De som blir utsatt for scenenekt, brennmerket av nettlesertillegget Shinigami eye og anmeldt til politiet av leder for foreningen Fri, er i all hovedsak kvinner. De som blir anmeldt til politiet, trakassert og dømt av LDO fordi de reagerer på menn i kvinnegarderoben, er kvinner, ikke menn. De som rammes av at Norges Idrettsforbund vil tvinge gjennom at menn som identifiserer seg som kvinner skal få delta i jente og kvinneidrett, er jenter og kvinner.

Transaktivismen representert ved skeive organisasjoner er et angrep på jenter og kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter. De som har satt seg inn i tematikken vet at problematikken vi snakker om har oppstått som følge av lov om juridisk kjønn. En lov Høyre med helseminister Bent Høie gikk i spissen for å vedta uten konsekvensutredning. Begrunnelsen til Høie var visstnok at loven ikke ville påvirke noen andre enn mennesker med kjønnsdysfori.                                                                   

Det stemmer ikke

Journalistene skjelver i buksa og redaksjonene rundt om i landet mestrer ikke sakskomplekset. De lar seg presse og de lar seg manipulere. De tror nå at det finnes en haug med fordomsfulle, transfobe kvinner, kategorisert av foreningen Fri som “ekskluderende radikalfeminister”, som visstnok er ultrakonservative og som hater og hater og hater transpersoner. Vi nekter visstnok for transpersoners eksistens, og våre ord blir kategorisert som vold og anmeldt som hensynsløs adferd.

Hva er det som gjør at alt fra redaksjonene i NRK, Aftenposten, Dagbladet, VG og 90 prosent av pressekorpset går på tå hev for en kvinneundertrykkende aktivisme?

Konflikten mellom kvinner, som er halve jordens befolkning, og foreningen Fri starter med mantraet transkvinner er kvinner

Forutsetningen til Fri er at alle som skal delta i samtale om tema godtar dette mantraet: Transkvinner er kvinner. Premisset for ikke å bli regnet som transfob er altså at kvinner skal validere menn som identifiserer seg som kvinner – som kvinner. Kvinner vet at menn som identifiserer seg som kvinner ikke er kvinner. Menn vet det også. Så hvorfor lykkes det å starte samtalen om kjønn og kjønnsidentitet med en løgn, et falskt premiss?

Hvordan kan en aktivisme som inneholder så tydelige, gjentagende og systematisk kvinnefiendtlige holdninger få pressens beskyttelse og velsignelse?

 

Hvordan kan en politikk som helt eksplisitt krever at ordet kvinne fjernes fra kvinners rettigheter, få kvinneforeningenes og feministers beskyttelse og velsignelse?

 

Hvordan kan krav om at barn og unge skal utsettes for irreversible, steriliserende medisinske eksperimentering, hvor foreldre risikerer å bli arrestert for å motsette seg, få foreldres og barneorganisasjoners beskyttelse og velsignelse?

 

Hvordan kan systematisk trakassering av menn og kvinner med likekjønnstiltrekning få lhbt-bevegelsens beskyttelse og velsignelse?

 

Hvordan kan systematisk sterilisering av lesbiske tenåringsjenter og medisinsk konverteringsterapi få lhbt-bevegelsens beskyttelse og velsignelse?

 

Hvordan kan den systematiske trakasseringen av akademikere få universitetenes velsignelse?

 

Hvordan er det mulig at disse alvorlige rettighetsbruddene, og varsel etter varsel om dem, kan bli avskrevet som bagateller?

Alle former for aktivisme etablerer et forhold med samfunnet. Vi mistenker at det forholdet transaktivisme har etablert med samfunnet, rett og slett er et kontrollerende forhold, som resultat av at den logiske svikten i transpolitikkens mantra “transkvinner ER kvinner”, som gir fritt spillerom for alle slags absurditeter.

Det som vokser sterkest frem i systemer der logikk og legitim kritikk blir forbudt, er det som er mest brutalt eller intolerant. Den med mest kapasitet for intoleranse er sosiopaten. Når logikk blir erstattet med ulogiske mantraer, og sosiopati ikke lenger kan få motstand, får man nødvendigvis en politikk som er utformet av sosiopater og intoleranse – og vi får en undertrykkende politikk. Dermed er vår teori at den politikken som føres av foreninger som Fri, og forholdene slike foreninger etablerer med samfunnet, er destruktive.

Sosiopaten er en gjentagende karakter for kvinner som jobber for å redusere vold i nære relasjoner, og han har blitt studert for å kunne gi kvinner fanget i slike forhold, hjelp til å bryte løs. Vi tilbyr her pressen og politikere m.fl. en kort innføring i sosiopaten og i hva et kontrollerende og voldelig forhold er. Det finnes hjelp. Snakk med en kvinne du kan stole på.

Sosiopaten
Sosiopatens “styrke” er å få den han undertrykker til å føle skyld og ansvar for skaden han påfører den undertrykte (offeret). 

La oss gå igjennom listen:

Emosjonell utpressing og selvmordstrusler
Selvmordstrusler er emosjonell utpressing, og selvmordstrusler er en vanlig taktikk i kontrollerende forhold.

Minimalisering og bagatellisering                                                                
Bagatellisering er også en annen vanlig taktikk i kontrollerende forhold. Kvinner gjentar og gjentar at det er problematisk å bli tvunget til å inkludere menn i alle aspekter av kategorien “kvinne”, f.eks i kvinneidrett, kvinnefengsler eller på krisesentre for voldsutsatte kvinner.

Reversering av offer/utøver
En annen kjent taktikk som brukes i kontrollerende forhold er reversering av offer og utøver. Dette skjer ved at utøver anklager offeret for å være kontrollerende, voldelige eller for å påføre utøveren emosjonell skade. Anklager om at kvinner undertrykker “trans” bare ved å snakke om hvorfor menn ikke kan delta i kvinneidrett reflekterer også en vanlig taktikk i kontrollerende forhold. 

Bruk av barn
Om man tviler på medfødte hjernekjønn, er man ansvarlig for at barn lider og tar selvmord. “Det er bedre med en levende sønn enn en død datter” – dette er bruk av barn for å kontrollere andre, og er vanlig i kontrollerende forhold.

“Dere benekter for vår eksistens” er et annet hyppig brukt “argument”.

Trusler, intimidering og press
Trusler, intimidering og press ser vi i sosiale media og bruk av kartleggingsverktøy som Shinigami eye.

Isolering – “hvis du omgås/følger/retweeter/liker xyz, mister du meg som venn/følger/kunde”.

Økonomisk kontroll
Etater og prosjekter som får stipender for å jobbe med likestilling, er presset til å si seg enig i kvinneannullerende kjønnsnøytralt språk som usynliggjør kvinner og umuliggjør reelt likestillingsarbeid. Å kritisere usynliggjøring av kvinner i likestillingspolitikk fører til at man blir erklært som en hatgruppe, og følgelig mister alle offentlige midler. Dette økonomisk utpressing og kontroll, som er vanlige taktikker brukt av sosiopater I kontrollerende forhold.

Årsaken til at transaktivismen lykkes er at den som sosiopaten får alle rundt seg til å føle skyld. Skyld, skam og dårlig samvittighet over å ha stilt spørsmål, over å ha tenkt at kanskje jenter og kvinners behov er legitime og bør ha betydning, over å analysere og tenke fritt. 

Å bli beskyldt for å forårsake noen smerte kan være vanskelig å håndtere. Ingen av oss ønsker andre noe vondt. Men når det å forsvare jenter og kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter og behov er likelydende med å være en ekskluderende, hatefull, erkekonservativ, fascistisk TERF, bør det ringe en bjelle for noen hver – også i pressen. 

Så til redaksjoner, journalister og kvinner der ute. Når dere kjenner angsten bre seg, så ta et steg tilbake og undersøk “argumentene” som medfører denne følelsen av skyld. Gå det etter i sømmene. Kanskje trer et mønster frem eller kanskje trer et monster frem?

#Nrk #Aftenposten #dax18 #debatten #VG #Dagbladet #Dagsavisen #