I en post på Facebook nylig, delte Likestillings- og diskrimineringsombudet en sak fra Stavanger Aftenblad hvor Sultan Hadaddeen ble nektet å bruke dametoalettet på en restaurant i Stavanger. Sultan Hadaddeen er transkvinne, og ble nektet å bruke dametoalettet etter at flere kvinnelige gjester hadde klaget til personalet.

– Transkvinner er kvinner og bør få bruke toalettet de ønsker, uttaler ombud Hanne Bjurstrøm i artikkelen, en uttalelse som får motstand i sosiale medier.

Likestillings- og diskrimineringsombudet måtet tåle sterk kritikk etter uttalelsen. Hvorfor stiller ombudet seg bak èn part, spurte flere debattanter, som etterlyste et større vern for kvinner.

– – Dette er sexisme, og er diskriminering basert på kjønn. Dere svarer ikke en gang på spørsmålet jeg og mange kvinner har stilt. Jeg spurte hvorfor de kvinnene som ga uttrykk for at det er ubehagelig å måtte dele intime rom med hanner – tisse og bæsje, sikkert, men også bytte bind, vaske menskopp, være morgensyk, samle seg under hetetokter – hvorfor ignorerer dere kvinner som ikke vil dele rom med hanner? Dette er trivialisering av kvinners kjønnsbaserte rettigheter, og dere gjør det klart at dere ignorerer dem til fordel for kvinner som har det biologiske kjønnet “hann”. Hvordan fikk vi et likestillingsombudet som aktivt diskriminerer mot kvinner, spurte leder Christina Ellingsen i Women’s Human Rights Campaign (WHRC).

– Vi er et ombud for alle kvinner, også transkvinner. Det er jo heller ikke slik at man deler dobås, kun vasker hender i samme rom. Så vidt vi vet, har det vært transkvinner og transmenn i garderobene lenge. Du har sannsynligvis bare ikke visst om det. Hva gjør at du mener det er mindre trygt nå/ikke er trygt? Transkvinner skal sannsynligvis gjøre det samme på do som deg. Tisse eller bæsje. På hvilken måte er det farlig? Vi mener transkvinner kvinner, svarte LDO på kritikken i kommentarfeltet.

En av debattantene parerte med at den samme argumentasjonen kan snus tilbake og brukes som et argument for at transkvinner kan bruke herretoalettet.

Menn skal sannsynligvis gjøre det samme som transkvinner på do. Tisse eller bæsje. På hvilken måte er det farlig?

En annen påpekte det faktum at påstanden om at transkvinner er kvinner nettopp bare er en påstand, og ikke et faktum.

– Dette er mer en definisjonssak da det slett ikke er et faktum. Man har i transbevegelsen brukt mye propaganda i Orwellsk stil for å få aksept for noe som ikke har noe biologisk grunnlag og som endrer forståelsen av språk. Typisk postmoderne språkmanipulasjon. Hvis Bjurstrøm skal ta på alvor det hun selv påstår blir neste skanse at transkvinner krever å delta på lik linje i kvinneidrett, ellers blir det en bekreftelse på at de egentlig ikke er kvinner og derfor utålelig. Jeg utfordrer derfor Bjurstrøm på begrunnelsen for hvorfor transkvinner ER kvinner og om dette er noe objektivt hun kan kreve at andre skal tro på.

Men den begrunnelsen ville ikke Likestillings- og diskrimineringsombudet gi. I stedet parerte ombudet debatten med å nok en gang ta parti for transpersoner.

– Vi er bekymret for at samfunnsdebatten om transpersoners rettigheter gjør det vanskeligere å være transperson. Rettigheter blir ikke mindre av at de deles på flere, svarte LOD.

Noe som er en sannhet med modifikasjoner. Hvis transkvinner skal aksepteres fullt og helt som kvinner, vil det si at personer som er født som menn og som har mannlig biologi, men som føler seg som kvinner, er kvinner. Hva gjenstår da når det gjelder forskjellen på kvinner og menn? En følelse? Hvis kvinner og menn i praksis er like, så har ikke likestillingsombudet lenger noe oppdrag. Kravet om likestilling vil falle bort når kvinner og menn blir like.

Det kan være greit å vite at definisjonen som likestillingsombudet har adoptert, allerede har fått konsekvenser for kvinner i arbeidslivet. Amerikanske Angela Ames gikk til sak mot sin arbeidsgiver, Nationwide Insurance, fordi hun fikk sparken for å ha ammet sitt nyfødte barn i arbeidstiden. Den nybakte moren mente hun var utsatt for diskriminering, siden hun fikk sparken for å amme.

Ames tapte overraskende i begge rettsinstanser. Dommeren viste til loven som sier at menn under visse omstendigheter også kan produsere brystmelk. Dette gjelder transmenn, som er født kvinner og som velger å beholde kjønnsorganene sine. Siden begge kjønn kan produsere brystmelk, mente dommerne at hun ikke hadde vært utsatt for diskriminering, og derfor tapte hun saken.

Denne saken viser at det kan få store konsekvenser for kvinner at definisjonen for hva som er en kvinne, utvides og utvannes.

Lederen i WHRC, Christina Ellingsen, reagerer sterkt på utsagnene fra Likestillingsombudet.

– Det er surrealistisk, men LDO diskriminerer altså kvinner. Selv om kjønnsidentitet har blitt inkludert i lovverkene, slutter ikke kjønn å være en biologisk realitet. Kjønn og kjønnsidentitet er to separate egenskaper, og kvinners rettigheter må være kjønnsbaserte for at de skal gi noen form for mening. Derfor skilles det for eksempel på kjønn og kjønnsidentitet i WHO sin strategiplan for kvinnehelse, hvor det presiseres at data om kjønnsidentitet må innhentes som en separat, underkategorisering av kjønn. Tilsvarende skjer i Storbritannias Census, som henter inn data om befolkningen fra befolkningen. Kjønnsidentitet erstatter ikke biologisk kjønn. Mange ser ut til å være forvirret over kjønn og kjønnsidentitet, inkludert LDO. Denne forvirringen fører til diskriminering mot kvinner, og det er dypt problematisk at det viktigste organet for å sikre kvinners rettsvern ser ut til å lede an i denne diskrimineringen av kvinner. Trenger vi et nytt ombud, spør Ellingsen etter debatten.