for å diskutere hva som vil skje med kvinners eksisterende kjønnsbaserte rettigheter om England innfører selvidentifisering, kalles for en “hatgruppe”. Reaksjonene på manifestet resulterte i #LeavingLabour og #ExpelMe.

I Norge gikk et tilsvarende opprop runden, der kvinner ble oppfordret til å skrive under på at de sier seg enige i at “transpersoners rettigheter ikke er i konflikt med kvinners rettigheter”. Men kvinners rettigheter er for lengst erklært som inkompatible med transpersons rettigheter av skeive interesseorganisasjoner. Det er ikke mulig å både gi mennesker diskrimineringsvern basert på kjønn uten at dette er i konflikt med mennesker som oppfatter selve ideen om kjønn som diskriminerende.

Kvinners rettigheter slettes fra FNs konvensjoner

Et spesielt mål for “inkluderende kjønnsideologi” er FNs konvensjon for eliminering av alle former for diskriminering og vold mot kvinner (CEDAW). For eksempel oppsummeres Diane Ottos bidrag til spesialutgaven av Nordic Journal of Human Rights, publisert i 2016 (1) slik:

For å realisere det transformative potensialet i artikkel 5(a) og (f) fra CEDAW, konkluderer Otto med at CEDAW komiteen er nødt til å fullstendig erstatte en (bio)logisk oppfattelse med en performativ oppfattelse av kjønn. 

Hunkjønn er ikke en performativ egenskap. Hunkjønn er en uforandelig biologisk egenskap. Ved å fullstendig erstatte en biologisk oppfattelse av kjønn med en performativ oppfattelse av kjønn, fjerner man kvinners rettigheter.

Det er ikke mulig å endre kjønn. Transaktivisme går derfor helt konkret ut på å endre språket som beskriver kjønn, spesifikt i konvensjoner og lover. Kvinners rettigheter er bokstavelige: de staves ut av ord i paragrafer. Når transaktivisme jobber for å fjerne ordet “kvinne” og “kjønn” fra internasjonale konvensjoner, er dette et helt bokstavelig angrep på kvinners rettigheter.

Slik ser aktivismen ut

For å gjennomføre transaktivisme, er det nødvendig å fjerne ordene kvinne og kjønn. Aktivismen ser derfor i praksis slik ut:

Anbefaling sendt inn av organisasjonen Outright Action International til FNs revidering av CEDAW artikkel 6, skal motvirke menneskehandel av kvinner og jenter på flukt. CEDAW definerer kvinner som “hunkjønn“. Det er derfor nødvendig å fjerne ordet kvinne fra CEDAW hvis denne konvensjonen skal inkludere hankjønn som identifiserer seg som trans.

Kvinner og jenter utsatt for en spesielt høy risiko for menneskehandel i forbindelse med migrasjon. Det er svært profitabelt å bortføre jenter og kvinner i krisesituasjoner for å selge dem til bordeller og pornofabrikker. CEDAW adresserer dette fenomenet i artikkel 6, som stadfester at menneskehandel er en form for diskriminering og vold mot kvinner. 

Ordet “kvinne” slettes her direkte i paragrafene. Definisjonen av “gender” blir endret gjennom andre metoder. FN bruker ofte ordet “gender” når det menes “sex”, siden ordet “sex” oppfattes som vulgært av mange delegater. Men FN definerer “gender” som de fysiologiske og biologiske forskjellene mellom de to kjønnene (between the two sexes).

Dette er for eksempel artikkel 7.3 i Crimes against Humanity, hvor “gender” er definert slik:
” For the purpose of this Statute, it is understood that the term “gender” refers to the two sexes, male and female, within the context of society. The term “gender” does not indicate any meaning different from the above. ”

Komitteen for Crimes against Humanity (CAH) mottok for så mange klager fra transaktivister på denne artikkelen, at de har vedtatt å fjerne den.

Bokstavelig angrep på kvinners rettigheter

Når ordene for “kjønn” og “kvinne” fjernes fra internasjonale konvensjoner, er dette et helt bokstavelig angrep på kvinners rettigheter.

Transpersoner er mennesker og har menneskerettigheter. Kanskje diskrimineringsvern for denne gruppen bør forbedres? Men å påstå at en aktivisme som aktivt forsøker å fjerne en biologisk oppfattelse av kjønn ikke er i konflikt med kvinners eksisterende rettigheter, er rett og slett feil.

Kvinner som står opp for kjønnsbaserte rettigheter er ikke hatefulle, og de forstår godt hva både kjønn og rettigheter er. De forstår, like godt som transaktivister, at det ikke er mulig å endre kjønn. Men det er til sammenligning ingen sak å endre ordene og språket som staver ut kjønnsbaserte rettigheter.

I England mobiliseres har det mobilisert seg en kvinnebevegelse som vil belyse hvordan endring av definisjonen av kjønn kan få negative konsekvenser for kvinner og jenter. Denne er mobilisert i forbindelse med et forslag om å introdusere selvidentifisering av juridisk kjønn.

Enn så lenge har Englands befolkning vern i lovverket til å ytre forsvar for kvinners kjønnsbaserte rettigheter. Et tilsvarende vern for demokrati og ytringsfrihet er det derimot slett ikke sikkert at nordmenn vil fortsette å ha.

Regjeringen forslår å ekskludere “kjønn” som vernet karakteristikk i hatparagrafen, og i stedet inkludere karakteristikken “kjønnsidentitet”. Dette reflekterer den internasjonale trenden hvor transaktivisme fører til at kjønn fjernes fra lover. Betyr dette at det kan bli straffbart å snakke om biologisk kjønn? Men også her er det enn så lenge verken straffbart eller hatefult å stå opp for kvinners rettigheter.

Referanser

  1. EDITORIAL

Special Issue: Human Rights, Sexual Orientation, and Gender Identity

Anne Hellum

Pages 277-279 | Published online: 30 Jan 2016

  1. Bidrag fra Outright Action International til artikkel 6 i CEDAW

COMMITTEE ON THE ELIMINATION OF DISCRIMINATION AGAINST WOMEN Draft General Recommendation on trafficking in women and girls in the context of global migration


Menneskerettigheter, Ukategorisert

Hva menes med “transrettigheter er menneskerettigheter” ?

De som har forsøkt å holde seg oppdatert på kjønn i det siste, har garantert fått med seg at det finnes noe som heter “å benekte transpersoners eksistens”. Man kan også komme i fare for å nekte transpersoner menneskerettigheter. Det er sjeldent man får svar på hva som menes med dette. I dette innlegget prøver vi å få oversikt. Først, hva er en transperson, og hva slags rettigheter trenger en slik person, som ikke allerede dekkes av menneskserettigheter? Hvordan implementeres slike rettigheter, og hva er tilbakemeldingene på dette?

Hva er en transperson?

Kjønnsidentitet er definert som “en subjektiv oppfattelse av det kjønnet man er”. Når det er manglende samsvar mellom den subjektive oppfattelsen av hvilket kjønn man er og det kjønnet kroppen faktisk er, defineres man som transperson av LHBT-organisasjoner, mens man i klinisk sammenheng defineres med diagnosen “kjønnsinkongruens”.


En transperson er i følge organisasjoner som jobber med LHBT dermed en person som har “en subjektiv oppfattelse av å være et annet kjønn enn det kroppen ble født som”.

I opplysningsmateriell fra organisasjoner som jobber med LHBT, presenteres gjerne trans* som en misforstått del av et naturlig mangfold. Dette misforståtte mangfoldet påstås å eksistere både klinisk, biologisk og kulturelt.

Klinisk definisjon

Den kliniske definisjonen for fenomenet der en person har en subjektiv oppfattelse av å være et annet kjønn enn det kroppen er, har gjennomgått mange endringer.

Diagnosen har endret navn flere ganger, fra transseksualisme til kjønnsidenititetsforstyrrelse til kjønnsdysfori til kjønnsinkongruens.

Spesielt har diagnosebeskrivelsen i ICD, som produseres av WHO, og DSM, som produseres av APA, vært gjenstand for lobbyvirksomhet det siste tiåret (1). Målet med lobbyvirksomheten har vært å “demedikalisere” fenomenet (9).

Biologiske definisjoner

For å forklare et biologisk kjønnsmangfold, argumenteres det for at intersex/dsd (differences in sexual development) skal forstås som bevis på eksistensen av flere typer kjønn.

Dette gjøres til tross for at intersex/dsd er kjønnsspesifikke, og aldri fører til andre typer kjønn enn hankjønn eller hunkjønn. Det gjøres også til tross for at all forskning på mennesker med intersex/dsd-fenomener gjør det tydelig at ingen ønsker å bli klassifisert som et annet type kjønn enn hankjønn eller hunkjønn.

Intersex-organisasjoner er kategorisk i mot innførsel av en tredje kjønnskategori.

Trans* forsøkes også å forankres i biologi ved å gjenintrodusere en gammel ideen om at kjønn manifesteres i hjernen. Det henvises derfor ofte til forskning på neurologi, gjerne i forbindelse med forsøk på å finne sammenhenger mellom genetikk og personlighetstrekk.

Kulturell definisjon

Demedikaliseringen av trans*, forsvares gjerne ved å sammenligne dette med demedikaliseringen av homoseksualitet.

For å forklare et kulturelt kjønnsmangfold, henvises det gjerne til tradisjoner i “andre kulturer” der det tilsynelatende eksisterer minst en type “tredje kjønnskategorier”.

Hva menes med transpersoners rettigheter?

Dette spørsmålet er det ikke lett å få svar på . Alle er jo enige i at alle mennesker skal inkluderes i menneskerettighetene? Så hvilke rettigheter er det mennesker som identifiserer seg som trans mister når de identifiserer seg som trans?

Parallelt med lobbyvirksomhet for å demedikalisere trans*, har det blitt utviklet flere organisasjoner som jobber for å plassere “kjønnsidentitet” i menneskerettslig kontekst.

Yogyakarta prinsippene

Et viktig initiativ i denne sammenhengen er Yogyakarta-prinsippene, som er utarbeidet i et forsøk på å implementere “seksuelle rettigheter” i FNs menneskerettighetsinstrumenter.

Yogyakarta-prinsippene omhandler mange mindre radikale rettigheter, som på mange måter allerede er dekket av eksisterende menneskerettighter. Men den inkluderer også svært radikale endringer, blant annet til applikasjoner av barneonvensjonen, forholdet mellom stat og familie, og innhold i seksualundervisning.


Forslag om å implementere prinsippene i FNs arbeid har til nå blitt forkastet (7), ikke minst fordi de har blitt forsøkt implementert gjennom udemokratiske metoder.

Anvendelse av yogyakarta-prinsippene i Norge

Yogyakarta-prinsippene er ikke en del av FN, og har ingen offisielle menneskerettslige mandater. Vestlige land som Norge har allikevel tatt dem i bruk, og omtaler dem misvisende som en del av FNs menneskerettighetsarbeid. Det henvises til prinsippene både i materiell for seksualundervisning, i forarbeidene for lovendringen om selverklæring av juridisk kjønn og på bufdirs nettsider.

Den mest problematiske bruken av Yogyakarta-prinsippene i Norge skjer kanskje gjennom henvisninger til IGLY, som publiserer en liste over hvor “godt” land gjør det i forhold til disse prinsippene. For eksempel er Norges plassering på 3.-plass på denne listen brukt som argument for hvorfor Norge må forbedre juridisk vern for personer som identifiserer seg som trans. Men det er kontroversielt å utføre endringer på Norges lover basert på et sett med prinsipper som det ikke eksisterer en offisiell ratifisering for.

Kontroversielle rettigheter

Blant de mer kontroversielle kravene i Yogyakarta Prinsippene finner man for eksempel at barns fødselsattester skal brukes som en arena som reflekterer foreldrenes kjønnsidentitet. Dette legges frem i kapitellet om retten til å forme familier.

Relating to the Right to Found a Family (Principle 24)

Dette er kontroversielt av flere grunner. Først og fremst er en fødselsattest et dokument som tilhører barnet, ikke foreldrene.

Fødselsattester skal oppfylle en menneskerett til å være registrert som et individ i samfunnet. Men fødselsattester har også en funksjon i å formidle et individs tilhørighet i familier og slekter, som er viktig både i juridiske sammenhenger (for eksempel i forbindelse med arveoppgjør) og i forbindelse med individers behov for å ha kunnskap om sitt biologiske opphav.


Det er viktig at staten er i stand til å loggføre borgeres slektskap, både for nåtid og for fremtid. Slektskap er en viktig del av både vår individuelle og felles historie. Om fødselsattester gjøres til arena for å validere foreldrenes kjønnsidentitet, frarøver vi fremtidige samfunn for viktig innsikt i slektskapsforskning, og vi frarøver individer muligheten til å kunne spore sine opphav.

Morskap er en beskyttet karakteristikk i FN

Forsøkene på å registrere foreldres kjønnsidentitet på sine barns fødselsattester er diskriminering mot kvinner.

I følge FNs konvensjon for eliminering av alle former for diskriminering og vold mot kvinner, skal staten sørge for å sikre at samfunn forstår og respekterer morskap.

Det å ignorere og å slette matrilineæritet er en form for kvinneundertrykkelse som er total, som har resultert i at kvinner er skrevet ut av store deler av verdenshistorien. Det at matriliniæritet ikke har vært vedlikeholdt i mange stater gjennom historien, reflekterer en sentral form for kvinneundertrykkelse.

Oppdagelsen av sammenhengen mellom sex og og seksuell reproduksjon førte til en revolusjon i agrikultur. Forståelsen av avl har vært revolusjonerende for samfunnsstrukturen, og har lagt grunnlaget for store deler av konseptet om eiendom.


Kvinner har ikke vært i stand til å ha eiendom, fordi kvinner har i denne sammenhengen vært eiendom. Kvinner har ikke vært inkludert som autonome agenter i eiendomsrett (4), for kvinner har vært gjenstand for eiendomsrett. Det sentrale som forvaltes i kvinners oppføring som eiendom, er mannens rett til avkom. Dette er fremdeles tilfelle i mange kulturer, også i vesten.

FNs konvensjon for eliminering av alle former for diskriminering og vold mot kvinner adresserer denne forvaltningen ved å insistere på at staters folkeregistre inkluderer indviders kjønn, slik at kvinners deltakelse i samfunnet synliggjøres.

Statens ivaretakelse av “morskap” er viktig i denne sammenhengen, både som kulturelt fenomen, i hvordan samfunnet er opplyst om hva morskap er og hva det innebærer. Det er også viktig hvordan morskap adresseres som et juridisk fenomen, ikke minst på fødselsattester.

Kvinner er hunkjønn


Kvinner er hunkjønn. Hunkjønn er den av artene som produserer ova, og som med dette vidererfører mitokondrial DNA (2). Mitokondrial DNA utfører en uløselig og kritisk funksjon for cellers energiproduksjon, og er et arvestoff som har blitt videreført fra de første multicellulære organismene, gjennom hele livets tre, frem til mennesker (6).

Phylogenetisk tre laget av sekvensering av mitokondriell DNA fra mennesker i Tagar-kulturen (5)

Mitokondrial DNA er et arvestoff som setter våre celler i direkte forbindelse med et felles, genetiske opphav.

Hunkjønnets funksjon i biologisk arv er monumental. Å avskrive denne funksjonen fører ikke bare til et feilbilde av biologisk virkelighet, men er et ran av menneskehetens rett til å forstå seg selv.


Yogyakarta-prinsippene kan tolkes som dypt misogynistiske og menneskefiendtlige. Implementering av disse prinsippene vil frarøve oss en felles kulturell og biologisk forståelse for sammenhenger mellom kjønn, arv og rettigheter.


Yogyakarta prinisppene er ikke menneskerettigheter og de bryter med eksisterende menneskerettslige konvensjoner på flere måter.

Referanser

(1) F. BEEK, T.; COHEN-KETTENIS, P. T.; KREUKELS, B. P. C. Gender incongruence/gender dysphoria and its classification history. International Review of Psychiatry, [s. l.], v. 28, n. 1, p. 5–12, 2016.

(2)

Sex cells evolved to pass on quality mitochondria
21 December 2016

“In mammals, genetic errors in mitochondria accumulate more quickly due to our higher metabolic rate so using cells that have undergone lots of division cycles would be a liability. Mitochondria are therefore only passed along to the next generation through a dedicated female germline in the form of large eggs. This protects against errors being introduced as eggs undergo many fewer replication cycles than cells in other tissues such as the gut, skin and blood.”

“Without a germline, animals with complex development and brains could not exist. Scientists have long tried to explain the evolution of the germline in terms of complexity. Who would have thought it arose from selection on mitochondrial genes? We hope our discovery will transform the way researchers understand animal development, reproduction and ageing.”

(3) Endosymbiotisk teori og mitokondrial DNA

(4) Gid jeg var godt gift… Eva Dobos 2016

(5) Maternal genetic features of the Iron Age Tagar population from Southern Siberia (1st millennium BC)

(6) Mitokondrielt DNA

(7) Yogyakarta-prinsippene og FN

(8) Bufdirs referanser til Yogyakarta-prinsippene

(9) Only adults? Good practices of legal gender recognition for youth