Mann er mann, pervo er pervo

Av Benedicte Alnæs 
Medlem av WDI Norge

Margrethe Voll Storaas gikk nylig ut i Subjekt der hun kritiserte WDI og Tonje Gjevjon for å «pervostemple» menn som identifiserer seg som kvinner. Hun omtaler Gjevjons ordvalg som ren sjikane, og gir WDI skylden for at ikke feminister blir invitert i mainstream media for å debattere sin rettmessige bekymring for konsekvensene av innføringen av loven om juridisk kjønn.

Det stemmer at mainstream media over en 10 -15 årsperiode har sviktet sitt oppdrag i å drive balansert journalistikk med hensyn til utviklingen av den kjønnsidentitetspoltikken Norge fører, men det er feil at at feminister ikke inviteres til mainstream media da både Gjevjon, Ellingsen og Kalvig har deltatt i TV program, Debatten og på dax18. De tre har også takket nei til dax18 og NRK TV-programmer så at Storaas ikke blir invitert bør om noe peke tilbake på at henne selv.

Les WDI Norge ved Anne Kalvig og Christina Ellingsen sitt tilsvar til Storaas her

Ifølge Voll Storaas er transpersoner «gode kvinner og menn med kjønnsinkongruens». For å ta det siste først. Hvordan kan Voll Storaas ha belegg for denne påstanden? Lov om endring av juridisk kjønn fordrer ingen godkjenning fra psykiater. Du kan sitte hjemme i stuen din og endre kjønn ved et tastetrykk. Det er ingen kontroll eller krav som må oppfylles. Norsk lov skiller ikke mellom fetisjister og psykiatriske tilfeller. Transparaplyen rommer alle som vil med. 

Jeg undres hvordan man som kvinne som forsvarer kvinneseparate rom og kvinners rett til å avvise menn har lov til å uttrykke seg? Når menn forsøker å frata kvinner, en svakere gruppe i samfunnet, deres beskrivende egennavn, benekter menn med dette kvinners egenverd, eksistens og særbehov som gruppe. 

“Selv om det for meg, Gjevjon og majoritetsbefolkningen er meningsløst å si at «kvinne» bare er en udefinerbar subjektiv følelse på innsiden, kan det ha utviklet seg en minoritet som snakker et gjensidig ekskluderende nyspråk fra vårt, som gir mening for dem.”  Sitat Voll Storaas.

Det er nemlig slik at det finnes mange kvinner og menn der ute med samme meninger som meg og Tonje Gjevjon og WDI forøvrig. Og denne språkføringen Storaas har fungerer som et hinder i den språklige debatten. Jeg undres også hvorfor flertallet skal omstille hele vårt felles språk til fordel for en liten gruppe mennesker som har funnet på nye ord og uttrykk.

I den tid jeg har snakket om dette har jeg snakket om skadevirkninger i barn som får hormoner før de blir kjønnsmodne, lesbiske som blir presset/ manipulert/ truet til seksuelle handlinger med menn som kaller seg selv lesbiske og garderobe-spørsmålet. Uansett hvordan jeg har ytret meg og hvilken tone eller språkbruk jeg har brukt, fikk jeg merkelappen transfob og hatefull (sett inn kvinnerettet skjellsord).

Det første man lærer når man lærer å skrive tekst er at teksten må tilpasses mottaker, da all kommunikasjon, spesielt rundt sensitive temaer, burde ha som mål å bli forstått av flest mulig. Dette synes jeg Gjevjon mestrer forbilledlig, Storaas, ikke så godt.

Det Storaas derimot oppnår med sin metadebatt om debatten er å skremme hvermannsen og hverkvinnsen bort fra det offentlige språkskiftet.

Frykten for å bli sett på som slem, ekskluderende eller transfob i det offentlige rom er nemlig sterk blant de fleste Nordmenn.

Våger man å gå mot den offentlige meningsstrømmen er veien kort til å miste venner, miste omgangskrets, få proton-mail adressert til arbeidsgiver. Man risikerer altså å miste jobb , altså inntekt.

Midt oppi denne ildstormen skulle man helst sett at man fikk støtte fra sine Kvinneorganisasjoner, men der glitrer de med sitt fravær. 

WDI Norge derimot, har gitt meg en mikrofon og taletid til å uttrykke min frustrasjon over at man medisinerer og dermed steriliserer barn som ikke trenger medisiner, min sorg og min frykt over at jeg ikke har lov til å kaste en mann ut av kvinnegarderoben og mitt sinne over at voksne menn blir applaudert i beste sendetid og får dobbelt- og førsteside oppslag for å late som om de er kvinner. 

Tonje Gjevjon har helt rett. Det ER perverst at samfunnet bøyer seg baklengs for å føye seg etter menn som har et pervertert syn på det å være kvinne. 

En fullvoksen FRISK mann som sitter i rullestol av eget valg og later som om han er lesbisk kvinne er noe av det mest perverse jeg kan se for meg.
Norwegian Man Now Identifies as a Disabled Woman, Uses Wheelchair “Almost All The Time”

Det er perverst å skulle forlange at kvinner i hele landet skal sette til side det vi ser og tenker til fordel for noen enkelte menn sine vrangforestillinger. Og før Voll Storaas begynner å snakke om pasientgruppen som har ROGD (Rapid onset gender dysphoria), all statistikk så langt viser at om man lar denne gruppen være i fred medisinsk og heller tilbyr samtaleterapi vil flesteparten (godt over 80%) være fornøyd med sitt eget kjønn noen år etter endt pubertet.

La barn  være i fred, la kvinner ha sine hardt tilkjempede rom i fred.

La oss snakke om problemet, med det språket vi selv har, la oss slutte å ha metadebatter om debatten som skremmer kvinner som ikke har tatt en mangeårig utdanning på Universitet bort fra debatten.

Dette er et problem som rammer alle kvinner og ALLE landets kvinner burde få uttale seg, uansett hvilket språk man bruker. 

Jeg vil takke WDI for å ha gitt meg rom til å ytre meg med mitt eget språk. 

Så langt jeg har klart å observere er de den eneste organisasjonen som har gått klart ut i offentligheten og sagt STOPP og NEI til disse voksne mennene og WDI var også den første kvinneorganisasjonen i Norge som åpenlyst kritiserte Norsk lovgivning på feltet. 

Til alle landets kvinneorganisasjoner:

Vennligst løft blikket og se at alle våre kjønnsbaserte rettigheter ble fjernet i 2016, og etter at paragraf 185 inkluderte kjønnsidentitet i stedet for kjønn, har vi også mistet retten til å kalle en mann for mann og pervers mannsgris om han skulle finne på å late som om han er lesbisk , kvinne eller forsøke å komme inn i garderoben med små jenter, tenåringsjenter og voksne og eldre kvinner som ikke vil ha ham der. 

«Om kritiske, usynliggjorte feminister stiller oss stilltiende på sidelinjen må vi like fullt ta vår del av skylden for at kjønnssaken fortsetter å være debata non grata i offentligheten.» skriver Storaas. 

Problemet i denne debatten er ikke enkeltkvinners språk og valg av ord for å beskrive virkeligheten.

Debatten har vært slik i snart ti år, og det skyldes at «no debate» og emosjonell utpressing har vært bevisst strategi fra transaktivistene. I så måte bidrar ikke Storaas sitt innlegg i positiv retning. Snarere legger hun lokk på en debatt og krever at kvinner som ikke deler hennes språk eller oppfatning av at dette er «sårbare» menn, bør moderere seg, og aller helst holde munn, spesielt i offentligheten. 

Denne kampen krever alle stemmene vi har. Både de med akademisk språk og stemmene til alle oss andre som foretrekker klar,direkte tale. En spade er en spade, en pervo er en pervo.