Kvinners stemmer

Lesbiske feminister har forlatt selskapet

 Anne Marve, Rita Lock Nilsen, Karen-Anna Pedersen og Julie J.E Helgesen,
 Lesbiske Feminister Norge.

Unge mennesker må gjerne feire mangfold og frihet i søken etter en egen plass og i opprør mot det etablerte. Det skal være sånn. Pride kan noen steder fremstå som en slags ny hippiebevegelse for endringer, likhet og kjærlighet, og litt fred i verden. Dessverre fremstår arrangøren i Oslo som alt annet enn idealistisk ungdom, men som voksne med en klar politisk agenda, som styrer og utnytter unges behov for normbryting og nye måter å utvikle seg på. At et samfunn må endres med en viss konsensus for å unngå for store motsetninger innad, er det ingen vilje til å reflektere over. Og hvis et samfunn skal endre grunnleggende strukturer, må det kunne forklares bedre enn at «transfolk kastes under bussen» hvis ikke alle er med på endringene. 

Fri har en klar seksualliberalistisk politikk som uttrykkes blant annet gjennom bekjempelse av kjønnsnormer. I deres mangfoldige og fargerike Pride-arrangement er det ikke plass til lesbiske kvinner som mener at menn er menn selv om de føler seg som kvinner, eller protesterer på kjønnsnøytralisering av språk og lovverk fordi de er redd for å miste kjønnsbaserte rettigheter.

Det som får plass er seksuelle fetisjer og reklamering for sexarbeid. De som kombinerer sex og dop (chemsex) er en gruppe som ikke bare er velkomne deltagere i Pride, men som helseminister Høie spesielt har nevnt som dobbelt stigmatiserte hva skeive angår. Barn og unge i UngBDSM-miljøet under Fris beskyttelse, får ikke lov å fortelle om hvem de møter på munch-treff der er en 16-åring kan møte en 29-åring og etterhvert få innføring i en seksualitet litt utenom det vanlige. 

At seksuell frihet og eksperimentering appellerer til unge, er ikke nytt. Dessverre blir det misbrukt og kommersialisert av voksne mennesker, og vi ser den samme overgrepskulturen som vi så da den seksuelle frigjøringen på 60-70-taller økte sexpresset mot kvinner og ga menn tilgang til mer sex og pornoindustrien et nytt marked. 

Innenfor tenkning er det heller ikke nytt at kjønn og etablerte samfunnsstrukturer settes under lupen, dissekeres og analyseres. I kretsen rundt Foucault dekonstruerte man både kjønn og eksistens og analyserte fordommer så langt at det kan se ut noen mistet enhver dømmekraft. Selv omskrev han sin egen «Seksualitetens historie» etter en syretripp og ble en kultfigur som homoseksuell og aidssyk tilsynelatende uten hemninger. Da Judith Butler kom på banen og stilte nye spørsmål om kjønn og kjønnsroller, ble hun løftet frem som en stjerne ikke bare i filosofi, men også i politikk, og det er det siste som er betenkelig, ettersom få politikere har filosofisk skolering til å tolke en tenker som Butler. Likevel tas hennes teorier til inntekt for politisk kamp mot heteronormativet og familiestrukturene i samfunnet, og i noen miljø blir hun også beskyldt for rettferdiggjøring av pedofili. 

Fri og Rosa kompetanse har fått innpass i barneskoler gjennom politiske vedtak. Det er en fallitterklæring for både pedagogikk og undervisningsopplegg. Oslo-styret er kompromissløse og går til angrep på alle som stiller spørsmål. Og tror man ikke på at det går an å skifte kjønn, er man per se transfob. Er man skeptisk til ny lovgivning, og tror det fins to kjønn, er man hatefull, og det ropes om inkluderende feminisme mens det oser av kvinneforakt. Splittelsen i det skeive miljøet er skapt av dem som kom til dekket bord, og lesbiske feminister var med å dekke bordet. Det vi nå blir servert er ikke inkluderende, men ekspanderende, autoritært og grenseløst. Lesbiske feminister har forlatt selskapet.

Kvinners stemmer

Drag er for kvinner det blackface er for afro-amerikanere

Eugene d’Ameli, a white man, dressed in blackface as an african-american woman for minstrel show in the late 19th century. Minstrel-drag forbindelsen beskrevet på wikipedia: Female Impersonation in Nineteenth-Century American Blackface Minstrelsy,

Av Christina Ellingsen

Anette Trettebergstuen svarer på kritikk mot at en folkehøyskole nå lanserer en drag-linje med kommentaren ” Drag handler om mer enn å pynte seg å ta seg ut. Det er politisk.” Ja, men hva slags politikk er det egentlig? 

Høyre påstår at drag er en kunstform som gir gutter gode forbilder. Men hva slags kunstform er egentlig drag, og hva slags forbilder gir det egentlig gutter?

Drag har samme opphav som blackface, og kommer fra minstrel-sjangeren. Minstrel-forestillingene var politiske, og var en motstand mot både afroamerikaneres og etter hvert også kvinners frigjøringskamp. Både blackface og womanface skapte et politisk og kulturelt fellesskap gjennom latterliggjøring av afro-amerikanere og kvinner. 

Den overdrevne primadonnaen ble et fast innslag i minstrel-turneer som reaksjon på at afroamerikanske kvinner, pionert av Hyers søstrene, utkonkurrerte minstrel-sjangeren med sine briljante musikalske komedier på 1870-tallet. 

Begynnelsen på slutten for minstrel og blackface kom da afroamerikanere selv overtok blackface-rollene, og selv deltok i latterliggjøringen av afroamerikanere. Til å begynne med styrket dette legitimiteten i stereotypene som ble fremstilt. Men etterhvert forsvant moroa. Populariteten bak blackface handlet jo i bunn og grunn om det politiske fellesskapet som skapes av å ha et felles mobbeoffer. Det fungerer ikke om mobbeofferet selv er med på spøken.

Mens blackface og minstrel-forestillinger ga afro-amerikanere et kulturelt innpass som etterhvert utviklet seg til noe eget, har womanface hatt lite å tilby kvinner. Drag Queens er på mange måter den eneste uberørte gjenlevningen fra minstrel-teateret. Å fremstille stereotypiske overdrivelser av primadonnaen er fremdeles populært og akseptert, og en uproblematisk karrierevei for de mennene som velger drag som uttrykksform. 

Det er ikke akseptert at kvinner imitere kvinner i denne sjangeren, slik det etterhvert ble akseptert at afro-amerikanere imiterte afro-amerikanere. Mange drag-konkurranser, som RuPaul’s Drag Race, et eksplisitt forbud mot kvinnelige deltakere. RuPaul forklarer dette med at “Kvinner er allerede i drag”, og at kvinner med dette har en urettferdig fordel. Med et kvinnesyn som dette er det vanskelig å se hvordan drag egentlig utfordrer kjønnsnormer eller bekjemper giftig maskulinitet. I stedet ser det ut til at kvinneforakt er en integral del av det fellesskapet som drag tilbyr menn. Kvinneforakten kommer blant annet til uttrykk i drag-dronningenes omtale av hverandre – det å være for god til å imitere kvinnelige stereotypier fører til stempelet “fishy”, et uttrykk som har opphav i homofile menns slang for kvinner, og som skaper fellesskap ved å sette ord på den motbydeligheten mange homofile menn føler for vagina. 

Folkehøyskolen som har åpnet en egen drag-linje har fått kritikk for at skattepenger skal gå til å utforske kjønn og kjønnsuttrykk. Om det var det drag i bunn og grunn handlet om, hadde det ikke vært lite hold i kritikken. Men drag er like lite en utforskning av kjønnsuttrykk og protest mot trange kjønnsroller som det blackface var en utforskning av etnisitet og protest mot rasisme. 

Drag er en underholdningsform av og for menn, der det som latterliggjøres er kvinner. Det er bare å slippe til kvinnelige, fishy, bio drag queens, og se hvor lang tid det tar før publikum slutter å le. Slik de sluttet å le da afro-amerikanere selv tok rollen som bio-coons og blackface artister. Det er jo ikke morsomt om mobbeofferet er med på spøken.

 

Rollin Howard (1840 – June 19, 1879) was an American minstrel performer, best known for his female blackface impersonations. Rollin Howard (in wench costume) and George Griffin

Minstrel show performer Rollin Howard (1840-1879) in wench costume

#Womenface #Blackface #Drag #Dragshow #Minstrel #Minestrelshows #female #Male #TheRootsOfBlackFace #Wome 

Lenker WIkipedia: Drag,

 
Kvinners stemmer

Det rakner for Stonewall

BBC rapporterer at Equality and Human Rights Commission (EHCR) har avsluttet sitt medlemskap i Stonewall UKs mangfoldsprogram. Medlemsorganisasjoner betaler for å bli listet opp som støtteorganisasjoner på Stonewalls nettsider. Over 800 offentlige og kommersielle organisasjoner har betalt Stonewall for å bli satt opp som medlemmer av programmet. 

Bryter med kvinners og barns rettigheter

Stonewall UK, som tilsvarer foreningen FRI i Norge, er en lobbyorganisasjon som blant annet jobber med formidling og anbefalinger om rettigheter forbundet med seksualitet og kjønn. Men i likhet med FRI og andre skeive organisasjoner har de mottatt økende kritikk for at anbefalingene de gir bryter med kvinners og barns rettigheter. 

Diskriminering mot mennesker med likekjønnstiltrekning – spesielt lesbiske

I UK har Stonewall også blitt anklaget for at informasjonen de formidler om kjønn og seksualitet fører til diskriminering mot mennesker med likekjønnstiltrekning, spesielt lesbiske, og at deres fremstilling av lesbiske som hatefulle og transfobiske er trakassering basert på kjønn og legning. Allison Bailey er en lesbisk kvinne som har blitt omtalt som leder av en hatorganisasjon, fordi organisasjonen hun jobber for, LGB Alliance, fokuserer på likekjønnstiltrekning. Hun har nå lykkes i å få saken sin mot Stonewall UK vurdert av britisk rettsvesen.

 

Konflikten har rot i en endring i mange skeive organisasjoners dagsorden, der rettigheter og anti-diskrimineringsarbeid basert på kjønn og likekjønnstiltrekning har blitt erstattet med konseptet “identitet”, spesifikt “kjønnsidentitet” og “seksuelle identiteter”. Lesbiske har protestert mot konsekvensene av denne endringen i over et tiår. 

 

European Court of Human Rights trekker seg fra Stonewalls mangfoldsprogram

European Court of Human Rights (EHCR) trekker seg fra Stonewalls mangfoldsprogram samme uke som Essex University publiserte en kritikk av Stonewalls anbefalinger til deres ansatte. I kritikken påpeker de at det ikke er juridisk begrunnelse for flere av anbefalingene, som blant annet inkluderte feilinformasjon om rettigheter forbundet med bruk av toaletter i samsvar med kjønnsidentitet. I følge Englands Equality Act skal kjønnssegregerte tjenester og rom være basert på biologisk kjønn, ikke kjønnsidentitet. 

 

Kjønnsidentitet er ikke en beskyttet karakteristikk i britisk lov, og England har heller ikke selvidentifisering av juridisk kjønn. Det som er en beskyttet karakteristikk er medisinske og kirurgiske inngrep, og mennesker som har gjennomgått såkalte kjønnsbekreftende behandling har beskyttet status som en forlengelse av dette. 

 

Stonewall UK har siden EHCR trakk seg skjult listen over medlemsorganisasjoner, noe som vekker spekulasjoner om flere organisasjoner har begynt å trekke seg.

På Graham Linehams (Glinner) Youtubekanal snakker Glinner med Arty Morty, Helen Staniland og etterhvert Maya Forstater om hvordan Stonewall nå faller fra hverandre. Glinner, Arty og Helen er fast panel og underholdende å høre/se på. 

 

Biologi, Kjønn, Kvinners stemmer

Uforsvarlige råd fra Ung.no

Ung.no er det offentliges informasjonskanal for ungdom der det gis det informasjon om ungdoms rettigheter, muligheter og plikter. Det er et flott tiltak, men rådene som gis er, slike matriarken.no ser det uforsvarlige. 

Her referer ung.no en 19-åring til privatklinikk for å få fjernet bryster, selv om behandler er Nasjonal Behandlingstjeneste for Kjønnsinkongruens på Rikshospitalet. Personen fra Ung.no som gir råd legger ved lenke til privatklinikk og signerer med Oslo kommune. Skal Oslo kommune reklamere for kosmetisk kirurgi til unge? https://www.ung.no/oss/kj%C3%B8nnsidentitet/156599.html

Her informerer Ung.no ved Ingun Wik (Helsesøster og sexologisk rådgiver ved Helsestasjon for Lesbisk, Homofil, Bifil og Trans om hvordan man starter behandling utenfor helsetjenesten. Vi spør; er dette  lov og er det forsvarlig? 

#oslokommune #lesbisk #homofil #bifil #trans #ung.no #ungdom #uforsvarlig #IngunWik

Kvinners stemmer

Når hankjønn presenteres som lesbiske

FRI mottar årlig statsstøtte fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). For 2020 var denne støtten fra Bufdir alene på 12,785 millioner kroner. Fri og skeive organisasjoner har fra 2016-2021 mottatt flere hundre millioner i offentlig støtte, blant annet til undervisningsopplegg i barnehage og skole. Men hvorfor får en organisasjon som også har som oppdrag å ivareta lesbiske sine interesser, midler av Bufdir når de så åpenlyst skaper forvirring om hva homofil og lesbisk legning faktisk handler om? Og hva slags konsekvens får det når unge lesbiske lærer at hankjønn også kan være lesbiske? 

Fri har et hankjønn som presenteres som lesbisk i styret. Menn/hankjønn kan ikke være lesbiske. Likevel presenterer Fri hankjønn som lesbiske. Som om det å være lesbiske er en kink eller en seksuell legning hannkjønn kan ha. Unge lesbiske trenger voksne og LHB-organisasjoner som ivaretar lesbiskes interesser og ikke minst grenser. Å være lesbiske er en avgrenset seksuell legning som handler om likekjønnstiltrekning. Hvorfor er det greit at Fri presenterer  menn/hankjønn som lesbiske? 

Det er flere eksempler på at rådgivere i Fri og skeive organisasjoner fremmer tankegods som bryter med den forståelsen vi har av lesbisk og homofil legning. Foreningen fri har blant annet en rådgiver som hevder det er transfobt å si at bare kvinner har mensen. 

Er det det? Hva er den faglige begrunnelsen for at Fri skal få drive undervisning og formidle denne type holdninger til unge og andre i befolkningen? Hva slags konsekvenser får det når det å uttrykke realiteter stigmatiseres av statsstøttede organisasjoner? Her skjermdump fra en rådgiver i Fri sin nettside. 

Et annet eksempel på manglende forståelse for unges behov er Skeiv ungdom sine UNGBDSM treff. Å forstå forskjellen på barn, ungdom og voksne er viktig for organisasjoner som skal formidle grensesetting og seksualitet til ungdom.

BDSM inkluderer smerte, bondage og ydmykelse. Er dette noe voksne BDSMere (hardcore fetisjister med et tenningsmønster knyttet til BDSM)  burde formidle og lære bort til unge mennesker? Blir unge mennesker ivaretatt av Skeiv Ungdom? Bør ikke unge mennesker heller kurses i at BDSM kan være direkte farlig og den pornoen de ser ikke stemmer overens med måten vi elsker og har sex med hverandre i virkeligheten. Vi er helt for at voksne snakker med unge om hva porno er, hvor kvinnefiendtlig og misvisende den er- og hvordan porno ikke gjenspeiler hva unge kvinner liker eller bør bli med på, men UNGBDSM virker ikke, slik vi ser det, ikke innenfor en slik ramme.

Skjermdump fra Skeiv Ungdom og UNGBDSM sine sider.

At Skeiv Ungdom har en regel som sier at outing er uakseptabelt er alvorlig. Barn og unge skal absolutt kunne snakke med sine foreldre og andre om det har væt med på i forbindelse med UNGBDSM treff. Her skjermdump fra Skeiv Ungdom/ UNGBDSM sin nettside

Det finnes flere eksempler på uaktsom adferd blant annet på nett fra personer som nå sitter i styret til Fri, tidligere styreledere av Fri og andre. Vi mener våre folkevalgte bør få mer kunnskap om skeive organisasjonen sine aktiviteter for å kunne vurdere om disse organisasjonene utfører sine oppdrag på en forsvarlig måte.

#Arbeiderpartiet #Høyre #Senterpartiet #Kristelig Folkparti #Venstre #Sosialistisk Venstreparti
#Rødt #Fremskrittspartiet #Miljøpartiet De Grønne  #Likestillingsogdiskrimineringsombudet 

Sideblikk

Runkering-treff

Som en reaksjon på T-plussminus-mennesket kom det i 2021 nye undergrupperinger til i det allerede tungt belastede skeive alfabetet; SuperHomo, SuperLesbisk, SuperKvinner, SuperMenn, SuperHetero, SuperTransøser og SuperTranser.

SuperTransøser er heterofile menn som vil leve som HyperTradisjonelle kvinner og supertranser er heterofile kvinner som vil leve som HyperTradisjonelle menn. Bare leve som, ikke se ut som!

Absolutt alle SuperTransøser har lakk og gummioppheng. Vi er en svært utsatt og ensom gruppe som ofte ikke finner på noe annet å gjøre en å runke eller gni oss mot mer eller mindre ru overflater. 

Men for at vi skal få utløsning trenger vi et publikum. Vi har derfor brukt korona-perioden til å  lobbe for at det opprettes et yrke som heter RUNKEPublikum som kan se oss, lytte til oss og tenne det lyset i oss som gir oss den følelsen vi trenger, sier leder for SuperTransøsenens Ressurssenter (STAR) Umbrella Freiheit.[Freiheit betyr fri og het.]

Vi ser for oss en tre ukers intensiv utdannelse der studentene trenes i ulike måter å gi applaus på. Dette er jo en slags sensitivitetstrening der publikum læres opp til å sette seg inn i hva slags ansiktsuttrykk deltakerne i runkeringen trenger for å komme i mål.   

Helseministeren har jo allerede gitt Chemsexgutta gratis knulledop og hivmenna billig prEpp. Så dop og mørkerom har vi nok av, sier Freiheit til matriarken.no. Det vi mangler nå er et villig og entusiastisk publikum.

Antonio som er en lesbe med tidligere identitet som TERF opplevde en ny vår da høn endret identitet til  ur-lesbisk transmann. Høn har meldt seg på runkeringtreff og i følge det skeive magasinet GNIKK & GNUKK ser Antonio frem til å runke med gutta og måle kjønn som han sier. 

Vi har søkt Norsk Kulturråd og Bufdir om midler til Runkeringtreff med publikum og fått positive tilbakemeldinger melder Umbrella Freiheit  som mener representasjon av absolutt alle grupperinger i publikum er viktig. Målet er jo at det går for alle – og da er det flott med et fargerikt blanda drops publikum.  

Leder for LDO mener tiltaket er positivt. Det er ingen skam å runke i ring sier hun og legger til at LDO har foreslått for Helse og omsorgsdepartementet at det tilrettelegger for runkeringer i arbeidstiden. Med så mange åpne kontorlandskap i både det private of offentlige krever det ikke nevneverdig tilrettelegging legger hun til. 

Vi satser på at helseministeren lanserer runkering-konseptet  på årets Pride – som et PilotProsjekt sier Freiheit og blunker. Det er jo helse i hver håndbevegelse sier han og smiler til Antonio som har ligget i hardtrening hele vinteren. 

Kvinners stemmer

Gender Dysphoria in the past & today

Written by ROGDM

Gender dysphoria, mismatch between one’s mind and one’s body regarding gender, is very painful. There has been an enormous surge in cases in the past decade or so, especially among adolescents and young adults who feel this strongly starting at or after puberty, a completely new cohort.

Old practice

Until recently, it was understood that if someone had GD you could/would try

  1. watchful waiting (especially if a young person, still developing, brain matures ~26)

○ ~80% with early childhood strong onset grow out of it, it’s a developmental phase for them.

○ Social transitioning young people can make gender dysphoria persist (also here).

  1. explorative supportive psychotherapy

○ This is particularly important because other conditions (OCD, autism, [+here], trauma, anxiety, distress[+here]) can cause GD and were in fact often disqualifying for medicalization (e.g., here).

  1. Some people are not healed by the first two approaches. These adults could undergo an arduous and aggressive intervention (sterilization, body parts removal, lifetime off-label

hormones with many significant health risks, e.g., to heart, also here, bones, brain, endocrine, immune systems, most not yet fully understood, especially long term).

  • ○  This medical procedure was extended to younger people with the Dutch Protocol, studies of 55 kids, an attempt to streamline the first two by identifying and helping the small fraction of eventual persisters earlier. Their outcomes were only evaluated a few years past surgery, not long enough to catch many known problems.
  • ○  The adolescent strong onset group is completely new and not well studied or understood.
  • ○  For some people, this aggressive medicalization is not appropriate (“detransitioners”) and they eventually no longer want to identify as trans. No one knows how many there are, especially given the sometimes 4-10 year delay before it occurs, and the evolving requirements (now almost absent beyond self diagnosis) for starting medicalization.
  • ○  The evidence supporting these treatments is of low quality (ref,ref,ref). Studies have not reliably shown they improve mental health, or that they are safe. Many studies are not long term enough to catch the known problems surfacing after 7-10 years or they lose participants to follow-up. Many extant studies are flawed, having evidence GRADE of low or very low quality.

There is a lot of support for protecting the people who have gone through this arduous medical treatment from discrimination,and those with this identification. Absolutely. Yes. Of course.

New lie

However, around 2010 there was a change and a false assumption was introduced. This was the (false) claim that having gender dysphoria is innate and unchangeable: if you feel GD you are trans immutably. Period. Does not change. (Even some physicians inaccurately say it’s biological.) There is no evidence for the claim that a given gender identity will persist for all those with gender dysphoria.

It is simply not true that everyone who feels gender dysphoria will have it forever unless they transition. This is why there has long been the usual route of first trying waiting and/or

therapy, which works for many. There is no known test to determine who might heal from

these first two steps, which is another reason why they have been tried first.
With this false premise, which is not supported by evidence, the first two treatment steps became labelled unethical conversion therapy. Now one is told to “affirm.” This approach got adopted quickly on the basis of no evidence, and erroneous research is quoted to support it, e.g. incorrectly conflating therapy and unethical conversion therapy  and falseyly implying ethical psychotherapy is harmful, popular version of rebuttal here, or using flawed research to argue medicalization lowers suicidality.
This fallacy is dangerous. It is leading to unnecessary and harmful medicalization of those who would benefit from the first two steps, and for whom the aggressive medicalization and surgery would be a terrible mistake (some of the latter are coming forward now, you can also check r/detrans for an informal “look”).

Keeping the fallacy alive

In order to give this false premise traction, one has to convince people that the above first two steps to heal gender dysphoria cannot succeed and that true detrans people do not exist. The following untrue claims serve this purpose:

  • ●  The desisters “aren’t really” suffering GD, they are just tomboys, etc. (no evidence, there is evidence to contrary). There is even a claim that desister studies should stop (direct rebuttals here and here).
  • ●  Therapy is conversion therapy (false equivalence, only true if gender identity is immutable, which it isn’t).
  • ●  True detransitioners do not exist, people only detransition or are dissatisfied because of discrimination or lack of funding for treatment (false).

○ And the additional untrue statement, that if someone transitions, they are saved from suicide.

These are all false. These are all quoted to support the fallacy that all who feel GD will never stop feeling the distress, unless they transition. That one treatment fits all.

Again, this claim is not true

Several professional societies do support the current affirmative approach. They do not have reliable evidence that supports rapid affirmation. You can see the low quality GRADE that the Endocrine Society gave for almost all of its supporting evidence, concluded as well in multiple other recent evidence reviews (mentioned above: ref, ref, ref). The AAP policy is based on conflating being gay and being trans, a fallacy, and misquoting the literature. A formal review of treatment guidelines was just released, finding the WPATH and Endocrine Society ones inadequate.

Summary and plea

Some people do heal from gender dysphoria with ethical supportive psychotherapy.
It is false to say this is the same as (unethical!) conversion therapy for gays. Trans is not the new gay. One is about sexual orientation and one is about how you see yourself. For the people who heal with therapy, GD is more like anorexia, which one hopes everyone would want people to heal from. This used to be the first thing to try, for a good reason.

One size does not fit all. The rush to medicalize, without exploration, especially given how many of these young people have mental issues which are known to cause gd as a symptom, is not supported

by evidence. A last resort for treating gender dysphoria, aggressive dangerous experimental medicalization under careful supervision, with irreversible consequences, has been promoted to an “on-demand” commodity. It is now being marketed directly to vulnerable young people in distress (most of whom would not have even qualified for the few earlier studies) as the only option forward, the way to be “their authentic self.”

Those who try to point out the contraindications of the current rush to medicalization are being falsely accused of hating those who have gone through this painful difficult process. It is not anti- trans to get the facts. People are wielding “anti-trans” to make you shut out facts they don’t want you to hear. Please take a look at the evidence, the science. If you care about these kids, please become aware of the serious debate in the research community.

Check out www.segm.org, look at what is happening, being said by experts, in the UK, in Sweden, (also Trans Train I, 2, 3). Parents can’t speak up. You can.

Please investigate.  

Biologi, Kjønn, Tonje Gjevjon

Fortsatt medisinsk eksperimentering på sårbare mennesker?

Bakgrunnen til dannelsen av Thoughtful therapists

Det har i yrkesgruppen psykoterapeuter i løpet av  de siste årene dukket opp en misnøye og bekymring for hvordan man behandler kjønnsdysfori og den generelle offentlige diskursen omkring den beste måten å behandle dette – og tilnærme seg de som lider av kjønnsdysfori –samt problematikken som utløses av å skulle forby all form for terapi som ikke er bekreftende med hensyn til transisjon.

James Esses begynte å lete etter andre terapeuter som hadde samme bekymring og interesse for å finne gode måter å behandle kjønnsdysfori på. De fant hverandre via sosiale medier og James ble med i gruppen Thoughtful Therapists.

I Youtubevideoen Thoughtful Therapists ser og hører vi Graham Linehan i samtale med tre psykoterapeuter; Stella O’Malley, James Caspian og James Esses, om hva som har gått galt med Memorandum of Understanding. Memorandum of Understanding er en guide for psykoterapeuter som ble utformet for å forhindre at terapeuter praktiserer konverteringsterapi på homoseksuelle mennesker. Problemet er at en ny oppdatering av guiden blander sammen kjønnsidentitet med seksuell legning, med katastrofale resultater. 

Graham Linehan (Glinner) er en irsk tekstforfatter og regissør som sammen med Arthur Mathews, har skrevet materiale for mange populære britiske TV-serier. Han er særlig kjent for sitt arbeid for seriene The IT CrowdBlack Books og Father Ted

Linehan deltar i den offentlige samtalen om kjønn/kjønnsidentitet og transaktivisme. Han reagerer på hvordan transaktvismen retter seg mot kvinner og kvinners kjønnsbaserte rettigheter. Linehan’s twitterkonto ble stengt permanent  etter at han angivelig tweetet “men aren’t women tho” som respons til en post fra Women’s Institute som ønsker sine medlemmer en Happy Pride.

 

Writer/director Graham Linehan/RTE/Publicity Pictures

Memorandum of Understanding

Memorandum of Understanding mot konverteringsterapi (fullstendig tittel) er i sin originale form en guide som søker å forhindre terapeuter i å praktisere konverteringsterapi på homoseksuelle mennesker.  

Memorandum of Understanding ble lansert rundt 2014 og i 2015 ble James Caspian bedt om å delta i styre for å gi råd til en utvidelse av Memorandum of Understanding som skulle inkludere transpersoner.

Caspian ble med og forklarte til gruppen at transperson ikke er det samme som homoseksuell, blant annet fordi behandling av transpersoner ofte innebærer tung medikamentell behandling – og at memorandumet som derfor ble foreslått var farlig fordi det kunne tolkes dithen at terapeuter må bekrefte kjønnsidentitet uten å stille spørsmål eller utrede.

Caspian understreker at ingen erfaren terapeut ønsker å lede klienten mot forhåndsbestemt utfall. Memorandumet var skrevet sånn at det kun var i tilfeller der pasienten selv var i tvil at terapeuten burde åpne samtalerommet for utforsking. Memorandument skulle dermed beskytte homoseksuelle pasienter mot unødvendige samtaler, samtidig som det fremdeles var rom for å utforske spørsmål om seksualitet. 

Men i 2018 ble memorandumet skrevet om. Publisert i et medisinske tidsskrift som leses av titusenvis av psykoterapeuter, ble det erklært at også kjønnsidentitet skal inkluderes i memorandumet. I tilfeller som omhandler kjønnsidentitet skal terapeuten bekrefte kjønnsidentitet, og dette er ikke noe man kan diskutere eller forhandle om:

«Memorandum makes it clear that affirmation in cases of gender identity is no-negotiable».

Uansett hva memorandumet i utganspunktet var ment å være, blir det nå brukt til å si at man må bekrefte kjønnsidentitet. Man må altså bekrefte kjønnsidentitet – og problemet med det, i følge Caspian, er at dette er en holdning som kommer fra et særskilt ideologisk ståsted (eller en trosretning). Det er farlig, sier Caspian, fordi det kan, og allerede har ledet til, at pasienter som har fått behandling angrer på det. Disse angrende pasientene har gitt uttrykk for at de skulle ønske at terapeutene hadde en mer undersøkende tilnærming i terapien. 

 

James Esses er psykoterapeut under opplæring/Children’s Counselor.

Tidligere advokat/strafferettsekspert. 

James Caspian er psykoterapeutog er  ekspert på område. Han har sammen med leger jobbet 10 år med mennesker som har gjennomgått medisinsk behandling for sin kjønnsdysfori og forsket på transseksuelle mennesker i Kina, Taiwan og Hong Kong.

Stella O’Malley er psykoterapeut, bestselgende forfatter og har mange års erfaring med rådgivning og psykoterapi. 

Voksende gruppe på Reddit for detransitioners/desisters og self-questioners.
Caspian forteller videre at det på Reddit er det startet en internasjonal detrans-gruppe kun for detrans, desisters og de som er tvilende til sin transidentitet. Gruppen ble startet 14. nov. 2017 og har i dag over i 19 000 medlemmer. Ifølge Caspian har gruppen økt med 1000 medlemmer i måneden de to siste månedene og fortsetter å vokse.

Årsaken til at styret ønsket å ha James Caspian med på å videreutvikle Memorandum of Understanding mot konverteringsterapi er at han er ekspert på området. Caspian har sammen med et team med leger jobbet 10 år med mennesker som har gjennomgått medisinsk behandling for sin kjønnsdysfori og også forsket på transseksuelle mennesker i Kina, Taiwan og Hong Kong. 

Caspian formidler at han absolutt ikke var den eneste som bekymret seg, alle kollegene hans var bekymret – og at de diskuterte dette. Han poengterer at han på grunnlag av sin lange erfaring på feltet har et pragmatisk og informert perspektiv og understreker at engasjementet han har, ikke handler om å være imot transpersoner, eller å protestere på kjønnsbekreftende behandling, men å finne frem til sikker, trygg og etisk behandling for mennesker med kjønnsdysfori.

Stella O’Malley som lagde dokumentarfilmen Trans Kids mener at noe av problemet med bekreftende behandling er at når du gjennomgår medisinsk behandling for å endre utseende på kroppen, kommer du til å møte på store, mange og alvorlige medisinske – og ofte livslange utfordringer. Så å undersøke og utforske alle andre muligheter sammen men terapeut, slik Debby Hayton (mann med kjønndysfori) gjorde i mange år, er viktig. Debbie Hayton gikk årevis i terapi for å være sikker på at alle andre muligheter enn medisinske inngrep var utforsket, før han gjennomgikk den medisinske behandlingen. Å nekte mennesker med kjønnsdysfori utforskende og undersøkende terapi tjener ikke de som har kjønnsdysfori, sier O’Malley og viser til Debbie Hayton som innimellom tviler, men vet han har snudd hver stein og undersøkt alle de andre mulighetene. 

James Esses ville forske på dette for å finne ut mer.

Esses som har vært frivillig rådgiver for barn i fem år, ble oppmerksom på problematikken på grunn av den økende mengden yngre og yngre barn som kom til klinikken og var sikre på at de hadde kjønnsdysfori. I den teknologiske tiden vi lever i hadde de funnet det meste gjennom aktivismen på sosiale medier – og når de først hadde bestemt seg var de overbevist på at de ikke ville ha noe annet enn medisinsk behandling og kirurgiske inngrep. Og det var dette som fikk Esses til å velge forske mer på emnet for å forstå mer. Han tar nå master i psykoterapi og formidler at det ser ut for han som om det, iallfall i hans gruppe, ikke er rom for refleksjon eller undersøkelse omkring tema, at man allerede har bestemt seg for hva som skal være gjeldene praksis. Esses sendte derfor inn en klage til UKCP (UK Council of Psychotherapy). Klagen ble ikke besvart.

– Det eneste svaret jeg fikk, var en trussel om å bli rapportert inn til instituttet. Det eneste jeg gjorde var å gi uttrykk for bekymring til min veileder fordi han var knyttet opp til dette memorandumet – jeg ønsket å snakke om tema i en respektfull dialog og svaret var; nei.

Memorandumet har 20 signaturer fra ulike faggrupper innen psykoterapi og rådgivning. En av gruppene, Psychological Society er meldt til komiteen som overvåker deres arbeid på grunnlag av at det mangler legitimitet, transparens og ignorerer klager fra egne medlemmer, avslutter Esses.

Mekanismen  virker å være den  samme i nesten alle institusjoner: de som sier fra blir forsøkt stilnet og truet. 

Mobbingen pågår fortsatt sier Caspian – og legger til at da han avga sine råd (til memorandumet) som ble godkjent av arbeidsgruppen og deretter selve komitéen som hadde medlemmer fra National Health Senter, England (NHS) The Royal College of GP’s (fastleger), The Royal College of Psyciatrist og The Royal College of Nursing ble hans anbefaling som i bunn og grunn handlet om å gjøre behandling trygt, oversett. Folk var redde for å si fra. Så selv om mine anbefalinger var godkjent av styret ble de ignorert. 

Bekymringene jeg kom med baserer seg på en anerkjennelse av at en del mennesker etter å ha gjennomført medisinsk behandling (transisjon) angrer på dette og detransisjonerer. Det bør derfor være greit å utforske og arbeide med mennesker – særlig når vi ser et så stort økende antall unge, og spesielt unge jenter, med sammensatt mental helseproblematikk be om behandling. Jeg foreslo bare å gjøre det trygt. Rådene mine ble tilsidesatt. Jeg hørte fra 3-4 personer at det var mye mobbing som foregikk og at folk var redde for å uttrykke sine meninger og si ifra. Caspian satt i styre til Memorandum i to år fra 2015 til 2017. 

En punkt de i utganspunktet hadde med i innstillingen som Caspian Reagerte på var: 

“You can not make a clinical judgement when working with these clients”. 

At man som terapeut ikke kan foreta en klinisk/vurdering/avgjørelse når man jobber med disse klientene er galskap, mener Caspian, som responderte til komiteen med å spørre: Hvis du undersøker noen for å gi dem tilgang til medisinsk behandling, hvordan kan man da ikke foreta en klinisk vurdering/avgjørelse/begrunnelse? Så det var et av de få rådene fra Caspian som faktisk ble inkludert i memorandumet. 

Caspian sier videre at det var tydelig for han at det var en agenda bak memorandumet som ikke kom fra den medisinske eller psykologiske fagekspertisen, men fra folk som kom fra helt andre miljøer med interesse for kjønnsidentitet sett ut ifra et politisk og ideologisk ståsted. De fleste av disse var ikke knyttet til medisinsk behandling (transisjon). De hadde en tro på at det virkelig finnes et stort antall unge mennesker der ute som er trans, hva nå enn det er – for det finnes jo så mange individuelle oppfatninger av det. Fra sin erfaring med praksis i klinikk kan Caspian fortelle at de som søker behandling kommer av mange forskjellige årsaker og at det ikke finnes én type transperson. De er forskjellige individer som prøver å forstå og finne ut av seg selv.

De som var ideologisk aktive virket å ville bryte ned binære kjønnsroller, blant annet ved å hevde at man ikke kan diskutere det folk identifiserer seg som, eller stille spørsmål ved påstander som at det “finnes” 72 ulike kjønnsidentiteter. De ville utdanne oss ignorante terapeuter, men det de ikke har innsett eller tatt innover seg, er hvordan denne behandlingen vil påvirke mennesker medisinsk – og at det er tusenvis av mennesker der ute som angrer på behandlingen. 

Eksempel på noen av de mange nye kjønnsidentitetene 

James Esses formidler at han har registret at det blant dem som kommer til kjønnsdysfori- klinikker fins en signifikant mengde komorbiditet (samtidige sykdommer) som for eksempel autisme.  Mange har også internalisert homofobi, tidligere traumatiske erfaringer eller har vært utsatt for mobbing. Men det mest fundamentale og viktigste folk trenger å forstå og vite er at de fleste barn som opplever problemer eller ubehag knyttet til kjønnsdysfori vil med tid finne seg til rette i sitt biologiske kjønn. 

Det er ikke overraskende at barn går gjennom disse fasene, det er en del av tenåringstiden, puberteten og den utviklingen man gjennomgår for å bli voksen. De psykologiske og fysiske endringene, hormoner som raser gjennom kroppen, snur for mange opp ned på alt, som igjen fører til at de stiller mange spørsmål om seg selv og sin plass i verden. Ofte faller dette på plass over litt tid, og det har vist seg at terapi bidrar og er effektivt med hensyn til at det blir enklere å navigere underveis på denne humpete veien man ofte må gå for å bli komfortabel med hvem man er. 

Graham Lineham sier han finner det ekstarordinært at det er en hel bevegelse som utnytter og ofrer disse barne for å forfølge et politisk mål. Han trekker frem at selve ideen med å fjerne  kjønnsroller som stort sett er sexistisk, ser bra ut på overflaten, men at tilnærmingen ikke tar innover seg det menneskelige og derfor blir destruktiv og dessuten ser ut til å pålegge kjønnsroller og ikke fjerne dem.

Stella O’Malley kommer inn på at hun mener det er viktig at folk forstår at kjønnsidentitet er basert i teori.  Om vi ser tilbake til 1950-1960-tallet da John Money og hans team ved Johns Hopkins jobbet med intersex-mennesker med DSD (Development sex Disorders) kom de ikke videre med arbeidet. De utviklet imidlertid en teori om at det fantes et konsept de kalte ‘hermafroditt-identitet’. 

John Money var psykologen/sexologen som var ansvarlig for tilfellet David Reimer, som var en gutt (tvilling) som led av fimose, som innebar at forhuden var så trang at han blant annet hadde problemer med å tisse. Det ble foretatt en operasjon av en uerfaren lege som medførte at hans penis ble brent under inngrepet. Skadene var så store at de ikke kunne rettes opp igjen. Foreldrene tok gutten til John Money, som da var en kjent og karismatisk kjønnsforsker som de hadde sett på TV, som i sin ekstraordinære grandiose ide om å være pioner med sin egen kjønnsidentitetsteori formidlet at at dette barnet kan oppdras som en jente. Dr. Money forklarte foreldrene at deres barn (David Rimer) kunne få en helt funksjonell vagina. Han forklarte også at David Rimer, hvis han ble gjort om til en jente, ikke ville kunne få barn, men at han ville utvikle seg psykologisk som en kvinne og bli tiltrukket av menn. Leger ved Johns Hopkins hadde aldri tidligere utført kjønnsoperasjoner på et barn som var født gutt med normale kjønnsorganer og nervesystem. Ut fra Moneys skriftlige uttalelser fra disse møtene med Ron og Janet, er det uklart om de forstod at en slik prosedyre bare var på et eksperimentelt nivå. I dag sier Ron og Janet at dette var noe de ikke skjønte fullt ut der og da. De husker i hovedsak Dr. Moneys overbevisning om at prosedyren ville bli en suksess.

 

Psykolog  og sexolog John Money hevdet hans kjønnseksperiment på David Reimer var en suksess til tross for tidlige tegn/symptomer som viste noe annet.

Så David Rimer ble oppdratt som jente, og det gikk veldig galt. I 30 år var han bilde på en suksesshistorie – om hvordan sosiale roller er pådyttet oss og at hvem som helst av oss kan bli kvinne eller mann. Så begår David Rimer selvmord. Du kan lese historien om David Reimer skrevet av Adele Flakke Johannessen på forsking.no Gutten som ble oppdratt som jente – David Reimer – tok livet av seg som ung mann. Bak den tragiske historien står en ambisiøs sexolog som ville bevise at kjønn var flytende.

Og her i Unethical Psychological Studies: The Case of David Reimer får du en kort gjennomgang av hva John Money utsatte David Rimer og hans tvillingbror for.

 

Forslag om å forby konverteringsterapi er igjen aktualisert i Norge. Samtidig ser vi at svært mange setter likehetstegn mellom homoseksualitet og kjønnsidentitet. Men kjønnsidentitet og behandling av kjønnsinkongruens medfører svært annerledes kliniske og etiske problemstillinger enn de man ser i spørsmål om legninger. Å ignorere disse problemstillingene kan få katastrofale følger.

Du kan se og høre David Reimer og hans mor på Opera Winfrey Show på “Why The Boy who was raised as a Girl Forgave His Mother. 

Lenker til SVT Uppdrag Gransking sin dokumentarserie Tenåringsjentene og transtoget, nyheter som omhandler feilbehandling og mangel på kunnskapsgrunnlag for den behandlingen som benyttes på mennesker med kjønnsdysfori, samt innslag fra England og dommen i saken mellom Tavistockklinikken NHS og Keria Bell vedrørende barns samtykkekompetanse.

kort video med Sametti som er en av de detransisjonerte i Finland og som snakker åpent om problematikken, her på et møte med Genid.

Uppdrag Granskings episode 1 av tenåringsjentene og transtoget.

Uppdrag Gransking sin episode 2 av tenåringsjentene og transtoget.

Uppdrag Gransking sin episode 3 av tenåringsjentene og transtoget.

Keira Bell saken i England. Kort innslag etter at dom i saken om Keira Bell versus Tavistock var avsagt. Denne dommen fastslår at man i England ikke kan starte behandling av barn under 16 år fordi de ikke har samtykkekompetanse.

Keria Bell intervjuet på BBC, og innslag som forklarer hva saken handler om og hvilke konsekvenser dommen får.

Kvinners stemmer

Landsforeningen for sensasjonelle t- personer som er misunnelig på mennesker i rullestol

Antonio leste litt i et ukeblad i går og fant en reportasje  han ble betatt av. Det var om et hode oppå på toppen av en mannskropp som opplever at det har en kvinnesjel inni mannskroppen. 

I tillegg kom hodet ut av skapet som et individ som blir seksuelt opphisset av å sitte i rullestol å fantasere om å være lam fra livet og ned.  Det minnet Antonio om Little Britain der det også er en fyr sitter i rullestol uten å egentlig  trenge det. 

Antonio synes reportasjen var veldig spennende, men litt for fokusert på  rullestol-fetisjisten. Han sendt derfor inn tegningene han tegnet med sprittusj i nattens mulm og mørke.

Det er jo kona til den sensasjonelle t-personen som egentlig bare fremstilles er en helt vanlig arbeidsom forståelsesfull grå som er det sensasjonelle  cluet i forholdet, slik jeg ser det. Så jeg tenkte at det kan være greit å se det litt fra hennes ståsted. Men det er ikke så lett. Noen mennesker har en tendens til å overskygge sine forståelsesfulle koner så mye at det til slutt ender med at det er kona som forsvinner inn i den tunge svarte sekken, sier Antonio til matriarken.no

Det er en kognitiv dissonans: På samme måte som mitt hodet opplever å være kvinnesjel  i en mannskropp, opplever hode mitt at mannskroppen skulle vært lam fra livet og ned.

Dette vonde dyttet jeg ned i en svart sekk som jeg stuet lengst bort i meg selv.

Dette med kvinneuttrykk og mannsuttrykk. Det er litt vanskelig når det gjelder tenning. Men det jobber vi med, sier leder for LSTR. Det handler jo om at min litt kjedelig kone ikke klarer å se bak fasaden – eller forbi den…men der det er kjærlighet er det rom for endring og tilpasning. Og som vi sier i t- verden TTT ( Ting Tar Tid) – særlig for helt vanlige kvinner.