Se

Anbefalte serier og filmer

Serier og filmer

Queen Gambit

/Queen Gambit – serie på Netflix
En serie som starter med en jente som plasseres på barnehjem. Møte med en kjeller, vaktmester, et sjakkbrett og piller. Suggererende fortelling der bilder, farger, lyd og replikker er satt sammen på mesterlig vis. Dette er filmhåndverk av ypperste klasse. Beth Harmon spiller hovedrollen og Castingen er slående. Alle skuespillerne skinner sammen og hver for seg. 

Queen’s Gambit er lagt til 1950 og 1960-tallet. Åtte år gammel sendes  Beth Harmon på barnehjem etter å ha overlevd  morens forsøk på å ta livet av de begge.

Beth som absolutt får med seg det som skjer i omgivelsene er knapp med ord. Hun får en god venn i den mer utadvendte Jolene som forteller Beth hvordan hun best får utbytte av de grønne pillene de får utdelt om kvelden. I pillerusen ser Beth for seg trekkene på sjakkbrettet og repeterer partiene hun har spilt i kjelleren medbarnehjemmets vaktmester, Mr. Shaibel. Det tar ikke langt til før Mr. Shaibel forstår at Beth har anlegg for sjakk. 

Serien følger Beth fra opplæring i sjakk med vaktmesteren på barnehjemmet, til mesterskap og kamp mot stormesteren Borgov i Moskva. 

Utfordringer  i form av pilleavhengighet,  en dedikert og alkoholisert fostermor og en uinteressert fosterfar. Kristne sponsorer med en politisk agenda og et sjakk-miljø som elsker spillet mer enn spillerne. 

Lenke til Queen Gambit på Netflix

Forfattere, Hør, Kvinners stemmer, Les, Se, Tonje Gjevjon

En Inkluderende Psykose

https://www.youtube.com/watch?v=nuWAy2vgG0s

EN INKLUDERENDE PSYKOSE 

DEL 1.
Gråtkvalte stemmer fra de mest undertrykte i verden. Voksne menn i skjørt, nylonstrømper og parykk på Ole Torp sitt intime og nære personshow der halelujastemningen er på topp. Du skal få en pris du kan henge rundt halsen, en professortittel, en tung pris! 

Folkevalgte på Stortingets talerstol som konstaterer at det er fler enn to kjønn. Sexologen ser for seg syv kjønn, eller kanskje fler.

Og fler og fler ser inn i identitetskrystallkulen, der to pluss to blir fem, sirkler er firkantet og hvor organisasjoner for skeive voksne har en estetikk tilpasset 6-åringer; pastellfargede enhjørninger, regnbueklatter og annet visuelt sukkertøy.

Verden er for tiden full av ulykkelige menn med kvinnesjel som hevder de er lesbiske. Og det er ikke lett å skjønne seg på, for disse folka med kjønnsidentiteter som ingen kan merke, se eller ane, de presenterer kjønnsidentiteten som en LIDELSE uten at det er en lidelse – eller iallfall ikke en psykisk lidelse. 

Vi er i 2020 og den homofile helseministeren synes så synd på sine skeive venner som fortsatt har det vondt. Selv etter at alle rettigheter er på plass og det vaies i hver eneste krink og krok med det sprakende regnbueflagget. Nei forresten ikke hver eneste krink og krok – og det kan vi ikke kan akseptere – alle skal med.

Skeiv skeivere skeivest – vond vondere vondest- hvem i den fargesprakende regnbuefamilien har det egentlig værst? Er det alle de skeive voksne fetisjistene – de som mener at vi andre bør få kunnskap om- og inkluderes i deres svært så rikholdige utvalg av seksuelle fetisjer. De forteller at det så inderlig vondt- stigmaet rundt deres seksuelle fetisjer er tungt å bære. Det tynger de- 

og derfor bør vi andre få vite om det. Blir ikke sett nok, hørt nok, elsket nok. Og så dette: Ingen vil ha meg, ingen vil ligge med meg.

Men heldigvis Statsminister Erna Solberg vet råd og gir bdsm-minoriteten en pris. Noe tungt å henge rundt halsen. Alle skal få være seg selv!

Fra talerstolen på Stortinget – dirrende stemmer og hyttende armer som retter pekefingeren mot de hatefulle kristne som ikke vil innordne seg den skeive ideologien. De som ikke vil heise regnbueflagget, eller hylle det psykotiske kjønnsmangfoldet. Her gjelder det å samles om en felles fiende og Bent Høie og Anette Trettergstuen maner frem mørke minner og Vi BLIR trukket inn i en heidundrende tidsreise tilbake til femtitallet.

Beskrivelsen av den norske befolkningen. Jeg visste faktisk ikke at vi var så intolerante, så fordoms – og hatefulle. Plutselig er hele det skeive alfabetet redusert til sårbare, svake mennesker. Og det er spesielt, for Stortinget, Regjeringen, media, sportseliten,  popstjerneverdenen og underholdningsbransjen er jo full av homofile, lesbiske eller skeive som en del av de kaller seg. Likevel, det er ikke nok. Vi får aldri nok omsorg eller forståelse.

DEL 2.
Konkurransen er knallhard. Her skal vi telle antall kjønn som ikke finnes, vi skal manes til å tro at babyer blir født i feil kropp, at babyer tildeles feil kjønn og at noen barn er flere enn seg selv.

De lever vist nok mellom to poler og deres kjønnsidentitet er et slags lodd som flyter mellom de to polene – og derfor skal vi bruke pronomenet de/dem når vi tiltaler de. Er det fordi de egentlig er tvillinger gone wrong, eller er det fordi de har flertallssjel spør noen? Vanskelig å si, og ytterst krenkende å spørre. Det eneste vi får vite er at de som tror de er født i feil kropp eller er flere- de er definitivt IKKE psykisk syke.

Snill, snillere snillest og slem slemmere slemmest. Fort, fortere fortest. Nå må vi presse igjennom lover som forbyr «hatprat» og «diskriminering» av kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Men hva er kjønnsidentitet, hvordan ser det ut, har det et utseende? Hva er kjønnsuttrykk, hvordan kjennes det, hvordan ser det ut? 

Er det blått, lilla eller rosa hår, tatovering og ku-ring i nesa?  Er det guttejenter eller jentegutter? Er det menn som imiterer kvinner?  Ja, hva er kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet? 

Er det lykkelige prostituerte guttehorer som opplever det som selvforsterkende og enpowering å suge pikk og få betalt for det? Jeg vet jamen ikke og det gjør nok ikke du eller. For i 2020 er til og med de prostituerte lykkelige, men samtidig så uendelige ulykkelige – fordi feminister ikke anerkjenner de som arbeidere – og det gjør så grusomt vondt når kvinner ikke gir menn den oppmerksomheten de føler de fortjener, eller opplever de har rett på.

Så da setter de i gang, hvert år rundt 8. mars. De fire happyhorene og deres allierte fra partiet Venstre og selvfølgelig representanter for den skeive homolobbyen og noen fra Rødt. For det er ingenting happyhorene vil mer enn å presse seg inn i 8. marstoget på kvinnedagen. For kvinnedagen er den dagen de mener de bør få vise kvinner – en gang for alle – at prostitusjon ER feminisme. Faktisk så er prostitusjon så frigjørende at det nesten er vanskelig å kalle det arbeid, men det er arbeid.

Og sånn er det jo bare, noen av happyhorene blir kåte av å presse seg inn i kvinnetoget på selveste kvinnedagen, og av å stemme ned kvinnesaker på 8. mars parolemøte. Det er noe med det der – å innta kvinnerom og så delta med plakater og historier som forteller om hvor lykkelig de er som horer på selveste kvinnedagen. Enkelte topper det hele med å gni seg i øynene med tigerbalsam. Tårene som renner og den omsorgsfulle applausen fra medfølende allierte med store romslige hjerter av gull – ja er ikke dette er feminisme så vet ikke vi…

Og kanskje er det happyhorene politikerne tenker på når de vil ha inn kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet i lovverket? Eller er det horekundene og horebukkene som bør ha eget diskrimineringsvern? For når alt kommer til alt; er det ikke de som er de stigmatiserte ofrene her?

Vi skal også omfavne de barnelengtene parene som mener det er en menneskerett å få barn. Egne barn som oppofrende kvinner skal bære frem, for det finnes noen av de også – og heldigvis så finner media frem til de disse to villige, oppofrende, selvutslettende og elskelige surrogatmødrene som sier: jeg kan hjelpe – jeg forstår ditt behov. Nestekjærligheten har ingen grenser. Men det er ikke arbeid, det er ekte altruisme. Ja, hvis ikke dette er likestilling, så vet ikke jeg roper Anette Trettebergstuen.

DEL 3.
Foreldre som hevder de har fått en unge i feil kropp. Hvorfor ikke bare si at dere fikk feil unge? Uansett, dette er nok de friskeste foreldrene som finnes. De bøyer seg i støvet for Onkel Bent – vår alles onkel Bent som har gitt oss muligheten til å la barnet styre denne prosessen selv. Det er så bra Bent! Og TENK på barna da, de barna som i 2020 får bekreftet av sine foreldre at ja, du ER født i feil kropp, du BLE tildelt feil kjønn. Den penisen er ikke i overenstemmelse med din jentesjel. Det stemmer det. Du har helt rett lille venn. Vi stoler på deg, selvfølgelig vet du best.

Alt du føler er sant og alt er kjærlighet.

I 2020 betyr inkluderende at hva som helst er sant. For da kan det hende vi redder noen arme sjeler på vei utfor stupet. Det er så mange som er suicidale, men det skyldes IKKE depresjon eller psykiske lidelser – det er bare fordi de er født i feil kropp, er ikke- binære eller flyter frem og tilbake mellom to punkter, og husk at de som er født i feil kropp – de dør litt hver gang de blir feilkjønnet – de er ekstremt sårbare. Men det er ikke psykisk. Selv om de har denne psykiske smerten så er det ikke psykisk. Det beste er å la de endre juridisk kjønn fra de er seks år, for barn ER modne når de er seks år, de er klar over hvem de er og hvilket kjønn de er – og finnes ikke det kjønnet de føler de er- så finner kreative sexologer og den skeive identitetsfabrikken opp et kjønn – et fargerikt et -og selvfølgelig har barn samtykkekompetanse. 

Og politikere tar de nye identitetene inn i lovverket og gir de eget diskrimineringsvern. Men det er ikke en massepyskose, det er inkluderende.

Det var du som hevdet du var født i feil kropp sier far og mor. Det var du som ville endre juridisk kjønn, starte på pubertetsblokkere og fortsette med hormoner. Du var jo helt sikker, vi voksne, vi simpelthen bare tok deg på alvor. Vi gjorde som du sa, for du var jo seks år. Du visste jo best? Herregud hva mener du, skulle vi protestert?

DEL 4.
Velmenende kunnskapsløse og ukritiske voksne politikere har redusert kvinne og mann, hunkjønn og hankjønn til subjektive opplevelser. Du er det kjønnet du vil være. You can be whatever you want, if you can think it you can be it!

Vår medfølelse er endeløs. Vi blir med på hva som helst for at du skal overleve og få det bedre – bli kvitt den smerten som ikke er psykisk, og heller ikke fysisk og som ingen vet hva kommer av for ingen har tenkt på å undersøke hva den kan skyldes. 

For i 2020 er denne type smerte som subtil kunst- og den subtile smerten som unge jenter og gutter opplever er blitt varemerke til en internasjonal skeiv politikk der politikere og regjeringen gjennom et sårbart mangfold bestående av de sårbareste av de sårbare forlanger at alle vi andre- hele befolkningen – skal være enige i ALT de sier og mener om kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og ikke-binære poly-personligheter. 

Og selvfølgelig gis de fri passasje i alle kvinnerom, for der er det så fryktelig spennende for en del menn å være. Og, nei de som vil inn i kvinnegarderobene er ikke sårbare 14 eller 15 åringer – det er 30, 40 50 og 60 år gamle menn. Og hva så, Onkel Bent sier at jenter og kvinner må klare å sette seg selv til side – for INGEN i hele verdenshistorien har lidd så mye overlast som denne gruppen menn.

2020 og ut av ermet til den skeive fabrikken kommer det dampkjønn og preseksuelle. Hva er det? Spør de skeive, de har svar på alt og kreativiteten har ingen grenser. Ingen grenser, for grenser betyr begrensning. Ingen autentiske sjeler skal begrenses. De skal flyte fritt.

Men ikke fortvil ikke. For om Venstre får det som de vil så legaliseres narkotika, porno, surrogati og kjøp av unge kvinner og menn som suger pikken din så ofte du vil og du kan sikkert skrive det av på skatten også under punktet – mitt autentiske jeg. Og så kan politikerne hente sin daglige dose dop på apoteket og selvmedisinere seg så de får noen timer hver dag hvor de kjenner at livene og kroppene våre er virkelige.

Kvinners stemmer, Se

Transideologi, neoliberalisme og voldtektskultur

Renee Gerlich – Brisbane – Oktober 2019

(Oversettelse Christina Ellingsen)

Renee Gerlich, independent NZ feminist writer and artist from Wellington Presented on 12 October 2019, “Transgenderism, neoliberalism and rape culture”.

Jeg har prøvd å snakke om dette temaet i fire år i New Zealand, men på grunn av ondsinnet og vedvarende sensur og svartmaling, har jeg ikke fått mulighet til å snakke åpent om temaet ennå. Så takk til Anna, og alle talerene, for at dere inviterte meg hit og for at dere har gitt meg rom.

Fordi mange fremdeles tror at spredningen av transideologi representerer en ufarlig kjepphest, en fase eller et problem begrenset til ungdomskultur eller sosiale medier, har jeg valgt å snakke om den bredere konteksten og forholdene som har tillatt denne ideologien å ta tak. Transideologi er en predatoriær og autoritær neoliberalistisk ideologi, og en som ikke kunne slått rot utenfor en kontekst av voldtektskultur. Jeg vil gjøre dette så tydelig jeg kan på ti minutter.

Det første poenget som må trekkes frem i forbindelse med neoliberalisme, er at det i utgangspunktet er synonymt med globalisering og med korporatisering. Det er ikke bare en mangelfull økonomisk politikk. Det er et korporat tilbakeslag mot den politiske venstresiden og et verktøy for kolonisering.

I det nittende og det tjuende århundre kunne vi se oppblomstringen av en sterk politisk venstreside, urfolks renessansebevegelser, arbeiderforeninger, vellykkede uavhengighetskamper som satte ut kolonisatorer, anti-krigsprotest og kvinners rettighetsbevegelser.

På 1980-tallet kom Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet med et tilsvar til denne oppblomstringen. De vedtok politikk som ville reversere fremdriften disse bevegelsene hadde utført. De begynte å dele ut økonomiske lån til myndigheter under forutsetning om at de utfører det som eufemistisk kalles «strukturell tilpasning», til multinasjonale selskapers fordel. «Strukturell tilpasning» er et begrep å tenke på i forhold til denne problemstillingen.

Denne strukturelle justeringen har tre grunnleggende komponenter. For det første har regjeringer måttet gjøre naturressurser, land og offentlig infrastruktur tilgjengelig for kjøp av utenlandske selskaper. For det andre er de tvunget til å redusere de offentlige utgiftene til helse, utdanning, velferd og sosiale tjenester drastisk. Til slutt må forskrifter og juridisk beskyttelse som begrenser bedriftsøkonomi, som lover som beskytter arbeidstakere mot utnyttelse, fjernes. Dette er neoliberalisme: kommodifisering av naturen, og fjerning og definansiering av sosiale tjenester, som ble presset frem i forberedelse for de multinasjonale selskapers tidsalder.

Neoliberalismen, og dens såkalte strukturelle tilpasninger, er pakket med retorikk om frihet. Historien er at et såkalt «fritt» marked der arbeidsgivere i den private sektoren står overfor minimale hindringer for profittering, fremmer jobb- og mulighetsskaping, og en «drypp» -effekt, som gradvis styrker den egenproduserte personen eller den ansatte, og «valgfrihet» for forbrukere.

I sin bok Sjokkdoktrinen påpeker Naomi Klein at mennesker – spesielt mennesker som har kjempet århundrer for frihet – faktisk ikke tar slike reformasjoner liggende. Så sammen med propaganda, har katastrofe-forhold vært avgjørende for å innføre neoliberalisme over hele verden. Derfor kaller Klein neoliberalisme «katastrofe-kapitalisme.» Strukturell tilpasning følger ofte en unntakstilstand – en naturkatastrofe, eller en militær invasjon eller kupp.

Multinasjonale selskaper og profittere innen agribusiness og turisme flytter inn og drar fordeler. Og fordi kvinner blir gjort spesielt utsatt når land blir solgt og forringet, livsstilen blir tilintetgjort, lønningene synker, og det er vanskeligere å få tilgang til velferd og helse, er prostitusjon en av de næringene som har tjent mest på neoliberalisering. Den globale sexhandelslobbyen er ekstremt sterk for øyeblikket, og selvfølgelig i et neoliberalt klima selger det oss ideen om at prostitusjon er legitim virksomhet, og at halliker bare er jobbskapere i en bransje vi nå skal kalle “sexarbeid ” og oppfatte som å være myndiggjørende for kvinner som individer, mens vi skal se bort fra faktorene fattigdom, tyveri av landeområder, sexisme og voldtekt.

Kombiner dette med turisme og internett, så har du enorme næringer innen sexturisme, menneskehandel og pornografi. Én av ti nettsteder er pornosider. Bransjen er mer verdt enn de samlede inntektene fra de ti beste teknologiselskapene. For å oppmuntre til forbruk av porno blir porno også normalisert gjennom mainstream media. Alt dette gir et klima av mannlig seksuell rett, voldtekt og krenkelse, objektifisering, kroppshat, dissosiasjon, dysfori og anoreksi.

Dette er katastrofe-forholdene som transideologi utnytter, og som gjør det mulig for hele befolkninger å kjøpe ideen om at, ikke bare kan kvinner kjøpes og selges som produkter, men kvinnelighet i seg selv er en vare som menn bør ha en rett til. Transideologi er en neoliberal ideologi som behandler det naturlige faktum av biologisk kjønn som om det er noe som kan pløyes over og erstattes med profitable avlinger av kjønnsidentitet. Det er bemyndigende for individet å avvise biologisk kjønn og erstatte dette med et skreddersydd kjønn som uttrykker ens egen essensielle smak, som klærne og skoene dine er ment å gjøre, og til og med bilen din, skjermbeskytteren på mobiltelefonen din og tannbørsten din.


Det tankeløse mantraet «transkvinner er kvinner» innbefatter både ideologien og holdningene til transideologi, og den neoliberale tidsånden, i tre ord. Det innebærer ødeleggelse av naturen, biologien, av våre egne kropper – inkludert gjennom de radikale masektomiene som i økende grad blir utført på tenåringsjenter, hovedsakelig lesbiske. Det er basert på kommodifisering av kvinner, og fører til at juridisk beskyttelse og sosiale støtteordninger som er utpekt for kvinner og basert på kjønn fjernes. Mantraet brukes som en trussel – fordi hvis du ikke godtar det, er du hatefull – menn koloniserer kvinners hardt vunne områder, organisasjoner, bevegelser og krisesentre, samt lesbisk kultur.

Dette mantraet får også som funksjon å konsolidere domestiseringen av hele den politiske venstresiden – fredsgrupper, fagforeninger, sosialistiske organisasjoner – og assimilere dem med etablisementet når de forplikter seg til og prioritere transideologisk mytologi,til å utstøte feminister og uavhengige, kritiske tenkere fra sine rekker og til å bygge sterkere bånd til de liberale politiske partiene og de sterke pengekreftene som også fremmer kjønnsidentitet og finansiering av Pride Parader.

På denne måten er løgnen om at «transkvinner er kvinner» det neoliberale svaret på myten om gjenoppstandelsen i den katolske kirken. Det er den ene vanvittige tingen du må akseptere, nå til dags, for å demonstrere at til tross for alt annet du tror på eller jobber for, så er du villig til å overgi dine kritiske fakulteter og underkaste deg makt og gruppetenkning.

Folk ville aldri kjøpe ideene om at “menn kan bli gravide,” eller at en “lesbisk kan ha en penis”, utenom katastrofe-forholdene som vi feminister kaller voldtektskultur – forholdene som tilrettelegger for menns seksuelle rettigheter; at en kvinne blir voldtatt, et sted i verden, hvert sekund av dagen; normalisering av porno, objektifisering, dysfori, kroppshat.

I en kultur som hedret kvinner, ivaretar barn og som er forankret i den naturlige verden, ville spredningen av transideologi ikke kunne oppstå.

Voltaires berømte advarsel om at «De som kan få deg til å tro på absurditeter, kan få deg til å begå grusomheter» er også relevant. Til tross for alle disse storskala pop-up sosiale bevegelsene som oppstår i hele Vesten for øyeblikket, er det faktisk et farlig og truende klima vi lever i – et klima der absurditetene i transideologi promoteres så bredt, samtidig som de forårsaker så alvorlig skade , men er tabu å stille spørsmål ved. Kvinner som uttaler seg nå står overfor utestengelser og mister levebrød, som følge av handlinger utført av de samme menneskene som for tiden blir med i massebevegelser som hevder å kjempe for planeten og sosial rettferdighet.

Likevel, som Audre Lorde kjent sa: «Tausheten din vil ikke beskytte deg.» Så til kvinner der ute som biter seg i tungen for å holde seg trygge, sier jeg: vi lever i en tid med økende autoritære forhold, og transideologi er et middel for dette. Du må finne søstrene dine. Dette er tiden for å snakke sannhet der du kan, til tross for de som vil snu seg i mot deg eller nekte å deg solidaritet – og finne søstrene dine. Vi er her, vi helbreder og finner stemmene våre sammen, og vi vil ha deg blant oss.

Renee Gerlich er forfatter og aktivist.

Se

Kolonisering av kvinnekropp

Heather Brunskell-Evans er filosof og forfatter som analyserer sammenhengene mellom prostitusjon, pornografi, surrogati og transideologi.

Hun har sammen med Michele Moore, tidligere redaktør for journalen Disability & Society, skrevet boken Inventing transgender children and young people (Unabrigded, 2019).

I denne videoen for Campaign against Sex-Robots diskuterer hun hvordan transideologi kan forstås som en form for kolonisering, eller overtakelse, over kvinnekroppen. Hun bruker Janice Raymond’s metaforer om «imperie» og «kolonisering» av kvinnekropp i forbindelse med transeksualisme, og anvender dette på en diskusjon om sex-roboter.

Heather Brunskell-Evans kommenterer:
Det ironiske og unike med transideologi, er at denne formen for menns kolonisering, appropriasjon og eierskap over kvinners kropper, utføres ved å benekte kvinners kroppslige virkelighet.

Rettighetsparadoks

Når samfunnets demokratiske mekanismer utnyttes for å materialisere en ide om at «hunkjønn» defineres via en kjønnet sjel , fremfor biologiske, materielle og kroppslige realiteter, er det man ser at demokratiske prosesser utnyttes på måter som gir menn eierskap og definisjonsmakt over kvinner.

Denne utnyttelsen av eksisterende demokratiske mekanismer og rettighetsarbeid for å annullere fremskritt, er både ironisk og karakteristisk for transideologi og aktivisme. Vi ser det skjer med både kvinners rettigheter, med LHB og med anti-rasistisk arbeid.

Ved å implementere et transideologisk prinsipp om at kropp er et tilfeldig tilbehør som defineres fra immaterielle «essenser», og at det er disse «essensene» som skal være gjenstand for rettigheter, ikke mennesker av kjøtt og blod, oppstår det rettighetsparadokser.

Noen eksempler på rettighetsparadokser: homofobisk LHBT-aktivisme, transfobisk transaktivisme, misogynistisk feminisme, rasistisk anti-rasisme. Menneskerettighetsarbeid som retter seg mot immaterielle «essenser» fremfor mennesket som en materiell virkelighet, fører til anti-menneskerettighetsarbeid.