Kolonisering av kvinnekropp

Heather Brunskell-Evans er filosof og forfatter som analyserer sammenhengene mellom prostitusjon, pornografi, surrogati og transideologi.

Hun har sammen med Michele Moore, tidligere redaktør for journalen Disability & Society, skrevet boken Inventing transgender children and young people (Unabrigded, 2019).

I denne videoen for Campaign against Sex-Robots diskuterer hun hvordan transideologi kan forstås som en form for kolonisering, eller overtakelse, over kvinnekroppen. Hun bruker Janice Raymond’s metaforer om “imperie” og “kolonisering” av kvinnekropp i forbindelse med transeksualisme, og anvender dette på en diskusjon om sex-roboter.

Heather Brunskell-Evans kommenterer:
Det ironiske og unike med transideologi, er at denne formen for menns kolonisering, appropriasjon og eierskap over kvinners kropper, utføres ved å benekte kvinners kroppslige virkelighet.

Rettighetsparadoks

Når samfunnets demokratiske mekanismer utnyttes for å materialisere en ide om at “hunkjønn” defineres via en kjønnet sjel , fremfor biologiske, materielle og kroppslige realiteter, er det man ser at demokratiske prosesser utnyttes på måter som gir menn eierskap og definisjonsmakt over kvinner.

Denne utnyttelsen av eksisterende demokratiske mekanismer og rettighetsarbeid for å annullere fremskritt, er både ironisk og karakteristisk for transideologi og aktivisme. Vi ser det skjer med både kvinners rettigheter, med LHB og med anti-rasistisk arbeid.

Ved å implementere et transideologisk prinsipp om at kropp er et tilfeldig tilbehør som defineres fra immaterielle “essenser”, og at det er disse “essensene” som skal være gjenstand for rettigheter, ikke mennesker av kjøtt og blod, oppstår det rettighetsparadokser.

Noen eksempler på rettighetsparadokser: homofobisk LHBT-aktivisme, transfobisk transaktivisme, misogynistisk feminisme, rasistisk anti-rasisme. Menneskerettighetsarbeid som retter seg mot immaterielle “essenser” fremfor mennesket som en materiell virkelighet, fører til anti-menneskerettighetsarbeid.