Lærere bedriver emosjonell utpressing

En vinterdag i 2021 ble datteren min fortalt av svømmelæreren sin at det er mulig å bytte kjønn, og at det er “trist” at moren hennes lærer henne at dette ikke er mulig“. 

Denne og lignende erfaringer gjøres nå av våre døtre i den norske skolen. La oss starte med det som forårsaket episoden, nemlig lærerens påstand om at det er mulig bytte kjønn.  

Det er fysisk umulig å bytte kjønn. Kjønn er en biologisk mekanisme for reproduksjon, som defineres av en organismes potensiale for å produsere kjønnsceller. Mennesket er en seksuelt dimorf art, og en av de mest anisogame artene som finnes – det vil si, en art der forskjellene på kjønnscellene hos hunkjønn og hankjønn er betydelige. Det er derfor ikke noe spørsmål om at det kun eksisterer to kjønn i arten homo sapiens. 

Dette er det vi kan fortelle døtrene våre om kjønn:

Ova er den største av alle cellene i de fleste eukaryote arter, inkludert menneskearten. Ova utvikles i løpet av fosterstadiet, noe som gjør at alle mennesker fikk sin gryende start i sin mors livmor mens mor fremdeles var et foster i sin egen mors mage.

Å ha kunnskap om dette er ifølge svømmelæreren altså “trist”? Vi (redaksjonen) for får del synes dette er ganske kult. Vi er opptatt av vitenskap og teknologi, at våre døtre skal lære å snakke for seg, og at våre døtre skal lære å dokumentere det de utforsker, ikke minst for at de skal kunne forstå forskjellen på bevis og fantasi.

Vi må kreve dokumentasjon og bevis for påstander om at det er mulig å bytte kjønn. Vi må lære barn og unge å kreve det samme. Det har aldri vært registrert et reelt “kjønnsbytte”, og det eksisterer heller ikke andre typer kjønn enn hunn og hann. 

For vitenskap og biologi ville en rapport som kan dokumentere at det er mulig å bytte kjønn ha enorm betydning – det ville rett og slett vært revolusjonerende på måter vi aldri har sett maken til. Men dette har aldri i medisinens historie forekommet. Det eneste som har forekommet er varierende grader av kastreringer. 

Kjønn er definert som en organismes potensiale for å produsere kjønnsceller. Selvom kastrering riktignok ødelegger kroppens evne til å produsere slike celler, har det aldri skjedd at en kropp har fått potensiale til å produsere noen andre, nye typer kjønnsceller enn den de hadde potensiale for i utgangspunktet. Det er ikke nok å ødelegge én kjønnsfunksjon for at det kan kvalifiseres som et “kjønnsskifte”.

Det er like fysisk umulig “å bytte kjønn” som det er å bytte art. 

Men om de som hevder at kjønnsbytte er mulig kan vise oss rapportene som dokumenterer at slikt tilfelle (kjønnsbytte), ville dette vært fantastisk. For et revolusjonerende gjennombrudd! Slik dokumentasjon kan med fordel videresendes til oss, til helsemyndighetene, legeforeningen, bioteknologirådet og til utdanningsetaten – sånn at vi kan få tilgang på slik revolusjonerende forskning vi også. 

I mellomtiden er vi ikke imponert. Når døtrene våre blir fortalt at de skal anse rasjonell og evidensbaserte definisjoner av kjønn og kjønnskifte som “trist” av lærere, mener vi skolene krysser en viktig grense. Det tilsvarer at lærere skal si at de synes det er trist om foreldre ikke oppdrar barn til å tro på jesus, eller andre religiøse overbevisninger.

Vi mener absolutt at det skal være rom for at skolene underviser barna om forskjellige trosoppfattelser, men den statlige skolen har ikke rett til å bedrive emosjonell utpressing og indoktrinering på barn, eller å male bilder av foreldre som “triste” fordi de ikke deler en spesifikk trosoppfattelse.

I mangel på et eneste dokumentert tilfelle av et kjønnsskifte i arten “menneske”, forventer vi at skolene holder seg for god til å utsette barn for indoktrinering, emosjonell utpressing og pseudovitenskapelig vranglære. 

Vi minner også om kvinners og jenters menneskerettigheter definert i FNs kvinnekonvensjon. Kvinner og jenter har rett til frihet fra diskriminering, eksklusjon eller forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn:

“As defined in article 1, discrimination is understood as “any distinction, exclusion or restriction made on the basis of sex…in the political, economic, social, cultural, civil or any other field”. The Convention gives positive affirmation to the principle of equality by requiring States parties to take “all appropriate measures, including legislation, to ensure the full development and advancement of women, for the purpose of guaranteeing them the exercise and enjoyment of human rights and fundamental freedoms on a basis of equality with men“(article 3).”

At lærere forteller våre døtre at gutter kan bli jenter og menn kan bli kvinner, er diskriminering mot våre døtre og mot alle kvinner. Det setter blant annet døtrene våre i en sårbar posisjon, fordi de ikke kan henvende seg til den eller de lærerene om/når det dukker opp et hankjønn i jentedusjen. Ytringsfrihet til å kunne konstatere grunnleggende fakta er viktig for kvinners sikkerhet og verdighet, og dermed også deltakelse i samfunnet.  Våre døtre skal ikke utsettes for denne type kommentarer fra lærere.

Svømmelæreren ba også jenta forestille seg at folk trodde hun var en mann, selv om hun føler seg som en jente. I praksis er dette å be jenta forestille seg at menn kan sammenlignes med 9 år gamle jenter.   

9 år gamle jenter skal ikke ha ansvar for å ivareta følelsene og selvbildet voksne menn har om seg selv. Skolen har her forsøkt å indoktrinere en slik ansvarsfølelse på bekostning av jentas egne instinkter og virkelighetsoppfattelse. Dette er å svekke våre døtres sikkerhet og verdighet. Det bryter med våre døtres menneskerettigheter både som hunkjønn og som barn. Døtrene våre har rett til å forholde seg til objektiv virkelighet uten å bli utsatt for emosjonell utpressing. 

Garderober er rom hvor sosialt kjønn og overfladiske kjønnsstereotyper stiller svakt i forhold til kjønn som en anatomisk, biologisk og objektiv realitet. Det samme gjelder også i kvinners menneskerettigheter, i idrett, medisin, fengsler, krisesentre og i 25% av FNs bærekraftsmål. 

Når døtrene våre blir fortalt at det er “trist” at deres mødre forholder seg til kvinners menneskerettigheter og til vitenskapelig etterprøvbar objektiv virkelighet, (selv i en sammenheng der sosialt kjønn burde være åpenbart irrelevant) mener vi skolene enten må legge bevisene som underbygger slike påstander på bordet, eller beklage både til foreldre og ikke minst til døtrene våre.

Episoden vi her snakker om fant sted i Osloskolen, men foreldre rapporterer om lignede episoder over hele landet. Denne mangelen på respekt – for foreldre, for vitenskapen og for barns dannelse – gjør oss sinte.

Dette er pseudovitenskapelig idoelogisk motivert vranglære, undervist gjennom emosjonell utpressing – dette har ikke noe i offentlige instanser å gjøre.

Dette blir derfor avgjørende tema for stortingsvalget 2021 for mange av oss.