Vår første kvinnelige lege.

Det er bare drøyt hundre år siden kvinner fikk lov til å studere ved universitetet og ta eksamen her til lands. I front for den kampen sto de kvinnelige legestudentene, som sloss mot vindmøller da de krevde å få gå opp til eksamen. Og aller først ut var Marie Spångberg.

Spångberg kom til verden den 23. november i 1865. Hun ble født inn i en familie med fem eldre brødre, en far som var urmaker og en mor som var frisør. Da hun var ett år gammel døde faren, og moren måtte forsørge familien som frisør ved forskjellige teatre i Kristiania.

Fire av de fem brødrene emigrerte senere til USA. Spångberg ville ha utdanning, og 19 år gammel tok hun guvernanteeksamen. Hun forlot skolen med utmerkede resultater og en attest som understreket at hun hadde vunnet “en meget glædelig grad af Aandens Modenhed og Udvikling”, samtidig som hennes tekkelige og beskjedne vesen ble påpekt.

Etter guvernanteeksamenen tok hun examen artium ved Fru Ragna Nielsens skole, og deretter begynte hun å studere medisin, et studium som var finansiert av hennes brødre.

På den tiden kunne kvinner studere medisin, men det var ikke tillatt for kvinner å ta eksamen. Flere forsøk ble gjort for å fremme en endring av lovverket, men til liten nytte.

Den akademiske ledelsen ved universitetet i Oslo – som kun besto av menn – avviste alle henvendelser. I et høringssvar til Stortinget skriver de at kvinner og menn er grunnleggende forskjellige. De viser til den tyske professoren Theodor von Bischoff, som mente at “kvinnens utviklingsnivå står nærmere barnets enn mannens”.

Han viste til at kvinners hoder er større enn menns sett i forhold til resten av kroppen (1:8 for menn, 1:6 for kvinner), og at ryggmargen hos kvinner er sterkere enn hos menn, og minner mer om ryggmargen hos dyr (!).

Men kronargumentet hans var selve hjernen: Han hadde veid 391 mannlige og 253 kvinnelige hjerner og fant at den mannlige hjerne i snitt var 134 gram tyngre enn de kvinnelige. I tillegg mente de mannlige professorene at kvinner tok skade av å lese for mye. Det kunne føre til hodepine, forskjellige nervøse symptomer og ikke minst, det kvinnelige og mannlige studenter sammen kunne føre til sykelig blodblanding med livsvarige følger; “til Sindssykdom grænsende Griller og sjælelige Selvpinsler samt nedbrutt Ernæring, der i et enkelt Tilfælde også voldte Døden”.

Til slutt anbefalte de medisinske professorene at kvinner kunne bli farmasøyter, for det krevde verken eksamen eller artium.

Men tidsånden presset seg frem, og i 1893, 20 år etter at kvinnene i Sverige, Danmark og Finland fikk tillatelse til å studere medisin, fikk Spångberg sin eksamen. Hun avla medisinsk embedseksamen ved universitetet i Oslo, og dermed ble hun Norges første kvinnelige lege, og den tredje kvinnen i landet med embetseksamen. (De to første var juristen Maren Cathrine Dahl og realisten Marie Geelmuyden).

Etter oppnådd embetseksamen videreutdannet hun seg innen gynekologi i Tyskland. I 1895 etablerte hun egen legepraksis i Oslo. To år senere giftet hun seg med øyelege Søren Holth og tok hans etternavn. Men på tross av giftemålet fortsatte Spångberg Holth med sitt virke.

I årene 1895-1897 var Spångberg Holth assistent ved Hagbarth Strøms kirurgiske privatklinikk. I 1896 ansatte Kristiania sundhedskommission henne som lege ved den veneriske avdelingen for kvinnelige pasienter, og året etter ble hun oppnevnt av Justisdepartementet som fast sakkyndig i rettsmedisinske spørsmål. Hun drev sin private legepraksis ved siden av disse vervene, inntil hun giftet seg. Ektemannen var svært opptatt med sin forskergjerning, og da paret fikk fem barn i løpet av seks år la Spångberg Holth ned privatpraksisen. Hun fortsatte som medlem av sunnhetskommisjonen til 1920, da hun fratrådte på grunn av dårlig helse. 

Marie Spångberg Holth døde på 77-årsdagen sin, den 23. november i 1942. Men navnet hennes lever videre den dag i dag. I 1993 opprettet legeforeningen Marie Spångberg-prisen i forbindelse med 100-årsjubileet for den første kvinnelige legen i Norge.

(Kilde: Wikipedia, Norsk Biografisk Leksikon,

(Kilde: Wikipedia, Norsk Biografisk Leksikon,

Sideblikk

Urlesbisk transmann ser med smale øyne på det store bildet.

Antonio gir oss sideblikk hver fredag!

Historier om kvinner

Korte artikler om kvinner i historien, som har gjort ekstraordinære ting, men som så altfor ofte glemmes. 

Kvinners Stemmer

Etter at det ble hatefullt å beskrive virkeligheten, ønsker Matriarken å utvide ytringsrommet ved å gi kvinners stemmer en platform.