Rett til rett språk, del 2: Jentoft vs. Ellingsen

Av Margrethe Voll Storaas

Del 2 av 2 i serie om Jentoft vs. Ellingsen – innsendt av Margrethe Voll Storaas

Se del en av denne serien for klargjøring av min relasjon til Matriarken og WDI Norge og tekstens bruk av «han» og «mann» for hankjønn. Her argumenterte jeg for at den korrekte konteksten for anmeldelsen er kulturell assimilasjon av vanligtalende majoritet inn i en minoritet sitt nyspråk. 

Jeg er ikke sosiolingvist eller annen språkviter og gjentar oppfordringen til disse om å komme på banen offentlig i kjønnsspråksaken. Vi vanlige dødelige trenger hjelp til å forstå, rent faglig, erstatningen av fysisk kjønn med mental «kjønnsidentitet» ved bruk av samme tegn (tvungent bytte av referent til “kjønn”) som nå presses på i offisielt språk.

Jeg signerer ikke del 2 som stipendiat da analysen nedenfor ikke er en formelt korrekt tekstanalyse på doktorgradsnivå. Med serien ønsker jeg å imøtegå Christine M. Jentofts påstander i en offentlig og mye delt Facebook-post. Riktig informasjon om en sak prinsipielt av høy allmenn interesse er viktig. I dette tilfellet legger også Jentofts vel frie gjengivelse sten til byrden for kvinnen han selv har anmeldt som er under etterforskning. Det skal heller ikke stå uimotsagt.

Fra Nrk “Debatten” 27.01.22

Har Christine Marie Jentoft anmeldt noen for å tale ham midt imot og si at han ikke er kvinne?

Nei, sier han – han har anmeldt for «systematisk personrettet trakassering over tid». Som eksempler nevner han ytringer om at han «ikke er mentalt frisk, groomer unge lesber, er pedofil og grove skildringer av kropp».

Ja, sier Ellingsen, og understøtter fleres bekymring om retten til rett språk i respons på etterforskningen. Hennes uttalelser til medieinstanser at det er dette hun er anmeldt for kaller Jentoft regelrett for løgn og «ekstremt vrange» fremstillinger av saken:

«Blir hun dømt så fortsetter fake news å spre seg (…) at hun ble dømt for å si biologiske sannheter om transpersoner, og ingen/få kommer til å gidde å sjekke hva hun faktisk ble dømt for», påstår Jentoft på Facebook 18. juli.

Jeg tillater meg å ta oppfordringen.

I denne teksten går jeg gjennom Twitter-meldingene fra de tre kontoene disponert av Christina Eline Ellingsen, nå under etterforskning for mistanke om brudd på Straffelovens paragraf 185 for hatytringer.

Hensikten med denne del 2 er å sammenstille begrunnelsen for anmeldelsen med råmaterialet som er anmeldt, for å imøtegå overnevnte påstander i Facebook-posten og generelt belyse saken.

Først: straffeforfølgelsens grunnlag

Faktisk.no-artikkelen

Jentoft sin anmeldelse ble levert januar 2022 og gjelder fra første dag i første måned (1. februar 2021) etter at Stortingets innlemmelse av det nye ordet «kjønnsidentitet» trådte i kraft i Straffelovens hatytringsparagraf 185 januar 2021.

På grunn av høy medieoppmerksomhet valgte Faktisk.no i en faktasjekk om hatytringer før sommeren å bruke Jentoft vs. Ellingsen som case spesifikt, før artikkelen går videre til Straffelovens forbud mot personsjikane og «hensynsløs adferd» generelt. Den direkte overgangen får det til å virke som at Ellingsen kan dømmes for personsjikane, og ikke hatefulle ytringer. Men Jentoft har ikke anmeldt Ellingsen for brudd på paragraf 266 om hensynsløs adferd (personsjikane).

Anmeldelsen, derav den påfølgende etterforskningen, gjelder utelukkende mistanke om brudd på 185 for hatefulle ytringer på bakgrunn av (Jentofts) kjønnsidentitet. Her er helt andre krav i skyldspørsmålet.

Politiet kan ikke ta ut tiltale på annet grunnlag enn det Ellingsen er gjort kjent med allerede, da hun har rett til å forsvare seg mot riktig anklage under etterforskningen.

Dette er dermed en uheldig og misvisende fremstilling av Faktisk.no: den forvirrer om hvorfor Ellingsen i det hele tatt er anmeldt, hvorfor hun etterforskes og derfra hva hun kan dømmes for.

Jentofts Facebook-post

I en svært populær Facebook-status etter Faktisk.no-artikkelen, som i skrivende stund har over 2000 likes og 470 delinger og gjengitt både i Subjekt og Blikk, er det like fullt persontrakassering over tid som Jentoft hevder er det han har anmeldt Ellingsen for. Det er da rart at Jentoft ikke har anmeldt Ellingsen for brudd på paragraf 266 evt. også, om «hensynsløs adferd», som gjelder over tid. Det politiet etterforsker nå er om Ellingsens uttalelser i lys av  185 er  forhånende, viser ringeakt, grovt krenkende etc.

Loven om hensynsløs adferd gir derimot ikke økt vern til på bakgrunn av kjønnsidentitet, som synes å være det Jentoft ønsker skal vurderes. 

Hva er det ulovlig å si til en transperson? Til Faktisk.no sier han at «det politiet må avgjøre er om langvarig nedsettende og trakasserende språk mot enkeltpersoner, kun fordi de er transpersoner, er ulovlig».

Han synes å mene at det er omfanget som kvalifiserer saken til en strafferettslig affære, altså tids- og mengdeaspektet som gjør at interaksjonen bør regnes som trakassering og hets, derav straffbar.

Det eneste problemet er at 185 er ikke utformet for å vurdere, som en juridisk størrelse, et slags «hat» som oppstår akkumulativt og gradvis over tid (og kun da).

Jeg mener det er et manglende samsvar mellom hvilken paragraf Jentoft har brukt i anmeldelsen og begrunnelsen han gir for å anmelde.

Den uheldige frie vilje

Et eksempel på manglende samsvar finner man når han avklarer til Faktisk.no at å «feilkjønne» – dvs. si «han» og «mann» og ikke foretrukket pronomen «hun» og «kvinne» ikke bør være straffbart hvis det er ved et uhell, altså enkeltstående.

Samtidig sier han ingenting om feilkjønningen er konsekvent, dvs. det som utgjør ukontroversiell «rettkjønning» i Ellingsen og majoritetens språk. 

Er da «feilkjønning» noe Jentoft mener er ytringer av denne flyktige typen akkumulativt hat?

Ja, det ser slik ut: i Facebook-posten etterpå gir Jentoft utdrag direkte fra anmeldelsen, som Faktisk.no-journalisten da antagelig ikke har sett, om at den gjelder blant annet «gjentatt feilkjønning over tid». Til journalisten sier han bare at «feilkjønning ved et uhell selvfølgelig ikke er anmeldt» – uten å si at han har motsatt innstilling til gjentatt feilkjønning. Her overlever sannheten på luftlommer.

Det diffuse akkumulative elementet dukker også opp idet han videre argumenterer på Facebook for at noe hatefullt har skjedd ved gjentatt feilkjønning «i kombinasjon med uttalelser om at man ikke er mentalt frisk, og kan være “skadet” i kraft av å være transkjønnet, samt kontinuerlig nedsettende, vulgære beskrivelser av kropp og evne til reproduksjon».

Altså gjentakelser i kombinasjon med andre gjentakelser. Hvordan noe av dette skal være «kvalifisert krenkende», som kreves for 185, er umulig å se. Hvor setter man strek? 5 gjentakelser? 20?

I praksis er det eneste politimyndighetene kan ta ut tiltale på enkeltstående ytringer som i seg selv kan regnes for kvalifisert krenkende på basis av kjønnsidentitet, med resten som kontekst.

Da har de her 34 enkeltstående ytringer (setninger) å vurdere opp mot 185d direkte og mer enn 120 Twitter-meldinger samt en hel NRK Debatt og to lengre Facebook kommentarer som kontekst for det evt. straffbare.

Med et slikt materiale til grunn er det nok i Jentofts favør å argumentere for et slags akkumulativt hat, der «mengden» av det som utgjør kontekst er utslagsgivende for bruddet på paragrafen.

Samtidig avviser Jentoft utvetydig at han har anmeldt noen for å si at transkvinner er menn, at han som mann ikke kan være lesbisk, og lignende faktapåstander. Dette latterliggjør han dem som er bekymret for på Facebook. Nei, det er snakk om mange andre utsagn «over lang tid, på flere plattformer, jevnlig.»

I så fall kan ikke omfanget og tidsaspektet Jentoft baserer argumentet sitt på om at Ellingsen har vært hatefull overfor ham inkludere setningene «du er mann» og «du er hankjønn».

Samtidig mener han feilkjønning over tid er hatefullt – og er ikke setningen «du er hankjønn» og «du er mann» nettopp feilkjønning i Jentofts øyne?

Det har rett og slett vært krevende å prøve og gi mening til det Jentoft sier i arbeidet med denne teksten. Han viser i beste fall at han er forvirret selv rundt hva en hatefull ytring er (hvilke kriterier den må oppfylle for å kunne vurderes under hatparagrafen).

Hvorfor politiet valgte å ta steget videre til etterforskning på basis av en slik usammenhengende begrunnelse (i anmeldelsen) skulle jeg gjerne sett mer forklart.

Hvorfor en gjennomgang er viktig: intensivering av fiendefiksjon

«Personen jeg har anmeldt driver ikke bare å regelrett lyver om hva hun er anmeldt for. Hun forsøker å gjøre seg til martyr på vegne av kvinner og har null kvaler med å samarbeide med hvem som helst eller bidra til ekstremt vrange fremstillinger av saken», skriver Jentoft videre på Facebook.

Med Faktisk.no-glippen og denne fiendemalingen av Ellingsen i ryggen kaller hans følgerskare etterpå oppildnet sistnevnte, samtidig som hun straffeforfølges av politimyndighetene, for en løgner i full offentlighet for å påstå at hun etterforskes for å si biologiske sannheter.

Det er ikke bare synet på Ellingsens person som legges på slaktebenken. Hennes åpenhet offentlig om en allment interessant sak forsøkes også fremstilt som «nok et bevis på den dårlige behandlingen» av transpersoner, en dom Jentoft feller over media og flere redaktørers «moralske kompass» i samme fordømmelsessluk. Disse har da spredd «fake news» via Ellingsens «forkvaklede syn på saken».

«Verken systemet, aktørene, mediene eller de allierte er godt nok rustet til å ivareta transpersoners rett til å eksistere i fred, eller rett til å ytre seg.» Jentofts generisk svartmalende, usammenhengende og følelsesridde gjengivelse av det rent strafferettslige mener jeg herav bidrar til også å svekke tilliten til media og politi generelt i saker om minoritetstematikk. Jentofts fiendtliggjøring av både person og system er relevant å imøtegå.

To forhold å undersøke

Jentofts Facebook-post og uttalelser til media om hva han har anmeldt fordrer oppklaring og gjennomgang av Twitter-meldingene (og et par Facebook-kommentarer) under etterforskning på to fronter: den ene er hvorvidt Ellingsen kan være skyldig i enkeltstående ytringer som kan regnes som hatefulle. Dette er det politiet i det hele tatt kan ta ut tiltale om.

Den andre er om Ellingsen har «gjort seg skyldig» i personrettet trakassering over tid. Dette er skyldspørsmålet i den sosiale rettsaken som utspiller seg i det digitale rom akkurat nå, hvor jeg oppfatter at hun etter Facebook-posten i juli er forhåndsdømt av tusenvis med Jentoft som eneste sannhetsvitne.

Begge disse kan videre belyse kanskje hvilken status verdinøytralt språk egentlig har i Jentofts øyne, en profilert rådgiver for FRI og med dét et politisk talerør for transmiljøet i Norge opp mot norske myndigheter.

Vi er akkurat nå nemlig inne i en viktig periode for lovutvikling i juridiske spørsmål om kjønn – dette er prosesser der høyprofilerte gjengivelser av trakassering mot transperonser som Jentoft sin kan ha betydning.

Analyse av et Twitter-arkiv

Hatytringer må altså være 1. personrettede og i dette tilfellet handle om Jentofts 2. kjønnsidentitet. Jeg har ikke tatt med ytringer som omtaler kjønn generelt men henviser til Jentoft ved link til video av ham eller annet, selv om jeg forstår at disse er med i etterforskningen. Generelle uttalelser om kjønn forstår jeg som at ikke kan vurderes for hat selv i kombinasjon med en video. De kan derimot utgjøre kontekst for etterforskningen, slik som NRK Debatten-opptredenen politiet la til 16. mai.

Går man gjennom Twitter-meldingene som handler om kjønnsidentitet finner vi at det er ganske få av de anmeldte ytringene over et år som ikke diskuterer lovverk og transkjønn generelt eller prinsipielt og teoretisk. Jeg finner kun 34 isolerte ytringer (ikke meldinger) som handler om Jentoft personlig og hans kjønn/kjønnsidentitet. Nedenfor analyserer jeg de gjenværende ved å spalte dem ut og fordele dem i fire grupper.

Først er de som utgjør A. Fakta i begge språk, altså uavhengig av nytt og etablert språksystem om kjønn. For eksempel er begge språkbrukergrupper enige (foreløpig) om hva «hankjønn» står for (XY). 

Dernest har jeg spaltet ut B. Fakta innenfor etablert språk. Det etablerte språket om kjønn er det Ellingsen og majoriteten i Norge snakker, det motsatte av det som Jentoft bruker og FRI presser for at både befolkningen og norske myndigheter offisielt skal adoptere. Her er «kjønn» som ord en språklig representasjon av, og henvisning spesifikt til, kroppslig reproduktiv evne i menneskearten. Heterofili og homofili følger f.eks. av likekjønnstiltrekning som «sex-based» tiltrekning.

Deretter kategoriserer jeg meldinger inn i det som gir uttrykk ikke kun for fakta men for avsenders mening, under C. Meningsbærende uten bruk av retorikk. 

Til sist inneholder fjerde gruppe D. Meningsbærende med bruk av retorikk. 

Gruppe A og B består altså av deskriptive uttalelser (dvs. verdinøytrale, fra avsenders side), gruppe C og D av normative (meningsbærende) uttalelser.

PS: Ytringene er i flere tilfeller utdrag fra lengre meldinger der jeg kun har tatt ut setningene som går på Jentoft personlig og hans transkjønnsidentitet. Gruppe C og D står i hele meldinger siden retorikken er gjennomgående og helheten i meldingen herfra et poeng å få fram. Ytringene er hentet fra alle tre kontoene @_cellingsen, @MatriarkenN og @wdiNorway og står blandet kronologisk.

GRUPPE A. DESKRIPTIVE.

Fakta innenfor begge språk:

«Hvis jeg feks påpeker at du som transkvinne er hankjønn, så er det hatefullt i følge de nye reglene, ikke sant?»
«Du er hankjønn, og det er jo nettopp det som gjør deg til en transkvinne»
«Ditt biologiske kjønn er hankjønn»
«Du er selvfølgelig hankjønn»
«Uavhengig av kjønnsidentitet er du hankjønn»
«Her har vi altså et hankjønn som hevder han er lesbisk»
«Men det der er jo et hankjønn som hevder å være lesbisk»
«Hankjønn som er rådgiver for foreningen fri identifiserer seg som lesbisk kvinnfolk»
«Jentoft som er hankjønn og rådgiver i foreningen FRI presentere(r) seg om lesbisk»
«Jentoft er et godt voksent hankjønn som presenterer seg som lesbisk.
Han er også rådgiver for foreningen fri»

GRUPPE B. DESKRIPTIVE. 

Fakta innenfor etablert språk:

«Du er mann. Du kan ikke være mor»
«Du er så langt jeg vet far til flere barn»
«Christine er en mann som påstår å være lesbisk»
«Ikke er du lesbisk og ikke er du kvinne»
«Et heterofilt hankjønn med potensiale for små kjønnsceller (sædceller)»
«Et mannfolk som gjennom sin rådgiverstilling i foreningen fri kurser unge mennesker» 
«(Og) like heterofil som en fjøl»
«FEDRE som Jentoft»
«Det jeg påpeker er at Jentoft er mann og at han – fordi han er hankjønn – aldri kan bli en mor» 
«Og siden du er mann skjønner du sikkert at det er en viktig sak»
«Så begynner han å klage når man kommenterer at han som mann har potensiale for små kjønnsceller fordi det har hankjønn – it’s just a fact»
«At en rådgiver i foreningen fri sier han er lesbisk viser en åpenbar mangel på respekt for heterofile kvinner og lesbiske kvinner.»
«(…) for å imøtekomme menns subjektive overbevisninger, inkludert Jentofts»
«Menn kan bare føle seg som Menn. Dere er menn fanget i menns kropper.»

GRUPPE C: NORMATIVE. Meningsbærende uten bruk av retorikk:

«Jentoft skjønner ikke at man ikke kan formidle på sosiale medier til barn og unge som har d vanskelig med sine foreldre at de kan kontakte han for å få en «mammaklem».» Mening om Jentofts nettvett
«(…) Jentoft er bør forstå at det å skrive at han ville dele ut «mammaklem» på nett ikke er godt nettvett.» Mening om Jentofts nettvett
«Han virker å tro at det bare er penisen som indikerer at et hankjønn er et hankjønn.» Mening om Jentofts meninger

GRUPPE D: NORMATIVE. Meningsbærende med bruk av retorikk:

Skrevet av Christina E. Ellingsen:

«Hahahaha, den var morsom. Du er åpenbart en latsabb, som verken gidder eller klarer å mane fram den applausen (internasjonalt av annullering av kvinners rettigheter, red.anm.) du fantaserer om, og som helt skamløst forventer at jeg skal lete opp dine argumenter for deg. Faen så lei jeg er middelmådige mannfolk.» Mening om Jentofts debattnivå («middelmådig») + retorikk (gjennomgående) + fakta innenfor etablert språk («mannfolk»)

«Herregud, mann. Er du sikker på at du var compos mentis da du ga informert samtykke til de medisinske eksperimentene du har deltatt i? Virker som om du har litt vanskeligheter med å ta inn informasjon. Hvis du trodde det var mulig å bytte kjønn kan du ha rett på erstatning.» Fakta innenfor etablert språk («mann») + retorikk (gjennomgående) + fakta (om pasientskadeerstatning)

Skrevet av Tonje Gjevjon:

«Der falt du for fristelsen – endelig fikk du sagt det: så slemme og trakasserende vi kvinner er, mens du snille mannen er så inkluderende og hjertevarm. Kvinner som forsvarer jenter og kvinners kjønnsbaserte rettigheter og biologiske realiteter = slemme. Jesus for noe tøv.» Fakta innenfor etablert språk (“mann”), retorikk (gjennomgående)

«Altså disse mannfolka tror ikke selv på at de er kvinner, jentoft er mann, plelli benestad er mann og begge to har fått unger fordi de har produsert sædceller og pult med kvinnfolk.» Fakta innenfor etablert språk («er mann») + retorikk («pult»)

«Alle vet at Benestad og Jentoft er mannfolk så la oss se forbi den bullshiten der.» Fakta innenfor etablert språk («mannfolk») + retorikk («bullshiten»)

«Jentoft er far og det er han fordi han fordi han har pult på ei kvinne og sædcellene hans møtte ei eggcelle i ei kvinne. Så han er like mye mannfolk som deg og lite like kvinnfolk som @jonasgahrstore». Fakta innenfor etablert språk («far», «mannfolk») + retorikk («pult»)

«Ha ha ha – du trur ikke selv du er kvinne, du er heldigvis såpass smart at du vet folk snakker deg etter munnen. Du er like mye mann som andre menn.» Mening om Jentofts meninger + retorikk («såpass smart») + fakta innenfor etablert språk («mann/menn»)

Kort sagt: Funn

Totalt har Jentoft anmeldt 159 Twitter-meldinger over en periode på et år. Av disse er 32 ytringer (inkludert enkeltstående setninger, noen i én og samme melding) både person- og kjønnsrettede.

Fra det som er lagt til av politiet 16. mai (fra Facebook og NRK Debatten) finner jeg kun to enkeltstående setninger som går på person og kjønn.

Som sagt er det to fronter jeg ønsker å bruke analysen til å demonstrere:

A)Formel domstol: hvorvidt Ellingsen kan ha kommet med hatefulle ytringer

B)Sosial domstol: hvorvidt Ellingsen har drevet med personsjikane over tid

Herunder påstår Jentoft, som sagt til 2000 likes og 470 delinger samt lesere av Subjekt og BLIKK, at det ikke er at Ellingsen beskriver biologiske realiteter rundt kjønn, hvorpå å si at Jentoft er mann og hankjønn, som er anmeldt. Å påstå dette til nyhetsmedier er blank løgn, erklærer han. Det han har anmeldt er personrettet trakassering over tid som noe hatefullt overfor ham som transperson.

For at Jentofts egen gjengivelse skal stemme må herav trakasseringen ha forekommet i gruppe C og D, ettersom både gruppe A og B er nettopp typen uttalelser Jentoft kraftig avviser han har anmeldt henne for å si.

De konkrete eksemplene som istedet gis av Jentoft i Facebook-posten oppsummeres ved:

Ikke mentalt frisk
Lokker til seg barn
Groomer unge lesber
Er pedofil
Grove skildringer om kropp

Hva gjelder A finner jeg ingen ytringer som kan sies å være hatefulle i seg selv blant de 34 personrettede uttalelsene, men kan se for meg at politiet vektlegger vurderingen av meldingen om «compus mentis» på grunn av retorikken. Denne oppsto dog som tilsvar til at Jentoft stiller det samme spørsmålet 5 ganger i samme tråd. Setningen «virker som om du har litt vanskeligheter med å ta inn informasjon» mener jeg vitner om at retorikken er myntet på de gjentagende spørsmålene og ikke Jentofts kjønnsinkongruens.

Denne ene meldingen går altså på «mental friskhet», som Jentoft med rette påstår at har skjedd, men det er ikke sikkert at vernet for kjønnsidentitet gjelder.

Jeg kan selvsagt ha mistet noen meldinger, men jeg finner ingen i materialet med personrettede og kjønnsrettede meldinger som forsvarer Jentofts andre spesifikke anklager (a.-e.). Ingen av de tre kontoene Ellingsen disponerer har kalt Jentoft personlig for pedofil, en som lokker til seg unge eller en som groomer lesbiske kvinner. (Én gang nevnes ordet “pedofil” i debatt rundt nettvett for en Twitter-melding Jentoft skrev i 2018, men ikke rettet mot hans person. Derfor er ikke ytringen med i materialet her.) Påstandene om dette spredt på sosiale medier av Jentoft og derfra andre om at dette er det hun er anmeldt for er ganske enkelt usanne.

Påstanden om at hun har kommet med vulgære beskrivelser av kroppen hans finner vi ikke blant noen av de verdinøytrale ytringene i gruppe A og B, som utgjør hoveddelen av materialet, med mindre man legger til grunn at “du er hankjønn” er vulgært. Istedet finnes her 2 meldinger i gruppe D som beskriver reproduktiv funksjon rettet mot person ved bruk av retorikk (“pult med”). 

Disse er blant kun 7 av de 34 ytringene, da både setninger og meldinger, som går på Jentofts person og kjønn(sidentitet) og som i det hele tatt benytter retorikk. Av disse er 5 skrevet av Tonje Gjevjon (uten at Jentoft visste det da han anmeldte).

De 7 er altså å finne blant totalt hele 159 anmeldte Twitter-meldinger.

I debatten mellom Ellingsen og Jentoft har det herav unektelig i all hovedsak vært debatt uten bruk av retorikk.

Retorikken ved 3 av meldingene kan godt kritiseres (“compus mentis” og “pult med-“). Selv mener jeg også de er langt unna å være uttrykk for hat, men det er opp til politiet å vurdere. Uavhengig av utfallet på etterforskningen for om det tas ut tiltale og med hvilken konkret grunn (A), kan ingen hevde at de er «trakassert over tid» via 7 meldinger (B).

Dette vil si at for Jentoft å påstå at han er utsatt for «nedsettende og trakasserende språk over tid» må han rett og slett medregne enten gruppe A og/eller gruppe B. Fiendebildet og svartmalingen han gjør av Ellingsen som en løgner for å si nettopp dette er dermed ikke berettiget.

Betyr det at han har løyet på Facebook og til medier når han så tydelig avviser å ha anmeldt for å si fakta rundt kjønn?

Nei, det er ikke sikkert. Jeg finner det like sannsynlig at Jentoft istedet kan ha lagt til grunn en opplevelse av at påminnelser om hans faktiske kropp og reproduktive funksjon (i en debatt om kjønn der han selv bruker egen person som eksempel), altså gruppa A og B, i seg selv er nedsettende. Det vil i så fall si at han også har anmeldt Ellingsen for å si at transkvinner er menn og andre selvfølgeligheter i det etablerte språket fordi det oppleves som en del av en løpende persontrakassering. Dette kan være et direkte resultat av dysfori, altså et helt uforskyldt ubehag av ens egen kjønnede kropp.

Et relevant spørsmål opp mot tolkning av loven – i dette tilfellet og andre – blir da i hvilken grad majoritetsbefolkningens ytringsrom skal innskrenkes etter et individs særegne psykologiske plager. Et annet er hvordan man bedømmer bruk av verdinøytrale beskrivelser av virkeligheten for kvalifisert krenkende dersom vi har fått en utbrytergruppe fra språkfellesskapet som bruker et radikalt nyspråk om noe allmenngyldig som kjønn, som angår absolutt alle i befolkningen, både individuelt og relasjonelt.

Sideblikk

Urlesbisk transmann ser med smale øyne på det store bildet.

Antonio gir oss sideblikk hver fredag!

Historier om kvinner

Korte artikler om kvinner i historien, som har gjort ekstraordinære ting, men som så altfor ofte glemmes. 

Kvinners Stemmer

Det er ikke hatefullt å beskrive virkeligheten. Verken med innestemme eller utestemme.