Hva menes med “transrettigheter er menneskerettigheter” ?
De som har forsøkt å holde seg oppdatert på kjønn i det siste, har garantert fått med seg at det finnes noe som heter “å benekte transpersoners eksistens”. Man kan også komme i fare for å nekte transpersoner menneskerettigheter. Det er sjeldent man får svar på hva som menes med dette. I dette innlegget prøver vi å få oversikt. Først, hva er en transperson, og hva slags rettigheter trenger en slik person, som ikke allerede dekkes av menneskserettigheter? Hvordan implementeres slike rettigheter, og hva er tilbakemeldingene på dette?
Hva er en transperson?
Kjønnsidentitet er definert som “en subjektiv oppfattelse av det kjønnet man er”. Når det er manglende samsvar mellom den subjektive oppfattelsen av hvilket kjønn man er og det kjønnet kroppen faktisk er, defineres man som transperson av LHBT-organisasjoner, mens man i klinisk sammenheng defineres med diagnosen “kjønnsinkongruens”.
En transperson er i følge organisasjoner som jobber med LHBT dermed en person som har “en subjektiv oppfattelse av å være et annet kjønn enn det kroppen ble født som”.
I opplysningsmateriell fra organisasjoner som jobber med LHBT, presenteres gjerne trans* som en misforstått del av et naturlig mangfold. Dette misforståtte mangfoldet påstås å eksistere både klinisk, biologisk og kulturelt.
Klinisk definisjon
Den kliniske definisjonen for fenomenet der en person har en subjektiv oppfattelse av å være et annet kjønn enn det kroppen er, har gjennomgått mange endringer.
Diagnosen har endret navn flere ganger, fra transseksualisme til kjønnsidenititetsforstyrrelse til kjønnsdysfori til kjønnsinkongruens.
Spesielt har diagnosebeskrivelsen i ICD, som produseres av WHO, og DSM, som produseres av APA, vært gjenstand for lobbyvirksomhet det siste tiåret (1). Målet med lobbyvirksomheten har vært å “demedikalisere” fenomenet (9).
Biologiske definisjoner
For å forklare et biologisk kjønnsmangfold, argumenteres det for at intersex/dsd (differences in sexual development) skal forstås som bevis på eksistensen av flere typer kjønn.
Dette gjøres til tross for at intersex/dsd er kjønnsspesifikke, og aldri fører til andre typer kjønn enn hankjønn eller hunkjønn. Det gjøres også til tross for at all forskning på mennesker med intersex/dsd-fenomener gjør det tydelig at ingen ønsker å bli klassifisert som et annet type kjønn enn hankjønn eller hunkjønn.
Intersex-organisasjoner er kategorisk i mot innførsel av en tredje kjønnskategori.
Trans* forsøkes også å forankres i biologi ved å gjenintrodusere en gammel ideen om at kjønn manifesteres i hjernen. Det henvises derfor ofte til forskning på neurologi, gjerne i forbindelse med forsøk på å finne sammenhenger mellom genetikk og personlighetstrekk.
Kulturell definisjon
Demedikaliseringen av trans*, forsvares gjerne ved å sammenligne dette med demedikaliseringen av homoseksualitet.
For å forklare et kulturelt kjønnsmangfold, henvises det gjerne til tradisjoner i “andre kulturer” der det tilsynelatende eksisterer minst en type “tredje kjønnskategorier”.
Hva menes med transpersoners rettigheter?
Dette spørsmålet er det ikke lett å få svar på . Alle er jo enige i at alle mennesker skal inkluderes i menneskerettighetene? Så hvilke rettigheter er det mennesker som identifiserer seg som trans mister når de identifiserer seg som trans?
Parallelt med lobbyvirksomhet for å demedikalisere trans*, har det blitt utviklet flere organisasjoner som jobber for å plassere “kjønnsidentitet” i menneskerettslig kontekst.
Yogyakarta prinsippene
Et viktig initiativ i denne sammenhengen er Yogyakarta-prinsippene, som er utarbeidet i et forsøk på å implementere “seksuelle rettigheter” i FNs menneskerettighetsinstrumenter.
Yogyakarta-prinsippene omhandler mange mindre radikale rettigheter, som på mange måter allerede er dekket av eksisterende menneskerettighter. Men den inkluderer også svært radikale endringer, blant annet til applikasjoner av barneonvensjonen, forholdet mellom stat og familie, og innhold i seksualundervisning.
Forslag om å implementere prinsippene i FNs arbeid har til nå blitt forkastet (7), ikke minst fordi de har blitt forsøkt implementert gjennom udemokratiske metoder.
Anvendelse av yogyakarta-prinsippene i Norge
Yogyakarta-prinsippene er ikke en del av FN, og har ingen offisielle menneskerettslige mandater. Vestlige land som Norge har allikevel tatt dem i bruk, og omtaler dem misvisende som en del av FNs menneskerettighetsarbeid. Det henvises til prinsippene både i materiell for seksualundervisning, i forarbeidene for lovendringen om selverklæring av juridisk kjønn og på bufdirs nettsider.
Den mest problematiske bruken av Yogyakarta-prinsippene i Norge skjer kanskje gjennom henvisninger til IGLY, som publiserer en liste over hvor “godt” land gjør det i forhold til disse prinsippene. For eksempel er Norges plassering på 3.-plass på denne listen brukt som argument for hvorfor Norge må forbedre juridisk vern for personer som identifiserer seg som trans. Men det er kontroversielt å utføre endringer på Norges lover basert på et sett med prinsipper som det ikke eksisterer en offisiell ratifisering for.
Kontroversielle rettigheter
Blant de mer kontroversielle kravene i Yogyakarta Prinsippene finner man for eksempel at barns fødselsattester skal brukes som en arena som reflekterer foreldrenes kjønnsidentitet. Dette legges frem i kapitellet om retten til å forme familier.
Dette er kontroversielt av flere grunner. Først og fremst er en fødselsattest et dokument som tilhører barnet, ikke foreldrene.
Fødselsattester skal oppfylle en menneskerett til å være registrert som et individ i samfunnet. Men fødselsattester har også en funksjon i å formidle et individs tilhørighet i familier og slekter, som er viktig både i juridiske sammenhenger (for eksempel i forbindelse med arveoppgjør) og i forbindelse med individers behov for å ha kunnskap om sitt biologiske opphav.
Det er viktig at staten er i stand til å loggføre borgeres slektskap, både for nåtid og for fremtid. Slektskap er en viktig del av både vår individuelle og felles historie. Om fødselsattester gjøres til arena for å validere foreldrenes kjønnsidentitet, frarøver vi fremtidige samfunn for viktig innsikt i slektskapsforskning, og vi frarøver individer muligheten til å kunne spore sine opphav.
Morskap er en beskyttet karakteristikk i FN
Forsøkene på å registrere foreldres kjønnsidentitet på sine barns fødselsattester er diskriminering mot kvinner.
I følge FNs konvensjon for eliminering av alle former for diskriminering og vold mot kvinner, skal staten sørge for å sikre at samfunn forstår og respekterer morskap.
Det å ignorere og å slette matrilineæritet er en form for kvinneundertrykkelse som er total, som har resultert i at kvinner er skrevet ut av store deler av verdenshistorien. Det at matriliniæritet ikke har vært vedlikeholdt i mange stater gjennom historien, reflekterer en sentral form for kvinneundertrykkelse.
Oppdagelsen av sammenhengen mellom sex og og seksuell reproduksjon førte til en revolusjon i agrikultur. Forståelsen av avl har vært revolusjonerende for samfunnsstrukturen, og har lagt grunnlaget for store deler av konseptet om eiendom.
Kvinner har ikke vært i stand til å ha eiendom, fordi kvinner har i denne sammenhengen vært eiendom. Kvinner har ikke vært inkludert som autonome agenter i eiendomsrett (4), for kvinner har vært gjenstand for eiendomsrett. Det sentrale som forvaltes i kvinners oppføring som eiendom, er mannens rett til avkom. Dette er fremdeles tilfelle i mange kulturer, også i vesten.
FNs konvensjon for eliminering av alle former for diskriminering og vold mot kvinner adresserer denne forvaltningen ved å insistere på at staters folkeregistre inkluderer indviders kjønn, slik at kvinners deltakelse i samfunnet synliggjøres.
Statens ivaretakelse av “morskap” er viktig i denne sammenhengen, både som kulturelt fenomen, i hvordan samfunnet er opplyst om hva morskap er og hva det innebærer. Det er også viktig hvordan morskap adresseres som et juridisk fenomen, ikke minst på fødselsattester.
Kvinner er hunkjønn
Kvinner er hunkjønn. Hunkjønn er den av artene som produserer ova, og som med dette vidererfører mitokondrial DNA (2). Mitokondrial DNA utfører en uløselig og kritisk funksjon for cellers energiproduksjon, og er et arvestoff som har blitt videreført fra de første multicellulære organismene, gjennom hele livets tre, frem til mennesker (6).
Mitokondrial DNA er et arvestoff som setter våre celler i direkte forbindelse med et felles, genetiske opphav.
Hunkjønnets funksjon i biologisk arv er monumental. Å avskrive denne funksjonen fører ikke bare til et feilbilde av biologisk virkelighet, men er et ran av menneskehetens rett til å forstå seg selv.
Yogyakarta-prinsippene kan tolkes som dypt misogynistiske og menneskefiendtlige. Implementering av disse prinsippene vil frarøve oss en felles kulturell og biologisk forståelse for sammenhenger mellom kjønn, arv og rettigheter.
Yogyakarta prinisppene er ikke menneskerettigheter og de bryter med eksisterende menneskerettslige konvensjoner på flere måter.
Referanser
(1) F. BEEK, T.; COHEN-KETTENIS, P. T.; KREUKELS, B. P. C. Gender incongruence/gender dysphoria and its classification history. International Review of Psychiatry, [s. l.], v. 28, n. 1, p. 5–12, 2016.
(2)
Sex cells evolved to pass on quality mitochondria
21 December 2016
“In mammals, genetic errors in mitochondria accumulate more quickly due to our higher metabolic rate so using cells that have undergone lots of division cycles would be a liability. Mitochondria are therefore only passed along to the next generation through a dedicated female germline in the form of large eggs. This protects against errors being introduced as eggs undergo many fewer replication cycles than cells in other tissues such as the gut, skin and blood.”
“Without a germline, animals with complex development and brains could not exist. Scientists have long tried to explain the evolution of the germline in terms of complexity. Who would have thought it arose from selection on mitochondrial genes? We hope our discovery will transform the way researchers understand animal development, reproduction and ageing.”
(3) Endosymbiotisk teori og mitokondrial DNA
(4) Gid jeg var godt gift… Eva Dobos 2016
(5) Maternal genetic features of the Iron Age Tagar population from Southern Siberia (1st millennium BC)
(7) Yogyakarta-prinsippene og FN
(8) Bufdirs referanser til Yogyakarta-prinsippene
(9) Only adults? Good practices of legal gender recognition for youth