Kvinnen bak Kvinnedagen 8. mars.

Clara Zetkin 

For 111 år siden tok den tyske kvinnesakskvinnen Clara Zetkin ordet under den store kvinnekonferansen i Købenahvn og deklarerte at kvinner trenger en egen kvinnedag. Dermed sådde hun spiren til det vi i dag feirer som Kvinnedagen.

Hundre kvinner fra 17 land hadde samlet seg i København høsten 1910, til det som skulle bli starten på en bevegelse. Året etter, i 1911, ble kvinnedagen markert den 19. mars av èn million mennesker i Østerrike, Danmark, Tyskland og Sveits. Kravet var likestilling og stemmerett for kvinner.

Men la oss spole tilbake noen år. Clara Zetkin ble født Clara Eißner,  i 1857 i Königshain-Wiederau, i Tykland. Faren var lærer og organist i kirken. Moren var opprinnelig fransk, men familien bodde i Tyskland under hele oppveksten hennes.

Zetkin var eldst av tre søsken. Da hun var 15 år, flyttet familien til Leipzig, hvor Zetkin begynte som student ved Leipzig lærerhøgskole for kvinner.

Og det var her den unge kvinnen kom i kontakt med aktivistene som skulle ha stor innflytelse på resten av hennes liv og karriere.

I1874 kom hun i kontakt med kvinne- og arbeiderbevegelsen i Tyskland. Hun ble med i Tysklands sosialistiske arbeiderparti, som skiftet navn til Tysklands sosialdemokratiske parti (SPD) i 1890. På den tiden var det forbudt med sosialistisk virksomhet, og Zetkin flyttet derfor til Zûrich og Paris for å kunne fortsette med aktivismen. I Paris studerte hun journalistikk og translatørstudier, og det var her hun traff sin første ektemann, den russisk-jødiske Ossip Zetkin. Paret fikk to barn, to sønner, men i motsetning til mange andre kvinner på den tiden var Clara Zetkin aktiv utenfor hjemmets fire vegger. Mens hun bodde i Paris spilte hun en viktig rolle i å stifte den Sosialistiske Internasjonale, som er en internasjonal organisasjon for demokratiske sosialistiske og sosialdemokratiske partier

Mens hun bodde i Paris ble Ossip Zetkin syk, og sommeren 1899 døde han. Etter at han døde flyttet Clara Zetkin og de to sønnene hennes til Stuttgart, hvor hun møtte og senere giftet seg med den 18 år yngre kunstneren Friedrich Zundel.

På tross av disse hendelsene fortsatte hun likevel utrettelig med arbeidet for kvinners rettigheter. I 1907 ble hun, på den andre internasjonale sosialistkongressen i Stuttgart, kjent med Lenin, som hun etablerte et livslangt vennskap med. Hun ble også venninne med Rosa Luxemburg, og sammen med Luxemburg gikk hun kraftig mot Eduard Bernsteins reformorienterte teorier i det som er kjent som revisjonismedebatten rundt århundreskiftet.

When the men are silent, it is our duty to raise our voices in behalf of our ideals. (Clara Zetkin)

Clara Zetkin og Rosa Luxemburg.

Under første verdenskrig gikk hun sammen med Karl Liebknecht, Rosa Luxemburg og noen få andre innflytelsesrike SPD-medlemmer mot det sosialdemokratiske partiets borgfredspolitikk overfor regjeringen. Zetkin var pasisfist, og på grunn av sin pasifistiske agitasjon under krigen ble hun fengslet flere ganger.

I 1917 ble hun medlem av Det uavhengige sosialdemokratiske partiet (UPD), som brøt med SPD på grunn av sosialdemokratenes støtte til krigen. Etter novemberrevolusjonen ble USPD i 1919 omdøpt til Tysklands kommunistiske parti (KPD).

I 1920 kom Zetkin for første gang til Russland. Hun ble godt mottatt, og skrev tilbake til venner i Tyskland om de gode forholdene der. Året etter var hun tilbake i Tyskland, og ble leder i det vesteuropeiske kvinnesekretariatet i Berlin fram til 1924. Da dette ble oppløst, tok hun over som leder i det internasjonale kvinnesekretariat i Moskva. Hun skiftet nå på å bo i Tyskland og Sovjetunionen, men etter hvert ble det mest det siste. Her hadde hun et nært vennskap med Aleksandra Kollontaj, Vladimir Lenin og hans kone Nadezjda Krupskaja.

Clara Zetkin var først og fremst en politiker som var opptatt av klasser. Målet for den sosialistiske kvinnebevegelsen var å skape et annet og bedre samfunn. Hun anså feminismen for først og fremst å være en bevegelse av kvinner i overklassen og middelklassen, kvinner som hadde sine egne klasseinteresser i tankene. Hun mente derfor at feminisme og den sosialistiske kampen for kvinners rettigheter var uforenlige. I hennes sinn var sosialismen den eneste måten man virkelig kunne avslutte undertrykkelsen av kvinner på. Et av hennes primære mål var å få kvinner ut av huset og inn i arbeid, slik at de kunne delta i fagforeninger og andre arbeidstakerrettighetsorganisasjoner for å forbedre forholdene for seg selv. Mens hun argumenterte for at den sosialistiske bevegelsen skulle kjempe for å oppnå reformer som ville redusere kvinnelig undertrykkelse, var hun overbevist om at slike reformer bare kunne seire hvis de var innebygd i en sosialistisk samfunnsstruktur. Hvis ikke kunne kvinner rettigheter lett fjernes ved at lovene ble endret i fremtiden.

Zetkin var også medlem av den internasjonale kommunistiske eksekutivkomité i Sovjetunionen, hvor hun uten å nøle diskuterte med Josef Stalin og kritiserte hans mangel på demokrati i Det sovjetiske kommunistpartiet.

Zetkin var aktiv politisk ut hele sitt liv. I den tyske Riksdagen i 1932 holdt hun en flammende tale mot den truende fascismen i sitt hjemland. På dette tidspunktet var hun meget syk, så hun reiste tilbake til Sovjetunionen sammen med sønnen Maxim.

Zetkin døde i juni 1933. Da var hun 75 år. Omkring 400 000 kvinner og menn i Moskva møtte frem for å bøye seg for henne i ærbødighet da hun lå på Lis de parade i Fagforeningens Hus. På begravelsen deltok ledende kommunister fra hele Europa, blant annet Joseph Stalin og Nadezhda Krupskaya, som var Lenins enke. 

Etter 1949 ble Zetkin en høyt hyllet heltinne i den tyske demokratiske republikken (Øst-Tyskland), og alle de store byene hadde en gate oppkalt etter henne. Hennes navn kan fortsatt gjenfinnes når man ser på gamle kart over DDR.

Urnen hennes ble satt inn i Kreml-muren i Moskva, hvor den fortsatt står den dag i dag.

Clara Zetkin og Nadezhda Krupskaya intervjuer Lenin.

Zetkin døde i juni 1933. Da var hun 75 år. Omkring 400 000 kvinner og menn i Moskva møtte frem for å bøye seg for henne i ærbødighet da hun lå på Lis de parade i Fagforeningens Hus. På begravelsen deltok ledende kommunister fra hele Europa, blant annet Joseph Stalin og Nadezhda Krupskaya, som var Lenins enke.

 

Etter 1949 ble Zetkin en høyt hyllet heltinne i den tyske demokratiske republikken (Øst-Tyskland), og alle de store byene hadde en gate oppkalt etter henne. Hennes navn kan fortsatt gjenfinnes når man ser på gamle kart over DDR.

Urnen hennes ble satt inn i Kreml-muren i Moskva, hvor den fortsatt står den dag i dag.

Sideblikk

Urlesbisk transmann ser med smale øyne på det store bildet.

Antonio gir oss sideblikk hver fredag!

Historier om kvinner

Korte artikler om kvinner i historien, som har gjort ekstraordinære ting, men som så altfor ofte glemmes. 

Kvinners Stemmer

Det er ikke hatefullt å beskrive virkeligheten. Verken med innestemme eller utestemme.