Intervju med Christina Ellingsen i det tyske magasinet Jugen Freiheit

 

Publisert i det tyske magasinet Jugen Freiheit 9. septemer 2022, her oversatt til norsk av matriarken.

Christina Ellingsen, må du i fengsel?

Ellingsen: Hvem vet? Dette er helt nytt territorium i Norge. Jeg har blitt avhørt to ganger av politiet – i til sammen ni timer! Jeg venter på ett av tre mulige utfall – enten henlegges saken på grunn av manglende bevis eller den henlegges på grunn av manglende straffbar handling. Eller jeg er siktes for hatkriminalitet og det blir rettssak.

Hvilket scenario tror du er mest sannsynlig?

Ellingsen: Jeg mener det er åpenbart at de må henlegge saken – jeg har rett til å avvise en manns subjektive overbevisning – spesielt menns overbevisning om kvinner. Men hvis de ikke gjør det, har vi en veldig, veldig alvorlig situasjon. For da vil demokratiske rettigheter som å delta i kampanje for kvinners rettigheter ved å for eksempel delta i en TV  eller sende inn høringer bli straffbart i Norge.

Hva er du anklaget for?

Ellingsen: Jeg er under etterforskning for en såkalt «hatkriminalitet», for å ha vært i dialog med en rådgiver innen kjønn og seksualitet ansatt i Foreningen for kjønn og seksualitetsmangfold – forkortet til FRI. Rådgiveren er en mann som hevder å være en lesbisk mor. Men et grunnleggende krav for å bli definert som lesbisk eller mor er å være kvinne. Å innpode ideen om at menn kan være kvinner, jenter, lesbiske eller mødre er en definert form for diskriminering av kvinner. Kvinner og jenter er kvinner, som refererer til biologisk kjønn. Menn kan aldri være kvinner.

Rådgiveren rapporterte hver interaksjon vi har hatt siden den nye loven trådte i kraft 1. januar 2021. Blant dem spørsmålet “Hvorfor gir FRI uttrykk for at menn kan være lesbiske? Er ikke det konverteringsterapi?”

Han inkluderte også innslag fra en TV-debatt,  der han deltok selv om han, uten at jeg visste det, allerede hadde anmeldt meg til politiet, samt mitt høringssvar til en offentlig høring om et forslag om å forby konverteringsterapi.

For det første, faller ikke det inn under ytringsfriheten? For det andre, hvor er “hatet” i det?

Ellingsen: Det bør selvsagt falle inn under ytringsfriheten og særlig under kvinners rett til politisk deltakelse uten forfølgelse. Men i Norge har kjønnsteorien nå funnet veien inn i straffelovgivningen. Jeg kritiserte denne lovendringen i 2020, og fortalte dem ( Justiskomiteen på Stortinget) at den uunngåelig ville bli misbrukt, spesielt overfor kvinner, fordi transaktivisme har erklært alle som har en biologisk forståelse av kjønn som hatefulle. Dette gjelder særskilt kvinner som forsvarer kvinners kjønnsbaserte rettigheter, ettersom det allerede har vært flere hendelser både i Norge og ellers hvor kvinner blir trakassert for å fordømme subjektive definisjoner av kjønn. De hørte selvfølgelig ikke på meg, og her er jeg.

På den amerikanske kanalen Fox News sa du at du kunne risikere opptil tre års fengsel.

Ellingsen: Det stemmer, det er den maksimale straffen jeg juridisk kan stå overfor i denne saken. Kom til Norge, vi er kjent for våre vakre fjorder og komfortable fengsler!

Bortsett fra en mulig tiltale møter du massiv fiendtlighet og blir til og med offentlig kalt en «fascist». Hvorfor det?

Ellingsen: Anklager som dette mot kvinner er bare siste iterasjon av begrepet «feminazi». Kvinner som er opptatt av kvinners rettigheter har alltid blitt kalt nedsettende navn. Transaktivisme er rett og slett godt gammeldags kvinnehat. I dårlig parykk og dårlige sko.

Jeg er ikke forberedt på å forlate vitenskapelig prinsipper og jeg tør snakke om biologiske realiteter – for eksempel at menn ikke er kvinner. Jeg er imidlertid ikke den første som opplever dette, for kvinner som uttrykker dette har måttet tåle anklager av denne typen i årevis. Nylig fikk en kvinne i London besøk av politiet for å ha et klistremerke med ordbokdefinisjonen av ordet kvinne i vinduet sitt: kvinne= voksen menneske av hunkjønn.

Dette satte politiet i gang, de beordret ikke bare kvinnen til å fjerne klistremerkene, de krevde også at hun skulle gjennomgå en form for omskolering, det vil si skolering/kursing i skeiv ideologi. Vi opplever en systematisk og ekstremt aggressiv indoktrinering av denne ideologien.

Hva handler det egentlig om?

Ellingsen: At ikke bare sosialt kjønn, men også biologisk kjønn er en sosial konstruksjon – oppfunnet av mannlige kristne kolonisatorer for 500 år siden for å undertrykke urfolk over hele verden. Jeg vet det høres sprøtt ut, men de mener alvor.. Menneskerettighetsadvokat, yogyakarta-underskriver og nåværende spesialrapportør til FN i lgbt-spørsmål, Victor Madrigal-Borloz, sa til FNs generalforsamling at kvinner som er bekymret for hvilken innvirkning fjerning av biologisk kjønn som identitetsmarkør vil ha på kvinners rettigheter, har kolonial bias”.

Kolonisatorer? Jeg trodde det var et påfunn av patriarkatet å undertrykke kvinner, homofile og transseksuelle!?

Ellingsen: Kolonialisme regnes av mange feminister som et av uttrykkene for patriarkatet. Jeg synes ikke dette perspektivet er kontroversielt. Det som er kontroversielt er forslaget om at det er biologisk kjønn, i motsetning til sosialt kjønn, som er den sosiale konstruksjonen. Og for å oppnå hva, nøyaktig? Menns “rett” til å dusje med jenter eller bli innlosjert i kvinnefengsler?

Problemet er at transideologien imiterer nesten alle sosiale bevegelser – enten det gjelder rettighetene til urfolk, homofile og spesielt kvinnerettighetsbevegelsen. Dens intellektuelle grunnlag er imidlertid ganske annerledes, det er både rent irrasjonelt og dypt kvinnefiendtlig. De krever at objektivitet erstattes med subjektivitet. Dette er noe vi allerede har erfart i “vitenskapskrigene”,  striden på nittitallet mellom analytisk filosofi på den ene siden og postmodernisme og poststrukturalisme på den andre, der vitenskapens grunnleggende prinsipper og gyldigheten av dens funn ble angrepet som “sosiale konstruksjoner”. Dagens debatt om kjønnsteorier er en renessanse av «vitenskapskrigene», med tillegg av de mest avskyelige angrepene direkte rettet mot kvinners og jenters rettigheter, sikkerhet og verdighet. Angrepet på vitenskapen blir dessverre tatt mindre alvorlig denne gangen.

Hvorfor?

Ellingsen: Fordi de eneste som i realiteten møter konsekvensene av transideologi er kvinner og barn. Det er kvinner som møter mennene som hevder å være leabiske mødre, i kvinners garderober, i svangerskapsstøttegrupper, på lesbiske datingapper, i fengsel. Det er tenåringsjenter som i uforholdsmessig grad gjennomgår irreversible medisinske eksperimenter på grunn av den pseudovitenskapelige ideen om at kjønn er en følelse og at biologisk kjønn er en sosial konstruksjon. Statistikk viser at menn i økende grad velger bort medisinsk intervensjon når de hevder å være kvinner – i Norge har de aller fleste ikke ønske om å gjøre noen medisinske prosedyrer. Noe som er greit nok, siden disse prosedyrene uansett er en bløff. Men tenåringsjenter blir fortsatt lokket til å gjennomgå dem, og å foreslå andre løsninger på uroen mange jenter føler med kroppen sin, regnes som konverteringsterapi. Samfunnet vil alltid ignorere sikkerheten og behovene til kvinner og jenter fremfor menns komfort, og ingen steder er det mer synlig enn i transideologi.

Men er ikke transideologi en fortsettelse av feminismen?

Ellingsen: Nei. Transteorier er ikke annet enn pseudovitenskapelig, aggressivt totalitær, homofobisk og fremfor alt dypt kvinnefiendtlig, kapitalistisk, ultrakonsumeristisk så vel som ultralibertær ideologi. Jada, det har vært en intens bølge av såkalt “liberal feminisme” de siste to tiårene, som forteller kvinner og jenter at svart er hvitt, slaveri er frihet, porno er styrkende og seksuell vold mot kvinner er lystbetont. «Liberal feminisme» er ikke feminisme, eller liberal for den saks skyld.

Du tror transbevegelsen er en oppfinnelse av patriarkatet for å undertrykke kvinner – forstår jeg deg rett?

Ellingsen: Det er analysen av radikalfeminisme jeg er enig i, ja. Patriarkatet er et system der kvinners og barns virkelighet og sikkerhet anses som ubetydelig for menns komfort, og hvor menn vil tillate et hvilket som helst nivå av makt mot kvinner når status quo noen gang utfordres. Transbevegelsen er den samme gamle patriarkalske dritten – i ny innpakning. Det handler også om at kvinner objektiviseres og reduseres til kroppsdeler. Og det som er typisk for patriarkatet, er at dette håndheves brutalt med trusler, vold og en totalitær holdning. De eneste som tjener på dette er menn. Etter hundre års kamp for kvinners rettigheter lykkes dermed patriarkatet med å ta fra oss rettighetene igjen.

Hva synes du om utsagnet om at alt dette ikke har noe med menn og kvinner å gjøre, men snarere er en venstreorientert eller liberal ekstremistisk bevegelse som, som alle ekstremistiske bevegelser, blir mer og mer radikalisert – spesielt når borgerlig sentrum, sosialdemokrater, liberale, kristendemokrater, så villig kapitulererfor det?

Ellingsen: Jeg anser ikke transaktivisme som forenlig med det venstreorienterte. Venstresiden handler om å erkjenne arbeidets materielle virkelighet, ikke om å fornekte den materielle virkeligheten. Og uansett er det helt klart store økonomiske insentiver bak transaktivisme, som den utmerkede forskningen til Jennifer Bilek viser.
Ingen venstreorienterte politikk har noen gang fått de Fortune 500,  (listen over de 500 største selskapene, rangert etter inntekter i USA som publiseres av magasinet Fortune) til å erklære støtte til sin sak, slik tilfellet er med transideologi. Og det å erstatte biologisk kjønn med konseptet “kjønnsidentitet” harstort sett blitt realisert under Høyre-regjeringer – dette er i hvert fall tilfelle i både Norge og Storbritannia.

Venstresiden og også feminismen har historisk sett vært opptatt av å differensiere gjennom sosial analyse for å avdekke maktmekanismer og for å skille mellom hva som er natur og hva som faktisk er en sosial konstruksjon. Slaveri er ikke natur, men en sosial konstruksjon, for eksempel. Å nekte kvinner utdanning er ikke natur, men en sosial konstruksjon, for eksempel. Så ideen om sosiale konstruksjoner kan betraktes som venstreorientert, kanskje? Men transideologi gjør det stikk motsatte: som patriarkatet før den, prøver den også å presentere sosiale konstruksjoner som iboende, og biologi som en sosial konstruksjon. Ved å gjøre det opphever de den venstreorienterte, frigjørende differensieringen.

Mest motstand mot kjønnsbevegelsen kommer trolig fra klassiske heterofile menn – hvis normer igjen er det ideologiske hovedmålet for transbevegelsen. Motsier ikke det diametralt din tolkning?

Ellingsen: Min erfaring er at mange menn rett og slett kritiserer transideologi som en proxy for å kritisere kvinner. Noen gjør ikke det, selvfølgelig. Men å tro at transideologi på noen måte angriper menns rettigheter bunner rett og slett i latskap. Begrepet tredje kjønn har for eksempel alltid hatt en funksjon for å styrke menns makt og posisjon i samfunnet, spesielt over kvinner. Det gjøres både ved å håndheve en idé om at kvinner er en type kastrerte ikke-menn i stedet for å være hele mennesker på deres egne premisser, og ved direkte å håndheve en kultur der kvinner ikke får noen rom der de ikke er overvåket av menn. Det siste var tilfellet i de mange samfunnene der kastrerte menn har tjent en funksjon som voktere for haremene og bordellene for keisere eller konger. Den indiske forfatteren og filmskaperen Vaishnavi Sundar har skrevet innsiktsfullt om dette – om rollen som hijra, for eksempel. I mange hypermaskuline samfunn eksisterer det en forestilling om at en mann kan diskvalifisere seg fra sitt kjønn hvis han ikke oppfyller standarder for maskulinitet tilstrekkelig. Dette muliggjør en uforstyrret prioritering/forherligelse av visse egenskaper blant menn, fordi menn som ikke klarer å utøve disse egenskapene rett og slett diskvalifiseres som hankjønn. Og å mislykkes i å være mann er på sin side sammenlignbart med å bli kvinne, for kvinner er selvsagt ikke sin egen kategori av et menneske, men kastrerte ikke-menn.

Uansett har patriarkatet blitt overmåte sjenerøst mot kvinner som hater kvinner. De kan hundse kvinner på tradisjonell måte, hevde konservative verdier, eller som i denne siste versjonen, hevde progressive verdier. Samme sak i forskjellig innpakning.

Du var intervjugjest med saken din i TV-programmet til den amerikanske høyremannen Tucker Carlson – etter din definisjon en representant for patriarkatet på sitt reneste. Hvorfor, hvis det er din fiende?

Og hvorfor skulle han støtte deg med sin invitasjon – hvis du som feminist faktisk var hans hovedfiende og ikke transbevegelsen?

Ellingsen: Du vet at kvinners rettigheter er i trøbbel når den eneste mainstream-mediet som vil gi radikale feminister en plattform er Tucker Carlson. Jeg er veldig takknemlig for å ha fått et innslag på showet hans, og for intervjuene hans med kvinner som kjemper den samme kampen som meg – for beskyttelse av kvinners kjønnsbaserte rettigheter og barns rett til sikkerhet. Selv om jeg er sikker på at det er mange menn som i det minste anerkjenner skaden transideologi gjør mot barn, er jeg ikke under noen desillusjon eller forventning om at høyreorienterte menn eller media vil anerkjenne skaden som gjøres på kvinners rettigheter. Men de benekter i det minste ikke den biologiske virkeligheten. Og som jeg sa på Tucker Carlson – du kan ikke forsvare kvinner og jenter hvis du ikke kan definere hva kvinner og jenter er. Det finnes ingen mer effektiv måte å utslette kvinners rettigheter enn den som transbevegelsen lobbyer gjennom. Jeg vil at det skal dokumenteres at jeg sa «nei»

Sideblikk

Urlesbisk transmann ser med smale øyne på det store bildet.

Antonio gir oss sideblikk hver fredag!

Historier om kvinner

Korte artikler om kvinner i historien, som har gjort ekstraordinære ting, men som så altfor ofte glemmes. 

Kvinners Stemmer

Det er ikke hatefullt å beskrive virkeligheten. Verken med innestemme eller utestemme.