§185 Språk og klasse
Av Gunhild Gjevjon
§ 185. Hat og diskriminerings paragrafen: «Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1år.»
At Norge, et land kjent for fredsbevarende arbeid, Fredsprisen og for kvinners rettigheter, i sitt lovverk har tatt inn § 185, kalt Hatparagrafen, er trist. For usikkerheten om hva som skal kunne defineres som et hatefulle utsagn vil kunne føre til at mange blir redd for å ytre seg. Mao kan medføre en innsnevring av ytringsfriheten.
I tillegg kommer at de ordene den enkelte av oss bruker er betinget av hvilken klasse vi befinner oss i innen så vel det utdannelsesmessige som det økonomiske hierarkiet. Straffelovens § 185 kan derfor for de med liten økonomisk/kulturell kapital, også kunne fungere som en klasselov. Når det er sagt så mener jeg selvfølgelig at trusler om vold og drap skal anmeldes og straffes.
Uansett er det et faktum at hatparagrafen har gjort det mulig å sette en lesbisk kunstner under politi-etterforskning for å nekte å godta at menn kan være lesbiske. Ytringer den lesbiske kunstneren om hun var blitt funnet skyldig ville risikert inntil 3 års fengsel for. Heldigvis har politiet nå henlagt anmeldelsen og skriver: «Du underrettes med dette om at saken mot deg er henlagt fordi intet straffbart forhold anses bevist. Med dette menes at etterforskningen med særlig styrke taler for at det ikke har skjedd noe straffbart.”.
Nevnes her at feminist Christina Ellingsen, talskvinne for WDI Norge også har vært anmeldt, sittet i 9 timers avhør og vært etterforsket for hatytringer. En anmeldelse politiet også har henlagt.
Tror det i denne sammenheng passer å avslutte med disse berømte diktlinjene av René Char ofte brukt av tenkeren Hannah Arent:
Ved alle fellesmåltider
Ber vi friheten til bords.
Stolen står tom, men oppdekningen er på plass.
Gunhild Gjevjon.