Høringsuttalelse til forslag om forbud mot konverteringsterapi

Tonje Gjevjon
Nesodden 10.10.2022

Konklusjon

Norge har ved Lov om endring av juridisk kjønn i 2015/2016 og innføring av kjønnsidentitet i §185 innført en subjektiv og ikke forutsigbar størrelse i lovverket. Det medfører omfattende konsekvenser for hele befolkningen. Konsekvenser vi ikke er gjort kjent med. Ved fremlagte forslag om forbud mot konverteringsterapi ønsker Kultur og likestillingsdepartementet å ramme handlinger som innebærer en «potensielt skadelig innblanding i en annen persons utvikling og opplevelse av identitet knyttet til seksuell orientering og kjønnsidentitet». Jeg er imot lovforslaget slik det fremstår i dag, og vil begrunne dette i følgende tekst.

Innledning

Det er forskjell på hva man er, føler, identifiserer seg som eller føler tilhørighet til. Språk kan presisere, avdekke eller tilsløre. Dette lovforslaget er best egnet til det siste. 

Et kunnskapsbasert samfunn er avhengig av objektive målbare fakta, pålitelig forskning og reell ytringsfrihet der befolkningen ikke straffeforfølges eller fratas sitt levebrød for å løfte opp aktuell og relevant problematikk knyttet til lovverk og gjeldende politikk. 

Et lovverk som gir enhver som definerer seg eller selverklærer seg somen minoritet et særskilt vern, er et uforutsigbart lovverk. Et lovverk som derimot ivaretar sårbare grupperinger basert på objektive karakteristikker som kjønn og etnisitet, samt religiøs trosretning eller politisk ståsted, er forutsigbart. Et lovverk som kriminaliserer objektive perspektiver på kjønn og innskrenker befolkningens mulighet til å reagere når man utsettes for utilbørlig press fra grupperinger som tror på kjønnsidentitet, er ikke et demokrati verdig. Frihet fra å tro, og frihet fra krav om å bekrefte andres tro, er fundamentalt i et demokrati. 

Et lovverk som krever eller forutsetter at befolkningen inngår i en spesifikk trosretning og språkliggjøringen av denne praktiserer ikke trosfrihet. Frihet fra å tro og frihet fra krav om å delta i eller bekrefte andres tro er fundamentalt i et demokrati. 

I fremlagte forslag virker det som om Kultur og likestillingsdepartementet har bestemt seg for at alle har kjønnsidentitet, og at den enkeltes kjønnsidentitet skal kategoriseres som enten cis eller trans. Jeg har ikke kjønnsidentitet og ønsker ikke å inngå i et trossystem der jeg kategoriseres som cis, trans eller påtvinges en kjønnsidentitet. 

Folkevalgte har et særskilt ansvar for at de lovforslag som fremmes og vedtas er rasjonelle og ikke medfører irreversible skader, eller utsetter familier, foreldre eller det enkelte menneske i befolkningen for utilbørlig press. Den enkelte stortingspolitiker og byråkrat i departementene må derfor kunne beskrive og presisere hva nok en innføring av den ikke-identifiserbare størrelse kjønnsidentitet i lovverket medfører i praksis; medisinsk, juridisk og administrativt. 

Flytende, variabel og uforutsigbar 

Kjønnsidentitet beskrives av mange av de som tror på det, som flytende. Kjønnsidentitet er ifølge de som tror også en størrelse som kan endre seg. Man kan gå fra å identifisere seg som biologisk mann til «transkvinne», for deretter å identifisere seg som «ikke-binær» eller “både mann og kvinne” som et slags “de/dem”- for så etter noen år potensielt ende opp med å være fortrolig som det kjønnet man er og som ble observert ved fødsel.  

Mange av oss opplever det som absurd at et lovverk skal reflektere en størrelse som er subjektiv og som kan endre seg og variere fra år til år eller uke til uke. Kjønnsidentitet kan ikke identifiseres og har ingen objektive karakteristika. Dette betyr at en persons kjønnsidentitet er basert i at personen er det han/hun påstår og sier han/hun er. Å kreve at andre skal bekrefte at en person er det han/hun påstår og sier han/hun er, er urimelig.

Innføring av lov om endring av juridisk kjønn og innføring av kjønnsidentitet i §185 pålegger befolkningen en moralsk plikt til å høflig forholde seg til/føye seg etter enkeltpersoners skiftende opplevelser av seg selv/sin kjønnsidentitet. Det er urimelig. Når kultur og likestillingsdepartementet nå søker å forby konverteringsterapi på konseptet kjønnsidentitet betinger det at vi alle skal tro på konseptet kjønnsidentitet. Det er urimelig.

Tro som forutsetning

Troen på kjønnsidentitet er en tro mange ikke deler, og stiller seg svært kritisk til. Vi har trosfrihet i Norge, men vi er mange som etter at Lov om endring av juridisk kjønn i 2015/2016 ble vedtatt ikke lenger erfarer å kunne avvise troen på kjønnsidentitet eller de kravene som følger av loven.

Lovforslaget om forbud mot konverteringsterapi på homofile og lesbiske er, om ikke annet, et forslag folk forstår hva innebærer. Dette fordi vi forstår homofili som likekjønnet seksuell, fysisk og romantisk tiltrekning. Homofili er en seksuell legning som ikke krever medisinske inngrep, aksept eller bekreftelse fra andre for å realiseres/praktiseres. Homofili i praksis kan oppleves som synd for troende muslimer, kristne eller andre som opplever det som unaturlig og/ eller fordi det er beskrevet som synd i religiøse tekster. I land som Iran, der homofili er forbudt, får homofile gratis «kjønnsoperasjoner». Dette er konverteringsterapi av homofile. Homofile menn og lesbiske kvinner som gjennomgår kjønnsimiterende medisinsk behandling for å overleve i land som Iran bekrefter regimets tro på, teorien om og fordommene om at homofile mennesker har kvinne- eller manneidentiteter som har fått «tildelt» feil kjønn ved fødsel. 

I slutten av juli 2022 meldte britiske medier at Tavistock i London, Storbritanias eneste behandlingsklinikk for mindreårige med kjønnsproblematikk, måtte stenge ned. Dette som resultat av at helsemyndighetene hadde mottatt en alarmerende rapport om behandlingstiltakene for mindreårige. I rapporten ble det varslet at bruken av pubertetsblokkere kan ha alvorlige midlertidige eller varige begrensninger for hjerneutviklingen. Tavistock har siden 1989 behandlet 9000 barn med kjønnsinkongruens, der flere har vært helt nede i 10-årsalderen. BBC og The Times meldte 11. august i år at britiske helsemyndigheter kan få et massesøksmål fra 1000 barnefamilier som hevder at de ble påvirket til å akseptere at barnet skulle ta livsendrende pubertetsblokkere. Forsking viser at langt over halvparten av de som opplever kjønnsdysfori vokser det av seg og faller til ro i den kroppen og det kjønnet de er. Dette bør medføre at alle som opplever kjønnsdysfori får tilbud om samtaleterapi/ familieterapi der man kan bruke tid på å komme på plass i seg selv. Men en følge av den nye loven, er altså at dette kan bli definert som konverteringsterapi og bli forbudt. 

Skal konverteringsterapi gjøres straffbart bør det spesifikt gjelde organisasjoner, virksomheter som for eksempel Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo og lege og sexolog Esben Esther Pirelli Benestad. Dette fordi de feilinformere og formidler/bekrefter overfor barn, unge og voksne som skiller seg ut at de kan ha en «kjønnet identitet» som ikke er i samsvar med deres kjønn og kropp. Den praksisen de utøver forleder barn, unge og sårbare voksne til å starte på irreversible medisinsk kjønnsimiterende («bekreftende») behandling. Å formidle til barn, unge og sårbare voksne at de kan ha fått tildelt en kropp som ikke stemmer med en ikke observerbar eller ikke identifiserbar kjønnsidentitet er slik jeg ser det et overgrep. Og det er, mener jeg, denne formen for konverteringsterapi og uforsvarlige praksiser som bør rammes av et eventuelt forbud mot konverteringsterapi.

Når man lar et mindretall få endre måten vi organiserer samfunnet på bør man vite hva man gjør

Det er kun de observerbare handlingene ved homofil som har vært forbudt ved lov (frem til 1973 i Norge). Arbeidet med å endre holdninger til homofili har tatt tid. Tid, kunnskap og informasjon er viktige faktorer når vi som samfunn og kultur ønsker å endre normer, regler og lovgivning. Vi er mange som ønsker en forklaring og begrunnelse på hva målet med å organisere samfunnet etter subjektive variable størrelser som «kjønnsidentitet» er, og hva det innebærer juridisk, administrativt og praktisk. Informasjon om hvor vi skal og hvorfor er ikke gitt. Det skaper selvfølgelig uro.

Det økonomiske aspektet farmasi-industrien drives av inkluderer groteske medisinske eksperimenter på sårbare mennesker. Farmasi-industrien og medisinske bastioner som f.eks. Karolinska Sykehuset i Stockholm har påført mennesker som har søkt råd og behandling for sine plager alvorlige og varige skader. Farmasi-industrien, medisinske bastioners og personer med medisinske ekspertise sin vilje til å maskere grove feil og overtramp er en realitet. Om instansene som skal sørge for at grove overtramp og groteske medisinske eksperimenter avsløres ikke er politisk uavhengige/ objektive får uetisk adferd/ uetiske handlinger fritt spillerom. 

Politikere og fagkompetente byråkrater bør sørge for at lovverket ikke hindrer barn, unge og sårbare voksne i å søke og få adekvat hjelp av profesjonelle psykologer, psykiatere og familieterapeuter i stedet for å tilbys eksperimentell irreversibel medisinsk behandling som skader friske kropper. 

Med dataene og forskningen vi har tilgjengelig i dag, de mange varslene fra medisinske eksperter, detransisjonerte, organisasjoner for lesbiske, homofile og bifile, grasrotkampanjer som WDINorge, LGB Alliance, Dansk Regnbueråd, Genid og Folkehelseinstituttet m.f.l, er det ikke vanskelig å finne informasjon, forskning og etiske grunner for ikke å inkludere den variable og uforutsigbare størrelsen kjønnsidentitet i lovforslaget om forbud mot konverteringsterapi. 
Politikere på Stortinget og byråkrater i departementene står personlig ansvarlig for alle gjennomførte medisinske «kjønnskonverteringer» som skader, ødelegger sårbare menneskers kropper og forverrer deres psykiske helse.

Fra likekjønnet til følelse av identitet

Det viktigste for homofile når det kommer til lovverket, er at vi ikke skal diskrimineres i arbeidslivet med begrunnelse i vår seksuelle legning – og at vi får praktisere vår seksualitet med likekjønnede, organisere oss og utvikle møteplasser der vi treffer andre homofile/lesbiske.  Som samfunn har vi forstått homofili som menn som tiltrekkes av menn og kvinner som tiltrekkes av kvinner – og frem til nå har vi forhold oss til kjønn som biologisk forankret der menn har potensiale for å produsere små kjønnsceller og kvinner har potensiale for å produsere store kjønnsceller. 

Ved Lov om endring av juridisk kjønn ble i praksis objektiv materiell/fysisk virkelighet erstattet med subjektive opplevelser. Loven innebærer krav om at vi alle aksepterer og oppfører oss i samsvar med «Troen på kjønnsidentitet».

Følgefeil 

Alle forslag og vedtak som etter innføring av Lov om endring av juridisk kjønn handler om å inkludere kjønnsidentitet i lovverket er, slik jeg ser det, følgefeil. Når aktuelle lovforslaget inkluderer forbud mot konvertering av kjønnsidentitet er det få som forstår hva som menes og hva det innebærer. Om Stortingspolitikere og byråkrater i departementene ikke har nødvendig kunnskap om hva kjønnsidentitet er eller kan påstås å være, har de heller ikke forutsetninger for å tenke seg frem til, analysere eller beregne konsekvensene av fremlagte forslag.  

Familien

Det er foreldre som kjenner sine barn best. Foreldre som ikke ønsker at deres barn skal utsettes for kjønnsimiterende behandling er i alle andre sammenhenger vurdert som de best egnede til å ivareta sine barn. Lov om endring av juridisk kjønn og §185 har skapt et samfunn der foreldre ikke har lov/ mulighet å beskytte sine barn mot irreversibel medisinsk behandling som (uansett om man mener det er hensiktsmessig eller ikke) skader og ødelegger friske kropper. Å ikke kunne beskytte sine barn, de man elsker høyest av alt mot det man anser som groteske og faglig sett uforsvarlige medisinske inngrep er ødeleggende. Det bryter ned foreldres tillit til samfunnet og ødelegger familier. Hvem er det som plukker opp de som blir skadet og som får forverret livskvalitet etter å ha blitt vurdert skikket for kjønnsimiterende medisinsk behandling? Hvem sitt ansvar er det når «ungen» etter år med irreversibel behandling kommer frem til at hun/han ikke har kjønnsidentitet, men annen udiagnostisert psykisk sammensatt problematikk? Hvem sitt ansvar er «de» som ender opp med en ødelagt kropp, ødelagt seksualliv og en ofte uoverstigelig skyldfølelse over å ha insistert på behandlingen og formidlet løgner om foreldrene for å få sympati for sin situasjon?

Kvinner

Kvinner bærer all risiko knyttet til graviditet og fødsel. Bare kvinner er mødre, bare kvinner blir gravide og kun kvinner er lesbiske. Å tro at kvinner som har stått på barrikadene for kvinner og minoriteters rettigheter helt plutselig har forvandlet seg til hatefulle «nazihurper» og «transfober» fordi vi retter kritikk, reagerer og reiser bust mot det vi oppfatter som en stille revolusjon med radikale konsekvenser som spesielt rammer barn, kvinner og alles (bortsett fra de som tror på kjønnsidentitet og hevder å ha en kjønnsidentitet) tros- og ytringsfrihet er bare flaut. Vi kan ikke endre ryktene som settes ut mot oss, men vi kan håpe på at ansatte i departementene, folkevalgte og stortingspolitikere ikke tror på rykter og forholder seg til det vi sier, skriver og uttrykker. 

Vår bekymring er rasjonell. Troen på kjønnsidentitet er irrasjonell. Lesbiske som sliter med selvfølelse og har sammensatt psykisk problematikk er blitt og blir sluset gjennom transtoget og forlatt på perrongen når de innser at den irreversible behandlingen ikke hjalp eller løste deres psykiske smerte/ uro/ ubehag. 

Undervisning i skolen er misvisende 

Undervisningen om kjønn/kjønnsidentitet/ kjønnsroller som barn, unge og voksne i dag utsettes for er en form for systematisk feilinformasjon jeg ikke har erfart i Norge tidligere. Kjønnsidentitet er ikke kjønn. Å vektlegge en ikke-identifiserbar følelse/ identitet så til de grader som vi gjør i Norge i dag kan ikke begrunnes faglig eller rasjonelt. Heller ikke om man vektlegger det empatiske eller medmenneskelige aspektet. Undervisning som omfatter troen på kjønnsidentitet presentert som realitet kan medvirke til at barn og unge som skiller seg ut tror de er «født i feil kropp», har en «kjønnsidentitet» som ikke er i samsvar med kroppen/kjønnet deres, utvikler «kjønnsdysfori» «kjønnsinkongruens» eller hva man velger å kalle det. Potensiale for at de gjennom undervisning i skole forledes til å tro de kan «rettes opp» ved å påstarte kjønnsimiterende medisinsk behandling er stort og jeg vil med dette høringssvaret rette ansvaret for den skaden de og deres familie påføres til Stortinget og byråkratene i departementene. 

Troen på kjønnsidentitet nedfelt i lovverket påfører samfunnet og befolkningen- spesielt barn, kvinner og lesbiske/homofile uverdige behandling og skade. Jenter og kvinner har fått redusert sin livskvalitet og er blitt forsøkt fratatt sitt levebrød av aktivister som sender brev til deres arbeidsgivere. Disse brevene inneholder grove påstander og er ødeleggende for alle som utsettes for og er omtalt i brevene. Denne type aktivisme er umulig å forsvare seg mot. Troen på kjønnsidentitet nedfelt i lovverket har en destabiliserende og dehumaniserende virkning og er ødeleggende for både menneskeverd, ytrings- og uttrykksfriheten og det uenighetsfelleskapet som kjennetegner et sivilisert demokrati. 

Høringssvar fra Women’s Human Rights Campaign Norge (WHRC Norge) Propp 66L
https://www.youtube.com/watch?v=WJRtzctASsU&t=5s
En stille revolusjon
https://www.dagbladet.no/kultur/en-stille-revolusjon/71809002
Kjønn er ikke en følelse Anette Trettebergstuen
https://subjekt.no/2021/11/28/kjonn-er-ikke-en-folelse-anette-trettebergstuen/
Kjønn er ikke en følelse Bent Høie
https://www.dagbladet.no/kultur/kjonn-er-ikke-en-folelse-bent-hoie/67497701
Unngå overdreven pressedekining, Translobbyen i Norge
https://www.minervanett.no/lhbt-rettigheter-transseksualisme/unnga-overdreven-pressedekning–translobbyen-i-norge/351555
Skeiv ungdom og queerfeminisme
https://blikk.no/politikk/skeiv-ungdom-og-queerfeminisme/137385
Kvinnekamp og homokamp er diskriminering
https://blikk.no/politikk/kvinnekamp-og-homokamp-er-diskriminering/136988
Statement fra pioner og homoaktivist Fred Sargeant
https://www.youtube.com/watch?v=XzR3Id6yeOc
Ian Collins intervjuer Malcolm Clark om nedstengelsen av Tavistock
https://www.youtube.com/watch?v=e7DmHkVDf0Y 
WDINorge
https://www.whrc.no
WDI International Youtubekanal:
https://www.youtube.com/c/WomensDeclarationInternationalWDI/videos
GenidNorge
https://genderchallenge.no
LGBAlliance.uk
https://lgballiance.org.uk 
LGBAlliance Youtubekanal:
https://www.youtube.com/c/LGBAlliance/videos