Bokomtale av Gunhild Gjevjon.

Den jeg aldri var, Axelsson Maigull
Damm 2006 
Oversetter: Kari Bolstad

Identitet og livsvalg.

Axelsson er født i 1947 og utdannet innenfor journalistikken. Hun er en av Sveriges mest leste samtidsforfattere.

Hovedpersonen i boken, Mary Marie sitter ved sykesengen til sin mann Sverke. Han har blitt kastet ut fra et vindu i en østeuropeisk hovedstad. Kastet ut etter et besøk hos en ung, stoffavhengig prostituert. Han har brukket nakken.

Det er her ved sykesengen at hovedpersonen i boken, Mary Maries virkelighet spaltes i to ulike livsforløp. I den ene virkeligheten slår Marie av respiratoren som holder ektemannen i live. I den andre virkeligheten er hun Mary, den pliktoppfyllende hustru som tar seg av sin lamme kjønnskjøper.

tEtter 7 år møter vi de to igjen. I den ene virkeligheten har Marie nettopp kommet  ut av kvinnefengselet Henseberg. I den andre virkeligheten er hun Mary, som har blitt bistandsminister. Vi får i tilbakeblikk følge begges historier, får vite hva som har skjedd i deres liv.

Sentralt i begge historier står vennekretsen ”Biljardklubben Fremtiden”. En klubb som ble dannet etter at de vant en stilkonkurranse utlyst av regjeringen med temaet: ”Folkestyre og fremtiden”. I denne klubben finner Mary Marie sine beste venner og sin ektemann Sverke.

Rettere sagt det er vel de som finner/velger henne. Eller som hun sier det selv: “Jeg vet ikke hvordan man velger”.

Fortellingen beveger seg på mange plan og har flere lag. Mary Marie har foretatt en klassereise. En reise fra arbeiderhjemmet i Nässjø til sjefredaktør i Aftonbladet og villa på beste vest. Med seg i bagasjen har hun fått ytterst lite selvtillit, noe som medfører at hun finner seg i å bli dårlig behandlet så vel av ektemann som av andre nære personer. 

I det ytre synes hun svært så vellykket. I den private sfære er hun undertrykt. På et sted i livet har noe gått galt, hun har gått i stykker. Hun har to ansikter, to masker.

Dypest sett er det livsvalg Marie gjør, fortellingen om et menneske som ikke kan tilgi. Hun klarer ikke benåde sin mann. For henne blir mordet en befrielseshandling. Mens Maries valg resulterer i at hun tar livet av sin mann, resulterer Marys livsvalg i at hun rammes av afasi/ordløshet. Hun blir fratatt språket, evnen til å uttrykke seg. 

Spørsmålet forfatteren reiser for oss alle er: Hvis jeg hadde valgt annerledes: hvem hadde jeg da vært? Den jeg aldri var?

Hvordan virkeligheten og livsløpene til Marie og Mary utvikler seg videre vil jeg ikke si noe om, ikke annet enn at det er både troverdig og smertefullt å lese. Og at nåden synes lettere å oppnå enn tilgivelsen.