Av Anne Marve
Kjønns- og seksualitetsmangfold ser mer og mer ut som kjønnstyrrani og grenseløs seksualitet. Og de politikerne som sier at dette er en videreføring av kvinnekampen, kan ikke ha vært med i noen av slagene kvinner har kjempet.
Som unge på 70-tallet hadde vi grupper som jobbet med alt fra atomkraftmotstand til økolandbruk innenfor en bevegelse vi kalte den frie kvinnebevegelsen. Vi deltok i demonstrasjoner mot alt fra Alta-utbygging til prisen på bind og tamponger. Vi krevde rett til trygghet for alle kvinner, og kvinner i den frie kvinnebevegelsen startet både krisesenter og juridisk rådgivning. Vi slåss for å få en plass i vårt eget samfunn, og skapte kunst og kultur mens vi sloss. Vi hadde mye å bidra med, og gjennom det ble vi synlige.
Da vi åpnet Kvinnehuset i Oslo var menn mest interessert i at de ikke hadde adgang, og i dag er det fortsatt utestengelse fra kvinners rom som plager noen unge menn i storbyer. På landet er menn vant til at kvinner samles uten at de har noe å gjøre der.
Men kvinnesamlinger uten menn er nå blitt diskriminerende, og ved hjelp av mangfoldsideologier har menn fått loven på sin side mot kvinner som ønsker eksklusive kvinnegrupper. Et skeivt samfunn har vokst frem over hele verden, og de påberoper seg mangfold og tråkker ned kvinner med jernhæl under påskudd av at kvinner er ekskluderende, transfobe og hatefulle. Det er ikke snakk om at alle grupper får plass, men at de skeive skal inn i alle grupper, og det ble kalt infiltrering, ikke frigjøring, i gamle dager.
Det er en velkjent taktikk å peke ut en gruppe som man sverter og sprer løgner om, for å samle en annen, og hvis ikke disse skeive samfunnene hadde en fiende å kjempe mot, så ville det bli veldig synlig hva de kjemper for.
I kampen mot det de hevder er kvinners urimelige påstander om at «bare kvinner er mødre», «bare kvinner føder barn», «kvinner har kjønnsbaserte rettigheter» og lignende virkelighetsbeskrivelser, samles de som edle riddere for selvidentifisering og transaktivisme. Vi må nesten regne med at dette er like ubehagelig for transfolk som for kvinner, men i denne kampen er fiendebildet viktigere enn saken. For hva var nå saken igjen?
Et tredje kjønn og flytende kjønnskategorier; fri porno; adgang til surrogati; hallikvirksomhet legalisert; prostitusjon legalisert som alminnelig arbeid; tilgang til barnehager og barneskoler med eget undervisningsmateriale om kjønnsmangfold og seksualitetsmangfold; kategorien kvinne fjernet fra lovverk; likestilling på individuelt nivå; representasjon i stedet for kvotering; at menn som føler seg som kvinner skal regnes som kvinner f.eks. i statistikk, på krisesenter og ved soning i fengsel; rett til «kjønnsskifte» fra seks års alder og rett til å stoppe pubertetsutvikling medisinsk er noen av sakene det skeive samfunnet fremmer og for eksempel ønsker adgang til å kjempe for på kvinnedagen. Samtidig truer de kvinner med drap og seksualisert vold gjennom paroler som «fuck TERF-er» og «Kill a TERF».
Og dette mener de kvinner skal støtte opp om for ikke å bli utpekt som hovedfiender! Ta dere sammen, folk! Kvinner stiller gjerne opp for transpersoner, men ikke for noe som går ut over kvinner og barns menneskerettigheter og naturen og biologiens eget mangfold. Hva kvinner og transkvinner har av fellesinteresser utover det kvinner og menn har felles, er uklart, men kamp for selvbestemt abort, lokale fødestuer og ammehjelp er det antagelig ikke.
Det skeive samfunnet må gjerne ha sine grupper og sine trygge miljø for dem som føler seg fremmedgjort og utenfor samfunnets normer. Men det er ingen grunn til å opptre som om noen eldre og noen verdikonservative kvinner forfølger skeive og ønsker livet av transfolk. Det støtter bare opp om en mannskultur som bringer menneskeheten mot stupet og som bruker alle midler for å dekke over sitt eget svik mot oss alle.
Slutt med denne sutringen over ikke å bli sett, og vær synlig! Slutt å slåss mot kvinner, og slutt å følge ledere! Vær mangfoldet!
Det skeive samfunnet er blitt så ensretta, så trangt og så skeivt at de færreste klarer å stå oppreist under et selvkonstruert bomullstak, hvis man skal tro deres talspersoner som forteller om usynliggjøring, selvmord og elendighet blant medlemmene. At all denne elendigheten skyldes kvinner som sier at det bare fins to kjønn, er vanskelig å tro.