En Inkluderende Psykose

EN INKLUDERENDE PSYKOSE 

DEL 1.
Gråtkvalte stemmer fra de mest undertrykte i verden. Voksne menn i skjørt, nylonstrømper og parykk på Ole Torp sitt intime og nære personshow der halelujastemningen er på topp. Du skal få en pris du kan henge rundt halsen, en professortittel, en tung pris! 

Folkevalgte på Stortingets talerstol som konstaterer at det er fler enn to kjønn. Sexologen ser for seg syv kjønn, eller kanskje fler.

Og fler og fler ser inn i identitetskrystallkulen, der to pluss to blir fem, sirkler er firkantet og hvor organisasjoner for skeive voksne har en estetikk tilpasset 6-åringer; pastellfargede enhjørninger, regnbueklatter og annet visuelt sukkertøy.

Verden er for tiden full av ulykkelige menn med kvinnesjel som hevder de er lesbiske. Og det er ikke lett å skjønne seg på, for disse folka med kjønnsidentiteter som ingen kan merke, se eller ane, de presenterer kjønnsidentiteten som en LIDELSE uten at det er en lidelse – eller iallfall ikke en psykisk lidelse. 

Vi er i 2020 og den homofile helseministeren synes så synd på sine skeive venner som fortsatt har det vondt. Selv etter at alle rettigheter er på plass og det vaies i hver eneste krink og krok med det sprakende regnbueflagget. Nei forresten ikke hver eneste krink og krok – og det kan vi ikke kan akseptere – alle skal med.

Skeiv skeivere skeivest – vond vondere vondest- hvem i den fargesprakende regnbuefamilien har det egentlig værst? Er det alle de skeive voksne fetisjistene – de som mener at vi andre bør få kunnskap om- og inkluderes i deres svært så rikholdige utvalg av seksuelle fetisjer. De forteller at det så inderlig vondt- stigmaet rundt deres seksuelle fetisjer er tungt å bære. Det tynger de- 

og derfor bør vi andre få vite om det. Blir ikke sett nok, hørt nok, elsket nok. Og så dette: Ingen vil ha meg, ingen vil ligge med meg.

Men heldigvis Statsminister Erna Solberg vet råd og gir bdsm-minoriteten en pris. Noe tungt å henge rundt halsen. Alle skal få være seg selv!

Fra talerstolen på Stortinget – dirrende stemmer og hyttende armer som retter pekefingeren mot de hatefulle kristne som ikke vil innordne seg den skeive ideologien. De som ikke vil heise regnbueflagget, eller hylle det psykotiske kjønnsmangfoldet. Her gjelder det å samles om en felles fiende og Bent Høie og Anette Trettergstuen maner frem mørke minner og Vi BLIR trukket inn i en heidundrende tidsreise tilbake til femtitallet.

Beskrivelsen av den norske befolkningen. Jeg visste faktisk ikke at vi var så intolerante, så fordoms – og hatefulle. Plutselig er hele det skeive alfabetet redusert til sårbare, svake mennesker. Og det er spesielt, for Stortinget, Regjeringen, media, sportseliten,  popstjerneverdenen og underholdningsbransjen er jo full av homofile, lesbiske eller skeive som en del av de kaller seg. Likevel, det er ikke nok. Vi får aldri nok omsorg eller forståelse.

DEL 2.
Konkurransen er knallhard. Her skal vi telle antall kjønn som ikke finnes, vi skal manes til å tro at babyer blir født i feil kropp, at babyer tildeles feil kjønn og at noen barn er flere enn seg selv.

De lever vist nok mellom to poler og deres kjønnsidentitet er et slags lodd som flyter mellom de to polene – og derfor skal vi bruke pronomenet de/dem når vi tiltaler de. Er det fordi de egentlig er tvillinger gone wrong, eller er det fordi de har flertallssjel spør noen? Vanskelig å si, og ytterst krenkende å spørre. Det eneste vi får vite er at de som tror de er født i feil kropp eller er flere- de er definitivt IKKE psykisk syke.

Snill, snillere snillest og slem slemmere slemmest. Fort, fortere fortest. Nå må vi presse igjennom lover som forbyr «hatprat» og «diskriminering» av kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Men hva er kjønnsidentitet, hvordan ser det ut, har det et utseende? Hva er kjønnsuttrykk, hvordan kjennes det, hvordan ser det ut? 

Er det blått, lilla eller rosa hår, tatovering og ku-ring i nesa?  Er det guttejenter eller jentegutter? Er det menn som imiterer kvinner?  Ja, hva er kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet? 

Er det lykkelige prostituerte guttehorer som opplever det som selvforsterkende og enpowering å suge pikk og få betalt for det? Jeg vet jamen ikke og det gjør nok ikke du eller. For i 2020 er til og med de prostituerte lykkelige, men samtidig så uendelige ulykkelige – fordi feminister ikke anerkjenner de som arbeidere – og det gjør så grusomt vondt når kvinner ikke gir menn den oppmerksomheten de føler de fortjener, eller opplever de har rett på.

Så da setter de i gang, hvert år rundt 8. mars. De fire happyhorene og deres allierte fra partiet Venstre og selvfølgelig representanter for den skeive homolobbyen og noen fra Rødt. For det er ingenting happyhorene vil mer enn å presse seg inn i 8. marstoget på kvinnedagen. For kvinnedagen er den dagen de mener de bør få vise kvinner – en gang for alle – at prostitusjon ER feminisme. Faktisk så er prostitusjon så frigjørende at det nesten er vanskelig å kalle det arbeid, men det er arbeid.

Og sånn er det jo bare, noen av happyhorene blir kåte av å presse seg inn i kvinnetoget på selveste kvinnedagen, og av å stemme ned kvinnesaker på 8. mars parolemøte. Det er noe med det der – å innta kvinnerom og så delta med plakater og historier som forteller om hvor lykkelig de er som horer på selveste kvinnedagen. Enkelte topper det hele med å gni seg i øynene med tigerbalsam. Tårene som renner og den omsorgsfulle applausen fra medfølende allierte med store romslige hjerter av gull – ja er ikke dette er feminisme så vet ikke vi…

Og kanskje er det happyhorene politikerne tenker på når de vil ha inn kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet i lovverket? Eller er det horekundene og horebukkene som bør ha eget diskrimineringsvern? For når alt kommer til alt; er det ikke de som er de stigmatiserte ofrene her?

Vi skal også omfavne de barnelengtene parene som mener det er en menneskerett å få barn. Egne barn som oppofrende kvinner skal bære frem, for det finnes noen av de også – og heldigvis så finner media frem til de disse to villige, oppofrende, selvutslettende og elskelige surrogatmødrene som sier: jeg kan hjelpe – jeg forstår ditt behov. Nestekjærligheten har ingen grenser. Men det er ikke arbeid, det er ekte altruisme. Ja, hvis ikke dette er likestilling, så vet ikke jeg roper Anette Trettebergstuen.

DEL 3.
Foreldre som hevder de har fått en unge i feil kropp. Hvorfor ikke bare si at dere fikk feil unge? Uansett, dette er nok de friskeste foreldrene som finnes. De bøyer seg i støvet for Onkel Bent – vår alles onkel Bent som har gitt oss muligheten til å la barnet styre denne prosessen selv. Det er så bra Bent! Og TENK på barna da, de barna som i 2020 får bekreftet av sine foreldre at ja, du ER født i feil kropp, du BLE tildelt feil kjønn. Den penisen er ikke i overenstemmelse med din jentesjel. Det stemmer det. Du har helt rett lille venn. Vi stoler på deg, selvfølgelig vet du best.

Alt du føler er sant og alt er kjærlighet.

I 2020 betyr inkluderende at hva som helst er sant. For da kan det hende vi redder noen arme sjeler på vei utfor stupet. Det er så mange som er suicidale, men det skyldes IKKE depresjon eller psykiske lidelser – det er bare fordi de er født i feil kropp, er ikke- binære eller flyter frem og tilbake mellom to punkter, og husk at de som er født i feil kropp – de dør litt hver gang de blir feilkjønnet – de er ekstremt sårbare. Men det er ikke psykisk. Selv om de har denne psykiske smerten så er det ikke psykisk. Det beste er å la de endre juridisk kjønn fra de er seks år, for barn ER modne når de er seks år, de er så klar over hvem de er og hvilket kjønn de er – og finnes ikke det kjønnet de føler de er- så finner kreative sexologer og den skeive identitetsfabrikken opp et kjønn – et fargerikt et -og selvfølgelig har barn samtykkekompetanse. 

Og politikere tar de nye identitetene inn i lovverket og gir de eget diskrimineringsvern. Men det er ikke en massepyskose, det er inkluderende.

Det var du som hevdet du var født i feil kropp sier far og mor. Det var du som ville endre juridisk kjønn, starte på pubertetsblokkere og fortsette med hormoner. Du var jo helt sikker, vi voksne, vi simpelthen bare tok deg på alvor. Vi gjorde som du sa, for du var jo seks år. Du visste jo best? Herregud hva mener du, skulle vi protestert?

DEL 4.
Velmenende kunnskapsløse og ukritiske voksne politikere har redusert kvinne og mann, hunkjønn og hankjønn til subjektive opplevelser. Du er det kjønnet du vil være. You can be whatever you want, if you can think it you can be it!

Vår medfølelse er endeløs. Vi blir med på hva som helst for at du skal overleve og få det bedre – bli kvitt den smerten som ikke er psykisk, og heller ikke fysisk og som ingen vet hva kommer av for ingen har tenkt på å undersøke hva den kan skyldes. 

For i 2020 er denne type smerte som subtil kunst- og den subtile smerten som unge jenter og gutter opplever er blitt varemerke til en internasjonal skeiv politikk der politikere og regjeringen gjennom et sårbart mangfold bestående av de sårbareste av de sårbare forlanger at alle vi andre- hele befolkningen – skal være enige i ALT de sier og mener om kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og ikke-binære poly-personligheter. 

Og selvfølgelig gis de fri passasje i alle kvinnerom, for der er det så fryktelig spennende for en del menn å være. Og, nei de som vil inn i kvinnegarderobene er ikke sårbare 14 eller 15 åringer – det er 30, 40 50 og 60 år gamle menn. Og hva så, Onkel Bent sier at jenter og kvinner må klare å sette seg selv til side – for INGEN i hele verdenshistorien har lidd så mye overlast som denne gruppen menn.

2020 og ut av ermet til den skeive fabrikken kommer det dampkjønn og preseksuelle. Hva er det? Spør de skeive, de har svar på alt og kreativiteten har ingen grenser. Ingen grenser, for grenser betyr begrensning. Ingen autentiske sjeler skal begrenses. De skal flyte fritt.

Men ikke fortvil ikke. For om Venstre får det som de vil så legaliseres narkotika, porno, surrogati og kjøp av unge kvinner og menn som suger pikken din så ofte du vil og du kan sikkert skrive det av på skatten også under punktet – mitt autentiske jeg. Og så kan politikerne hente sin daglige dose dop på apoteket og selvmedisinere seg så de får noen timer hver dag hvor de kjenner at livene og kroppene våre er virkelige.