Dette er bind 4 i Byatts serie om Frederica Potter og hennes liv, samtidig er det en rekke temaer som religion, kommunikasjon,  galskap og mer eller mindre intime forhold. Tidspunktet er ca 1968, og handlingen er sentrert rundt Fredericas hjemsted Yorkshire og universitetet der. Som vi skjønner av tidspunktet, er det store omveltninger i gjære.

Studentopprør, alternative bevegelser og nye politiske konstellasjoner blir beskrevet på en morsom og, syns jeg, infam måte. A.S. Byatt er en forfatter som krever mye av sine lesere. Hun er så full av kunnskap og ønske om å formidle alle disse kunnskapene til leserne, at man av og til sitter litt gispende i godstolen. Hun gir for eksempel nøyaktige beskrivelser av hvordan en forsker forsøker å finne ut av en bestemt type sneglers følelsesliv. Vi får også mange diskusjoner på meget høyt plan om evolusjonsteorien, genetikk og Bibelen. 

Men når det er sagt, så er gleden av å følge Fredericas tilfeldige, men suksessrike karriere innen TV, hennes innfløkte familieforhold og kjærlighetsforhold med på å gjøre denne boken til en stor leseopplevelse. 1968 og alle de nye strømningene er skildret med stor humor, og det er ikke fritt for at man kjenner tidsånden igjen.

De foregående bøkene i det som nå kalles Frederica-kvartetten er: Jomfruen i hagen; Stilleben; og Babels tårn.  En plystrende kvinne kan leses uavhengig av de første bøkene.