Transideologi, neoliberalisme og voldtektskultur

Renee Gerlich – Brisbane – Oktober 2019

(Oversettelse Christina Ellingsen)

Jeg har prøvd å snakke om dette temaet i fire år i New Zealand, men på grunn av ondsinnet og vedvarende sensur og svartmaling, har jeg ikke fått mulighet til å snakke åpent om temaet ennå. Så takk til Anna, og alle talerene, for at dere inviterte meg hit og for at dere har gitt meg rom.

Fordi mange fremdeles tror at spredningen av transideologi representerer en ufarlig kjepphest, en fase eller et problem begrenset til ungdomskultur eller sosiale medier, har jeg valgt å snakke om den bredere konteksten og forholdene som har tillatt denne ideologien å ta tak. Transideologi er en predatoriær og autoritær neoliberalistisk ideologi, og en som ikke kunne slått rot utenfor en kontekst av voldtektskultur. Jeg vil gjøre dette så tydelig jeg kan på ti minutter.

Det første poenget som må trekkes frem i forbindelse med neoliberalisme, er at det i utgangspunktet er synonymt med globalisering og med korporatisering. Det er ikke bare en mangelfull økonomisk politikk. Det er et korporat tilbakeslag mot den politiske venstresiden og et verktøy for kolonisering.

I det nittende og det tjuende århundre kunne vi se oppblomstringen av en sterk politisk venstreside, urfolks renessansebevegelser, arbeiderforeninger, vellykkede uavhengighetskamper som satte ut kolonisatorer, anti-krigsprotest og kvinners rettighetsbevegelser.

På 1980-tallet kom Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet med et tilsvar til denne oppblomstringen. De vedtok politikk som ville reversere fremdriften disse bevegelsene hadde utført. De begynte å dele ut økonomiske lån til myndigheter under forutsetning om at de utfører det som eufemistisk kalles “strukturell tilpasning”, til multinasjonale selskapers fordel. “Strukturell tilpasning” er et begrep å tenke på i forhold til denne problemstillingen.

Denne strukturelle justeringen har tre grunnleggende komponenter. For det første har regjeringer måttet gjøre naturressurser, land og offentlig infrastruktur tilgjengelig for kjøp av utenlandske selskaper. For det andre er de tvunget til å redusere de offentlige utgiftene til helse, utdanning, velferd og sosiale tjenester drastisk. Til slutt må forskrifter og juridisk beskyttelse som begrenser bedriftsøkonomi, som lover som beskytter arbeidstakere mot utnyttelse, fjernes. Dette er neoliberalisme: kommodifisering av naturen, og fjerning og definansiering av sosiale tjenester, som ble presset frem i forberedelse for de multinasjonale selskapers tidsalder.

Neoliberalismen, og dens såkalte strukturelle tilpasninger, er pakket med retorikk om frihet. Historien er at et såkalt “fritt” marked der arbeidsgivere i den private sektoren står overfor minimale hindringer for profittering, fremmer jobb- og mulighetsskaping, og en “drypp” -effekt, som gradvis styrker den egenproduserte personen eller den ansatte, og “valgfrihet” for forbrukere.

I sin bok Sjokkdoktrinen påpeker Naomi Klein at mennesker – spesielt mennesker som har kjempet århundrer for frihet – faktisk ikke tar slike reformasjoner liggende. Så sammen med propaganda, har katastrofe-forhold vært avgjørende for å innføre neoliberalisme over hele verden. Derfor kaller Klein neoliberalisme “katastrofe-kapitalisme.” Strukturell tilpasning følger ofte en unntakstilstand – en naturkatastrofe, eller en militær invasjon eller kupp.

Multinasjonale selskaper og profittere innen agribusiness og turisme flytter inn og drar fordeler. Og fordi kvinner blir gjort spesielt utsatt når land blir solgt og forringet, livsstilen blir tilintetgjort, lønningene synker, og det er vanskeligere å få tilgang til velferd og helse, er prostitusjon en av de næringene som har tjent mest på neoliberalisering. Den globale sexhandelslobbyen er ekstremt sterk for øyeblikket, og selvfølgelig i et neoliberalt klima selger det oss ideen om at prostitusjon er legitim virksomhet, og at halliker bare er jobbskapere i en bransje vi nå skal kalle “sexarbeid ” og oppfatte som å være myndiggjørende for kvinner som individer, mens vi skal se bort fra faktorene fattigdom, tyveri av landeområder, sexisme og voldtekt.

Kombiner dette med turisme og internett, så har du enorme næringer innen sexturisme, menneskehandel og pornografi. Én av ti nettsteder er pornosider. Bransjen er mer verdt enn de samlede inntektene fra de ti beste teknologiselskapene. For å oppmuntre til forbruk av porno blir porno også normalisert gjennom mainstream media. Alt dette gir et klima av mannlig seksuell rett, voldtekt og krenkelse, objektifisering, kroppshat, dissosiasjon, dysfori og anoreksi.

Dette er katastrofe-forholdene som transideologi utnytter, og som gjør det mulig for hele befolkninger å kjøpe ideen om at, ikke bare kan kvinner kjøpes og selges som produkter, men kvinnelighet i seg selv er en vare som menn bør ha en rett til. Transideologi er en neoliberal ideologi som behandler det naturlige faktum av biologisk kjønn som om det er noe som kan pløyes over og erstattes med profitable avlinger av kjønnsidentitet. Det er bemyndigende for individet å avvise biologisk kjønn og erstatte dette med et skreddersydd kjønn som uttrykker ens egen essensielle smak, som klærne og skoene dine er ment å gjøre, og til og med bilen din, skjermbeskytteren på mobiltelefonen din og tannbørsten din.

Det tankeløse mantraet “transkvinner er kvinner” innbefatter både ideologien og holdningene til transideologi, og den neoliberale tidsånden, i tre ord. Det innebærer ødeleggelse av naturen, biologien, av våre egne kropper – inkludert gjennom de radikale masektomiene som i økende grad blir utført på tenåringsjenter, hovedsakelig lesbiske. Det er basert på kommodifisering av kvinner, og fører til at juridisk beskyttelse og sosiale støtteordninger som er utpekt for kvinner og basert på kjønn fjernes. Mantraet brukes som en trussel – fordi hvis du ikke godtar det, er du hatefull – menn koloniserer kvinners hardt vunne områder, organisasjoner, bevegelser og krisesentre, samt lesbisk kultur.

Dette mantraet får også som funksjon å konsolidere domestiseringen av hele den politiske venstresiden – fredsgrupper, fagforeninger, sosialistiske organisasjoner – og assimilere dem med etablisementet når de forplikter seg til og prioritere transideologisk mytologi,til å utstøte feminister og uavhengige, kritiske tenkere fra sine rekker og til å bygge sterkere bånd til de liberale politiske partiene og de sterke pengekreftene som også fremmer kjønnsidentitet og finansiering av Pride Parader.

På denne måten er løgnen om at “transkvinner er kvinner” det neoliberale svaret på myten om gjenoppstandelsen i den katolske kirken. Det er den ene vanvittige tingen du må akseptere, nå til dags, for å demonstrere at til tross for alt annet du tror på eller jobber for, så er du villig til å overgi dine kritiske fakulteter og underkaste deg makt og gruppetenkning.

Folk ville aldri kjøpe ideene om at “menn kan bli gravide,” eller at en “lesbisk kan ha en penis”, utenom katastrofe-forholdene som vi feminister kaller voldtektskultur – forholdene som tilrettelegger for menns seksuelle rettigheter; at en kvinne blir voldtatt, et sted i verden, hvert sekund av dagen; normalisering av porno, objektifisering, dysfori, kroppshat.

I en kultur som hedret kvinner, ivaretar barn og som er forankret i den naturlige verden, ville spredningen av transideologi ikke kunne oppstå.

Voltaires berømte advarsel om at “De som kan få deg til å tro på absurditeter, kan få deg til å begå grusomheter” er også relevant. Til tross for alle disse storskala pop-up sosiale bevegelsene som oppstår i hele Vesten for øyeblikket, er det faktisk et farlig og truende klima vi lever i – et klima der absurditetene i transideologi promoteres så bredt, samtidig som de forårsaker så alvorlig skade , men er tabu å stille spørsmål ved. Kvinner som uttaler seg nå står overfor utestengelser og mister levebrød, som følge av handlinger utført av de samme menneskene som for tiden blir med i massebevegelser som hevder å kjempe for planeten og sosial rettferdighet.

Likevel, som Audre Lorde kjent sa: “Tausheten din vil ikke beskytte deg.” Så til kvinner der ute som biter seg i tungen for å holde seg trygge, sier jeg: vi lever i en tid med økende autoritære forhold, og transideologi er et middel for dette. Du må finne søstrene dine. Dette er tiden for å snakke sannhet der du kan, til tross for de som vil snu seg i mot deg eller nekte å deg solidaritet – og finne søstrene dine. Vi er her, vi helbreder og finner stemmene våre sammen, og vi vil ha deg blant oss.

Renee Gerlich er forfatter og aktivist.