WHRC

LDO trakasserer kvinne foran justiskomitéen

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm

Regjeringen har lagt frem et forslag for stortinget, som nå behandles av justiskomiteen. Hensikten med forslaget er å skulle styrke rettsikkerheten for minoriteter og utsatte grupper.

Til tross for at store deler av forslaget omhandler de mest eksplisitte og alvorlige formene som kvinneundertrykkelse kan ta; barne -ekteskap, hallikvirksomhet, kjønnslemlestelse og menneskehandel; foreslår regjeringen at kjønn ikke skal inkluderes som beskyttet karakteristikk i straffeloven. De foreslår derimot å inkludere kjønnsidentitet.

WHRC Norge kritiserer regjeringsforslaget på høringen 17.09.20, og påpeker at forslaget vil redusere kvinners rettsikkerhet i Norge. De påpeker at dette kan forutsees fordi kvinner allerede nå trakasseres for å forholde seg til kjønn som en objektiv egenskap. Denne trakasseringen inkluderer allerede nå politianmeldelser for hatkriminalitet. For å understreke dette, henviser WHRC Norge til den såkalte «garderobesaken» i 2017, hvor en kvinne først ble politianmeldt og så tatt til sak for diksriminering for å spørre et hankjønn hva de gjorde i kvinnedusjen. LDO ga medhold i anklagene mot kvinnen, men saken ble til slutt avvist av Likestilling og Diskrimineringsnemnda, som vurderte at kvinnen ikke hadde utført krenkende eller diskriminerende handlinger.

Når LDO ved Hanne Bjurstrøm ble konfrontert med sin håndtering av denne saken av saksordfører Per-Willy Amundsen, omtalte embetskvinnen kvinnens handlinger som «hatende og hetsende», til tross for at kvinnens handlinger har blitt definert som nettopp IKKE å ha vært krenkende. At et ombud henger ut et enkeltindivid og lyver for en justiskomite er svært alvorlig, og legitimerer WHRC Norges bekymringer om at kvinners rettsikkerhet allerede er svekket, og kan svekkes ytterligere av regjeringens forslag.

LDO har ikke bare alle forutsetninger for å kunne gi stortinget riktig informasjon: de har også allerede brutt loven i sin omtale om enkeltkvinnen i garderobesaken, og har blitt pålagt av sivilombudsmannen om å gjennomgå sine rutiner for å unngå at dette skjer igjen.

Regjeringen, har ansvar for å følge opp at LDO opererer i tråd med sitt samfunnsoppdrag.

Den norske regjeringens vilje til å slette kvinners kjønnsbaserte rettigheter reflekterer den internasjonale trenden som har ført til opprettelsen av WHRC og andre grasrot-bevegelser som høylytt står opp for kvinners kjønnsbaserte rettigheter.

Bli med i bevegelsen for å forsvare menneskerettighetene og kvinners kjønnsbaserte rettigheter!

Kvinners stemmer, WHRC

Høringsinnspill fra WHRC Norge

PROP. 66 L

Justiskomiteen skal vurdere endringsforslag fra regjeringen om å styrke rettsvernet for en rekke utsatte grupper. 

Her er høringsinnspillet som ble lest opp på høringen. 

Teksten under er en redigert versjon av det muntlige og skriftlige innspillet gitt til justiskomiteen om endringsforslagene fra WHRC Norge.

 Leder for WHRCNorge Christina Ellingsen presenterer WHRCNorge’s innspill til justiskomitéen på Stortinget

Høringsinnspill fra WHRCNorge PROP. 66 L

Women’s Human Rights Campaign er en internasjonal interesseorganisasjon som jobber for å bevare kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter. 

Organisasjonen er opprettet i reaksjon på en internasjonal trend og aktivisme for å endre på definisjonen av kjønn fra å bli forstått som en objektiv, biologisk egenskap, til å bli forstått som en subjektiv og performativ egenskap. Å erstatte en objektiv og materiell definisjon av kjønn med en subjektive størrelser som sosialt kjønn eller kjønnsidentitet, svekker kvinners rettigheter.
 

Kjønn er en biologisk mekanisme for reproduksjon, verken mer eller mindre, hvor hunkjønnet defineres av den av arten som har potensiale for å produsere store kjønnsceller, kalt ova, som inneholder både kromosomal og mitokondriell DNA. Hankjønn defineres av den av arten med potensiale for å produsere små kjønnsceller, kalt sperm, som kun inneholder kromosomal DNA.

Denne tekniske forskjellen på kjønnene er viktig, fordi konsekvensene av disse forskjellene er det som direkte og indirekte fører til utnyttelse, vold og diskriminering av kvinner.

Hunkjønnet er den eneste kilden til nye generasjoner av en art, og forvaltningen av hunkjønn har hatt en sentral rolle i utviklingen av menneskets sivilisasjon

Denne forvaltningen ser vi både i agrikultur, i utviklingen av eiendomsrett, og i fraværet av kvinners menneskerettigheter inntil ganske nylig. Vi ser også denne forvaltningen av hunkjønn og reproduksjon gjennom kjønnsbasert kriminalitet som barne-ekteskap, tvangsekteskap, hallikvirksomhet og kjønnslemlestelse, som er sentrale temaer i PROP. 66 L.


Kvinner er hunkjønn.
 Hunkjønn er den av artene som møter all risiko i forbindelse med reproduksjon. For mennesker inkluderer denne risikoen sosiale, økonomiske, juridiske og fysiske faktorer. Det som er viktig for WHRC å få frem, er at kvinners rettigheter er utformet for å motvirke slik risiko. Å fjerne ordet «kvinne» og å endre på definisjonen av kjønn, sletter i praksis kvinners rettigheter, og er et angrep på kvinners menneskerettigheter.

Til tross for dette, har en rekke instanser både nasjonalt og internasjonalt, mottat krav fra forskjellige organisasjoner som under påskudd av å gjøre rettsvern mer «inkluderende», ironisk nok ber om at ordet kvinne fjernes, og at ordet “sex”, som referer til kjønn, skal erstattes av “gender”, som referer til sosialt kjønn.


Regjeringsforslaget prop 66 L, spesielt kapittel 7 og 8, reflekterer akkurat den internasjonale trenden som har ført til opprettelsen av WHRC.
 Til tross for at regjeringsforslaget omhandler de mest alvorlige og eksplisitte formene som kvinneundertrykkelse kan ta, foreslår allikevel regjeringen at kjønn ikke skal inkluderes i straffeloven. Samtidig foreslås det at kjønnsidentitet skal inkluderes. 


Vi støtter
 ikke regjeringens forslag om å ekskludere kjønn fra de aktuelle paragrafene i straffeloven. Vi støtter ekspertvurderingens anbefaling om å inkludere kjønn i de aktuelle paragrafene i straffeloven, spesielt i paragraf 77 om skjerpende omstendigheter. Barne-ekteskap og kjønnslemlestelse er kjønnsbasert kriminalitet, og burde kunne registreres som nettopp dette, både for å kunne utøve rettferdighet for de fornærmede, men også for at forskning på kriminalitet kan baseres på god data. 


Vi støtter
 ikke regjeringens forslag om å innlemme kjønnsidentitet i de aktuelle paragrafene i straffeloven. Dette fordi kjønnsidenitet pr definisjon er en subjektiv trosoppfattelse, og regjeringen bestemte i 2015 at subjektive oppfattelser ikke kan legge føringer for hva som ansees som straffbart, da de fjernet blasfemiparagrafen. Vurderingen om man bør gjeninnføre subjektive trosoppfattelser i straffeloven trenger etter vår mening en egen utredning på et helt annet premiss enn det dette regjeringsforslaget er basert på.


Vi er prinsipielt imot til at subjektive trosoppfattelser som kjønnsidentitet
 skal innlemmes i straffeloven, ikke fordi vi mener personer som opplever å ha en kjønnsidentitet ikke skal ha strafferettslig vern, men fordi kjønnsidentitet pr definisjon er en spesifikk type subjektiv trosoppfattelse, og det å innlemme en slik subjektiv trosoppfattelse vet vi vil føre til brudd på andre menneskerettigheter, som tankefrihet, ytringsfrihet og kvinners kjønnsbaserte rettigheter. Vi vet dette fordi kvinner allerede nå trakasseres for å ikke dele slike subjektive trosoppfattelser.


Flere kvinner i Norge har blitt politianmeldt
 for hatkriminalitet for å påpeke den objektive realiteten av kjønn og kjønnsbaserte rettigheter. Henleggelsene av disse anmeldelsene har så blitt brukt som argument for at mennesker som tror på kjønnsidentitet trenger bedre rettsvern. I Norge som i utlandet ansees selve definisjonen av kvinne og av biologisk kjønn som hatefullt.


Nærmest umiddelbart etter at Norge endret loven om juridisk kjønn
, som lar enhver person over 6 år endre personnummer uten krav om dokumentasjon på intensjon eller motivasjon, begynte kvinner å bli anmeldt for diskriminering.


Det er viktig å forstå at det ikke er mulig å differensiere mellom en pre-operativ, selvidentifisert transkvinne og en hvilken som helst mann
. I en sak som har vakt oppsikt for mange kvinner, ble en kvinne først politianmeldt fordi hun spurte en pre-operativ, selvidentifisert transkvinne om hva de gjorde i kvinnegarderoben. Da politiet henla saken, tok transkvinnen kvinnen til sak gjennom likestilling og diskrimineringsombudet, som ga dem medhold. LDO erklærte altså at det er diskriminering av kvinner å be hankjønn forlate kvinnerom. Saken ble anket, og til slutt avvist, men ikke uten betydelige økonomiske og emosjonelle kostnader for kvinnen.


Vi anmoder komiteen om å avvise forslagene og sende det tilbake til Stortinget for grundigere vurderinger.

Menneskerettigheter

Do women count in Norway? No.

Norway introduced self-declaration of sex (not gender) in 2016. The stated purpose of this, was to specifically allow people to be legally recognized as their preferred sex (not gender) WITHOUT having to undergo or plan to undergo ANY consultations or changes. Specifically, in order to score points on the IGLA «sexual rights» list, which list how well countries are implementing the Yogyakarta Principles, self-declaration of sex was allowed specifically so that people could maintain their bodies. Which means, in Norway, fully intact males can register themselves as female for any or no reason. 

The same is also true for females, of course. And why would this be a problem? There can’t be that many people who wish to have a national insurance number that reflect their subjective experience of their sex? Why would it matter? 

Statistics that reflect the reality of women’s situation

States who have signed the UN convention  for the elimination of all forms of discrimination and violence against women (CEDAW) have an obligation to keep statistics that reflect the reality of women’s situation. One of the aspects of women’s situation that states keep track of, is rape. The Norwegian police academy annually publish the report «Rape in Norway», based on the data pulled from the national insurance numbers of those reported for rape, and of their victims. 

Whereas the bias introduced by males being registered as female (and vica versa) would be small in most statistics, one can expect statistics which are already based on small samples to be affected more seriously. 

Increase in number of women reported for rape

One example of this is women who are reported for rape. In the year following self-declaration of sex, the number of women reported for rape increased from a steady 12 pr year, to 41. This increase is partly explained by a change in the definition of rape (15 of the cases are explained to be due to this change). But, considering the radical change self-declaration represents to the variable «sex», which was specifically implemented in order for people to retain their bodies fully intact, could it be possible that some of the increase in the number of women reported for rape was related to the increase of male-bodied «females» ? 

In any case, how was this radical change in the variable «sex» met by statisticians and in order to meet the criteria set out in CEDAW? CEDAW specifies that sex is «the physiological property that distinguish men from women».

Is it still possible to distinguish men from women on the basis of sex after a country has implemented self-declaration of SEX?

Is it possible to confirm or deny that male-bodied people are included in the category «women reported for rape»?  

I asked the statisticians in charge of the report:

Is it possible to check if someone has changed their registered sex? Is it technically possible to distinguish gender identity from sex in the variable called «sex»?

The answer was no. 

It is not technically possible to process the data in ways that can distinguish «sex» from «gender idenitity».

the variable «sex» refers to both and neither

Without the technical possibility to distinguish between sex and gender identity, the variable «sex» refers to both and neither.

Signatory states of UN CEDAW have made an obligation to emliminate all forms of discrimination against women. One of the key methods to do this, is to produce statistics which reflect women’s situation. Women are defined by UN conventions as a sex-class, not as a gender-class. A variable called «sex» which does not distinguish between «sex» or «gender-identity», fails to meet criteria set by UN conventions.

WTF

The statistician did not seem to understand that self-declaration even existed. Also illuminating: they thought «trans women» meant «women who wish to be percieved as men» (!!!!!)

I do not blame them for misunderstanding the term. There was no risk assessments made *whatsoever* before the Norwegian government decided to implement self-declaration of sex. If there had been, the government might have realized just how poorly people’s grasp of gender identity politics really is.

They might also have realized the entire concept of self-declaration of sex is in breech with women’s existing sex-based rights. 

Random Yogyakarta Principles deemed more important that existing UN conventions

The Norwegian government considers the random «yogyakarta principles», more important than the *existing rights* of half their country’s population. 

The report «Rape in Norway 2017» made sure to track the changes to the categorization of certain kinds of sex-acts. But no-one thought to track the effects of the changes made to the entire variable «sex» ? 

Gender identity politics is such an epic clusterfuck of misogyny. Women do not count, literally,  to the politicians and people supporting this ideology.

Kvinners stemmer, Menneskerettigheter

Et angrep på kvinners rettigheter – Bokstavelig Talt

Foreningen FRI og andre støttespillere påstår at “transpersoners rettigheter” ikke står i konflikt med kvinners rettigheter. Dette er enten ren løgn, eller ren kunnskapsmangel. 

I februar publiserte Labour Trans et manifest, der det påstås at det ikke eksisterer konflikter mellom transpersoners rettigheter og kvinners eksisterende kjønnsbaserte rettigheter. I manifestet kreves det videre at Labour ekskluderer medlemmer som kan tilknyttes Womens Place UK. Denne organisasjonen, bestående av kvinner som samles for å diskutere hva som vil skje med kvinners eksisterende kjønnsbaserte rettigheter om England innfører selvidentifisering, kalles for en «hatgruppe». Reaksjonene på manifestet resulterte i #LeavingLabour og #ExpelMe.

I Norge gikk et tilsvarende opprop runden, der kvinner ble oppfordret til å skrive under på at de sier seg enige i at «transpersoners rettigheter ikke er i konflikt med kvinners rettigheter». Men kvinners rettigheter er for lengst erklært som inkompatible med transpersons rettigheter av skeive interesseorganisasjoner. Det er ikke mulig å både gi mennesker diskrimineringsvern basert på kjønn uten at dette er i konflikt med mennesker som oppfatter selve ideen om kjønn som diskriminerende.

Kvinners rettigheter slettes fra FNs konvensjoner

Et spesielt mål for «inkluderende kjønnsideologi» er FNs konvensjon for eliminering av alle former for diskriminering og vold mot kvinner (CEDAW). For eksempel oppsummeres Diane Ottos bidrag til spesialutgaven av Nordic Journal of Human Rights, publisert i 2016 (1) slik:

For å realisere det transformative potensialet i artikkel 5(a) og (f) fra CEDAW, konkluderer Otto med at CEDAW komiteen er nødt til å fullstendig erstatte en (bio)logisk oppfattelse med en performativ oppfattelse av kjønn. 

Hunkjønn er ikke en performativ egenskap. Hunkjønn er en uforandelig biologisk egenskap. Ved å fullstendig erstatte en biologisk oppfattelse av kjønn med en performativ oppfattelse av kjønn, fjerner man kvinners rettigheter.

Det er ikke mulig å endre kjønn. Transaktivisme går derfor helt konkret ut på å endre språket som beskriver kjønn, spesifikt i konvensjoner og lover. Kvinners rettigheter er bokstavelige: de staves ut av ord i paragrafer. Når transaktivisme jobber for å fjerne ordet «kvinne» og «kjønn» fra internasjonale konvensjoner, er dette et helt bokstavelig angrep på kvinners rettigheter.

Slik ser aktivismen ut

For å gjennomføre transaktivisme, er det nødvendig å fjerne ordene kvinne og kjønn. Aktivismen ser derfor i praksis slik ut:

Anbefaling sendt inn av organisasjonen Outright Action International til FNs revidering av CEDAW artikkel 6, skal motvirke menneskehandel av kvinner og jenter på flukt. CEDAW definerer kvinner som «hunkjønn«. Det er derfor nødvendig å fjerne ordet kvinne fra CEDAW hvis denne konvensjonen skal inkludere hankjønn som identifiserer seg som trans.

Kvinner og jenter utsatt for en spesielt høy risiko for menneskehandel i forbindelse med migrasjon. Det er svært profitabelt å bortføre jenter og kvinner i krisesituasjoner for å selge dem til bordeller og pornofabrikker. CEDAW adresserer dette fenomenet i artikkel 6, som stadfester at menneskehandel er en form for diskriminering og vold mot kvinner. 

Ordet «kvinne» slettes her direkte i paragrafene. Definisjonen av “gender” blir endret gjennom andre metoder. FN bruker ofte ordet “gender” når det menes “sex”, siden ordet “sex” oppfattes som vulgært av mange delegater. Men FN definerer «gender» som de fysiologiske og biologiske forskjellene mellom de to kjønnene (between the two sexes).

Dette er for eksempel artikkel 7.3 i Crimes against Humanity, hvor «gender» er definert slik:
» For the purpose of this Statute, it is understood that the term «gender» refers to the two sexes, male and female, within the context of society. The term «gender» does not indicate any meaning different from the above. »

Komitteen for Crimes against Humanity (CAH) mottok for så mange klager fra transaktivister på denne artikkelen, at de har vedtatt å fjerne den.

Bokstavelig angrep på kvinners rettigheter

Når ordene for “kjønn” og “kvinne” fjernes fra internasjonale konvensjoner, er dette et helt bokstavelig angrep på kvinners rettigheter.

Transpersoner er mennesker og har menneskerettigheter. Kanskje diskrimineringsvern for denne gruppen bør forbedres? Men å påstå at en aktivisme som aktivt forsøker å fjerne en biologisk oppfattelse av kjønn ikke er i konflikt med kvinners eksisterende rettigheter, er rett og slett feil.

Kvinner som står opp for kjønnsbaserte rettigheter er ikke hatefulle, og de forstår godt hva både kjønn og rettigheter er. De forstår, like godt som transaktivister, at det ikke er mulig å endre kjønn. Men det er til sammenligning ingen sak å endre ordene og språket som staver ut kjønnsbaserte rettigheter.

I England mobiliseres har det mobilisert seg en kvinnebevegelse som vil belyse hvordan endring av definisjonen av kjønn kan få negative konsekvenser for kvinner og jenter. Denne er mobilisert i forbindelse med et forslag om å introdusere selvidentifisering av juridisk kjønn.

Enn så lenge har Englands befolkning vern i lovverket til å ytre forsvar for kvinners kjønnsbaserte rettigheter. Et tilsvarende vern for demokrati og ytringsfrihet er det derimot slett ikke sikkert at nordmenn vil fortsette å ha.

Regjeringen forslår å ekskludere “kjønn” som vernet karakteristikk i hatparagrafen, og i stedet inkludere karakteristikken “kjønnsidentitet”. Dette reflekterer den internasjonale trenden hvor transaktivisme fører til at kjønn fjernes fra lover. Betyr dette at det kan bli straffbart å snakke om biologisk kjønn? Men også her er det enn så lenge verken straffbart eller hatefult å stå opp for kvinners rettigheter.

Referanser

  1. EDITORIAL

Special Issue: Human Rights, Sexual Orientation, and Gender Identity

Anne Hellum

Pages 277-279 | Published online: 30 Jan 2016

  1. Bidrag fra Outright Action International til artikkel 6 i CEDAW

COMMITTEE ON THE ELIMINATION OF DISCRIMINATION AGAINST WOMEN Draft General Recommendation on trafficking in women and girls in the context of global migration