Kjønn og Profitt

Som feminister støtter vi mangfold, men ikke på bekostning av kvinners tilkjempa rettigheter. Vi støtter kampen for frigjøring for personer som opplever at de ikke passer inn i stereotype kjønnsnormer. Men spørsmålet er: Hvilken veg fører til frigjøring? Undersøkelser viser at et flertall av dem som opplevde å ha feil kjønn i barndommen, og som ikke har fått medisinsk behandling for å endre kjønn, likevel er fornøyd med det kjønnet de ble tildelt ved fødselen når de blir voksne.

Skjønnhetstyranni og kynisk industri

Bevegelsen for å oppheve biologisk kjønn som kategori har sterke økonomiske krefter i ryggen. Kravet til økt profitt driver kapitalen til å ekspandere inn på stadig nye områder og har de siste åra gjort kroppen til ei slagmark.  Det har gjennom mange år utvikla seg et «skjønnhetstyranni», som fører til at særlig kvinner som er usikre på seg sjøl, føler behov for plastisk kirurgi. Den store økningen i antallet barn og unge som føler at de er i «feil kropp», er et voksende nytt marked for kapitalsterke interesser i legemiddelindustri og plastisk- kirurgiske klinikker. Unge mennesker som ønsker hormonbehandling fra de er 12-16 år gamle og flere plastiske operasjoner som ledd i det som i nytalen blir kalt «kjønnsbekreftende behandling», er gull verdt for disse kapitalinteressene.  De vakre orda om mangfold dekker over at dette er en kynisk industri som spekulerer i barn og unges følelser av annerledeshet og utenforskap.

Bli seg selv eller miste seg selv?

Stortinget har vedtatt skifte av juridisk kjønn som en rettighet. Når Helsedirektoratet nå vil gjøre det enklere å få tilgang til medisinsk behandling for å endre kjønnskarakteristika trass i sterke motargumenter fra tunge fagmiljøer (bl. a. Folkehelseinstituttet), tar de ikke på alvor advarslene som har kommet fra land som har hatt en mer liberal praksis enn Norge. I f.eks. Sverige og England har det vist seg at en del av dem som har gjennomført denne typen behandling, angrer på valget de tok og ønsker hjelp til å reversere prosessen. Men de fleste inngrepene er irreversible, slik at mange av dem aldri kan få tilbake den kroppen de hadde før behandlinga startet. Den medisinske behandlinga som skulle hjelpe dem til å bli seg sjøl, førte i stedet til at de mista seg sjøl.

Medisinsk behandling for kjønnsinkongruens kan føre til sterilitet, og langvarig hormonbehandling øker dessuten risikoen for flere alvorlige sjukdommer. Få tenåringer har forutsetninger for å vurdere de alvorlige konsekvensene av valget om å «skifte kjønn» ved å gjennomgå livslang kjønnskorrigerende behandling.  Dette valget er nok riktig for noen få, men det ser ut til å ha blitt en trend som påvirker mange unge. Vi viser til kronikken «Helsedirektoratet kommer med uforsvarlige retningslinjer for kjønnsinkongruens» i Aftenposten 21. juli, der det framgår at ca 200 barn og unge nå søker helsehjelp for kjønnsinkongruens i Norge årlig. Den største økningen har kommet blant jenter som føler at de egentlig er gutter.

Problemet er, slik vi ser det, at kjønnsbåsene har blitt for trange, ikke at det er noe feil med kroppen til de som opplever kjønnsinkongruens. Mange jenter som opplever dette, viser seg seinere å identifisere seg som lesbiske.

Skeive interesser vs kvinnebevegelsen


LeDa var tidligere ei aktivitetsgruppe under FRI Oslo/Akershus, men gikk ut av FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) i februar i år etter at et klart flertall på årsmøtet vårt stemte for det. Bakgrunnen for dette er at vi de fire siste åra har forsøkt å endre FRIs politiske plattform ved å levere endringsforslag til årsmøtene i FRI O/A og ved å stille kandidater til delegatvalget til Landsmøtet. Vi har ønsket å endre vedtaka om å forkaste Sexkjøpsloven og å liberalisere eggdonasjon og surrogati, uten å lykkes. Disse erfaringene har vist oss at kvinnebevegelsen og den såkalt skeive bevegelsen ikke alltid har felles interesser, noe LeDa har tatt konsekvensen av. LeDa har imidlertid ikke gjort noe vedtak når det gjelder kjønn og kjønnsinkongruens, så dette innlegget uttrykker underskrivernes mening i saken. Undertegnede er nåværende og tidligere styremedlemmer i den uavhengige gruppa Lesber i dagslys (LeDa). 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *