Nettie Stevens – kvinnen som løste gåten om kjønn

Kjønn er en biologisk mekanisme for reproduksjon i alle multicellulære organismer. Hunner karakteriseres av potensialet for å produsere store, immobile kjønnsceller, kalt ova eller eggceller, og ved potensialet for å bære frem avkom. Hanner karakteriseres av potensialet for å produsere små mobile kjønnsceller, kalt sperm. Disse forskjellene i kjønnene gjelder på tvers av alle multicellulære organismer, fra planter til elefanter. Det gjelder også for vår egen art. 

Men hva er det som gjør at noen utvikler seg til å bli hunner og andre til hanner? Når i utviklingen blir det bestemt om et avkom skal få potensialet for å produsere ova eller sperm? Svaret er at en organismes kjønn blir bestemt allerede ved unnfangelse. Oppdagelsen av dette utgjorde et paradigmeskifte som har lagt grunnlaget for feltene biologi og genetikk. Kvinnen som gjorde denne oppdagelsen i 1905 het Nettie Stevens. 

Nettie Stevens ble født i 1861 i Vermont. Hun og søsteren Emma utviste ekstraordinære akademiske talenter. Faren, som var enke og snekker, betalte for at de fikk utdannelse. Det var ikke så vanlig for kvinner å få fullføre utdannelse. Nettie og Emma var to av de eneste tre kvinnene som ble uteksaminert fra Westford Academy mellom 1872 og 1883.  

Nettie Stevens var en eksepsjonell forsker, med en selvstendig evne til å finne svar. I 1903 skrev hun til Carnegie Institute og ba om å få forskningsstipend for å forske på hvordan kjønn bestemmes. Hun hadde tidligere studert til både Bachelor of Arts og Master ved Stanford universitetet, før hun fikk doktorgrad ved kvinneuniversitetet Bryn Mwar College. Her studerte hun under biologene E. B Wilson og T. H Morgan, som senere ble svært sentrale for utviklingen av feltet. De forstod fort hvor begavet Stevens var. Nettie Stevens hadde et fokus og en driv som få kan måle seg med, og produserte i løpet av sitt første år som doktorgradsstudent hele 9 artikler.  

Både Wilson og Morgan mente at kjønn ble utviklet som konsekvens av miljøfaktorer. Men Stevens møysommelig studier av kromosomer i insekter, gjorde henne i stand til å kunne konkludere med at kjønn blir bestemt av arvematerialet i seg selv, ikke av eksterne faktorer. I 1905 publiserte hun både en bok og en artikkel der studiene hennes legges frem, og konklusjonen om kjønnskromosomer først ble presentert. 

Bilde med kromosomer, ukjent opphav

Til tross for at hennes studier, i motsetning til Morgans og Wilsons, kunne legges til grunn for å konstatere at kjønn bestemmes av kjønnskromosomer ved unnfangelse, har både Wilson og Morgan feilaktig blitt kreditert med oppdagelsen. Dette er ikke fordi disse mennene ønsket å ta kreditt for noe de ikke hadde gjort. Spesielt Wilson, men også vitenskapsmiljøet generelt, utviste stor beundring og støtte for Stevens. 

Allikevel forsvant hun fra lærebøkene, hvor Wilson ofte ble nevnt i hennes sted. Dette har blitt forklart med “Matteus effekten”, en henvisning til at for de som allerede har anerkjennelse, er det lett å oppdrive mer. Men for de som ikke har, skal det ikke bare være vanskelig å oppdrive anerkjennelse, men det lille man kan oppdrive skal til slutt tas bort. 

Matteus-effekten gjelder absolutt for kvinner i vitenskap og i historie generelt. Men historien om Nettie Stevens viser også at flere er opptatt av å hente slike kvinner ut fra glemselen, for å sikre dem sin rettmessige plass i historien. 

50 år gammel, og bare 9 år etter fullført doktorgrad, døde Stevens av brystkreft 4. mai 1912 i Baltimore, Maryland. Hennes karriere var kort, men hun publiserte omtrent 40 artikler. Hun giftet seg aldri og hadde ingen barn. 

Kilder:
JOURNAL ARTICLE
Nettie M. Stevens and the Discovery of Sex Determination by Chromosomes
Stephen G. Brush
Isis Vol.69, No 2 (Jun.,1978),pp.162-172 (11 pages)
Published by: The University of Chicago Press on behalf of The History of Science Society
Nettie M. Stevens and the Discovery of Sex Determination by Chromosomes

 

Sideblikk

Urlesbisk transmann ser med smale øyne på det store bildet.

Antonio gir oss sideblikk hver fredag!

Historier om kvinner

Korte artikler om kvinner i historien, som har gjort ekstraordinære ting, men som så altfor ofte glemmes. 

Kvinners Stemmer

Etter at det ble hatefullt å beskrive virkeligheten, ønsker Matriarken å utvide ytringsrommet ved å gi kvinners stemmer en platform.