Foreningen FRI og andre støttespillere påstår at “transpersoners rettigheter” ikke står i konflikt med kvinners rettigheter. Dette er enten ren løgn, eller ren kunnskapsmangel. 

I februar publiserte Labour Trans et manifest, der det påstås at det ikke eksisterer konflikter mellom transpersoners rettigheter og kvinners eksisterende kjønnsbaserte rettigheter. I manifestet kreves det videre at Labour ekskluderer medlemmer som kan tilknyttes Womens Place UK. Denne organisasjonen, bestående av kvinner som samles for å diskutere hva som vil skje med kvinners eksisterende kjønnsbaserte rettigheter om England innfører selvidentifisering, kalles for en “hatgruppe”. Reaksjonene på manifestet resulterte i #LeavingLabour og #ExpelMe.

I Norge gikk et tilsvarende opprop runden, der kvinner ble oppfordret til å skrive under på at de sier seg enige i at “transpersoners rettigheter ikke er i konflikt med kvinners rettigheter”. Men kvinners rettigheter er for lengst erklært som inkompatible med transpersons rettigheter av skeive interesseorganisasjoner. Det er ikke mulig å både gi mennesker diskrimineringsvern basert på kjønn uten at dette er i konflikt med mennesker som oppfatter selve ideen om kjønn som diskriminerende.

Kvinners rettigheter slettes fra FNs konvensjoner

Et spesielt mål for “inkluderende kjønnsideologi” er FNs konvensjon for eliminering av alle former for diskriminering og vold mot kvinner (CEDAW). For eksempel oppsummeres Diane Ottos bidrag til spesialutgaven av Nordic Journal of Human Rights, publisert i 2016 (1) slik:

For å realisere det transformative potensialet i artikkel 5(a) og (f) fra CEDAW, konkluderer Otto med at CEDAW komiteen er nødt til å fullstendig erstatte en (bio)logisk oppfattelse med en performativ oppfattelse av kjønn. 

Hunkjønn er ikke en performativ egenskap. Hunkjønn er en uforandelig biologisk egenskap. Ved å fullstendig erstatte en biologisk oppfattelse av kjønn med en performativ oppfattelse av kjønn, fjerner man kvinners rettigheter.

Det er ikke mulig å endre kjønn. Transaktivisme går derfor helt konkret ut på å endre språket som beskriver kjønn, spesifikt i konvensjoner og lover. Kvinners rettigheter er bokstavelige: de staves ut av ord i paragrafer. Når transaktivisme jobber for å fjerne ordet “kvinne” og “kjønn” fra internasjonale konvensjoner, er dette et helt bokstavelig angrep på kvinners rettigheter.

Slik ser aktivismen ut

For å gjennomføre transaktivisme, er det nødvendig å fjerne ordene kvinne og kjønn. Aktivismen ser derfor i praksis slik ut:

Kvinner og jenter utsatt for en spesielt høy risiko for menneskehandel i forbindelse med migrasjon. Det er svært profitabelt å bortføre jenter og kvinner i krisesituasjoner for å selge dem til bordeller og pornofabrikker. CEDAW adresserer dette fenomenet i artikkel 6, som stadfester at menneskehandel er en form for diskriminering og vold mot kvinner. 

Ordet “kvinne” slettes her direkte i paragrafene. Definisjonen av “gender” blir endret gjennom andre metoder. FN bruker ofte ordet “gender” når det menes “sex”, siden ordet “sex” oppfattes som vulgært av mange delegater. Men FN definerer “gender” som de fysiologiske og biologiske forskjellene mellom de to kjønnene (between the two sexes).

Dette er for eksempel artikkel 7.3 i Crimes against Humanity, hvor “gender” er definert slik:
” For the purpose of this Statute, it is understood that the term “gender” refers to the two sexes, male and female, within the context of society. The term “gender” does not indicate any meaning different from the above. ”

Komitteen for Crimes against Humanity (CAH) mottok for så mange klager fra transaktivister på denne artikkelen, at de har vedtatt å fjerne den.

Bokstavelig angrep på kvinners rettigheter

Når ordene for “kjønn” og “kvinne” fjernes fra internasjonale konvensjoner, er dette et helt bokstavelig angrep på kvinners rettigheter.

Transpersoner er mennesker og har menneskerettigheter. Kanskje diskrimineringsvern for denne gruppen bør forbedres? Men å påstå at en aktivisme som aktivt forsøker å fjerne en biologisk oppfattelse av kjønn ikke er i konflikt med kvinners eksisterende rettigheter, er rett og slett feil.

Kvinner som står opp for kjønnsbaserte rettigheter er ikke hatefulle, og de forstår godt hva både kjønn og rettigheter er. De forstår, like godt som transaktivister, at det ikke er mulig å endre kjønn. Men det er til sammenligning ingen sak å endre ordene og språket som staver ut kjønnsbaserte rettigheter.

I England mobiliseres har det mobilisert seg en kvinnebevegelse som vil belyse hvordan endring av definisjonen av kjønn kan få negative konsekvenser for kvinner og jenter. Denne er mobilisert i forbindelse med et forslag om å introdusere selvidentifisering av juridisk kjønn.

Enn så lenge har Englands befolkning vern i lovverket til å ytre forsvar for kvinners kjønnsbaserte rettigheter. Et tilsvarende vern for demokrati og ytringsfrihet er det derimot slett ikke sikkert at nordmenn vil fortsette å ha.

Regjeringen forslår å ekskludere “kjønn” som vernet karakteristikk i hatparagrafen, og i stedet inkludere karakteristikken “kjønnsidentitet”. Dette reflekterer den internasjonale trenden hvor transaktivisme fører til at kjønn fjernes fra lover. Betyr dette at det kan bli straffbart å snakke om biologisk kjønn? Men også her er det enn så lenge verken straffbart eller hatefult å stå opp for kvinners rettigheter.

Referanser

1. EDITORIAL

Special Issue: Human Rights, Sexual Orientation, and Gender Identity

Anne Hellum

Pages 277-279 | Published online: 30 Jan 2016

1. Bidrag fra Outright Action International til artikkel 6 i CEDAW

COMMITTEE ON THE ELIMINATION OF DISCRIMINATION AGAINST WOMEN Draft General Recommendation on trafficking in women and girls in the context of global migration