Hør, Kvinners stemmer, Les

Kjønn og Profitt

Som feminister støtter vi mangfold, men ikke på bekostning av kvinners tilkjempa rettigheter. Vi støtter kampen for frigjøring for personer som opplever at de ikke passer inn i stereotype kjønnsnormer. Men spørsmålet er: Hvilken veg fører til frigjøring? Undersøkelser viser at et flertall av dem som opplevde å ha feil kjønn i barndommen, og som ikke har fått medisinsk behandling for å endre kjønn, likevel er fornøyd med det kjønnet de ble tildelt ved fødselen når de blir voksne.

Skjønnhetstyranni og kynisk industri

Bevegelsen for å oppheve biologisk kjønn som kategori har sterke økonomiske krefter i ryggen. Kravet til økt profitt driver kapitalen til å ekspandere inn på stadig nye områder og har de siste åra gjort kroppen til ei slagmark.  Det har gjennom mange år utvikla seg et «skjønnhetstyranni», som fører til at særlig kvinner som er usikre på seg sjøl, føler behov for plastisk kirurgi. Den store økningen i antallet barn og unge som føler at de er i «feil kropp», er et voksende nytt marked for kapitalsterke interesser i legemiddelindustri og plastisk- kirurgiske klinikker. Unge mennesker som ønsker hormonbehandling fra de er 12-16 år gamle og flere plastiske operasjoner som ledd i det som i nytalen blir kalt «kjønnsbekreftende behandling», er gull verdt for disse kapitalinteressene.  De vakre orda om mangfold dekker over at dette er en kynisk industri som spekulerer i barn og unges følelser av annerledeshet og utenforskap.

Bli seg selv eller miste seg selv?

Stortinget har vedtatt skifte av juridisk kjønn som en rettighet. Når Helsedirektoratet nå vil gjøre det enklere å få tilgang til medisinsk behandling for å endre kjønnskarakteristika trass i sterke motargumenter fra tunge fagmiljøer (bl. a. Folkehelseinstituttet), tar de ikke på alvor advarslene som har kommet fra land som har hatt en mer liberal praksis enn Norge. I f.eks. Sverige og England har det vist seg at en del av dem som har gjennomført denne typen behandling, angrer på valget de tok og ønsker hjelp til å reversere prosessen. Men de fleste inngrepene er irreversible, slik at mange av dem aldri kan få tilbake den kroppen de hadde før behandlinga startet. Den medisinske behandlinga som skulle hjelpe dem til å bli seg sjøl, førte i stedet til at de mista seg sjøl.

Medisinsk behandling for kjønnsinkongruens kan føre til sterilitet, og langvarig hormonbehandling øker dessuten risikoen for flere alvorlige sjukdommer. Få tenåringer har forutsetninger for å vurdere de alvorlige konsekvensene av valget om å «skifte kjønn» ved å gjennomgå livslang kjønnskorrigerende behandling.  Dette valget er nok riktig for noen få, men det ser ut til å ha blitt en trend som påvirker mange unge. Vi viser til kronikken «Helsedirektoratet kommer med uforsvarlige retningslinjer for kjønnsinkongruens» i Aftenposten 21. juli, der det framgår at ca 200 barn og unge nå søker helsehjelp for kjønnsinkongruens i Norge årlig. Den største økningen har kommet blant jenter som føler at de egentlig er gutter.

Problemet er, slik vi ser det, at kjønnsbåsene har blitt for trange, ikke at det er noe feil med kroppen til de som opplever kjønnsinkongruens. Mange jenter som opplever dette, viser seg seinere å identifisere seg som lesbiske.

Skeive interesser vs kvinnebevegelsen


LeDa var tidligere ei aktivitetsgruppe under FRI Oslo/Akershus, men gikk ut av FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) i februar i år etter at et klart flertall på årsmøtet vårt stemte for det. Bakgrunnen for dette er at vi de fire siste åra har forsøkt å endre FRIs politiske plattform ved å levere endringsforslag til årsmøtene i FRI O/A og ved å stille kandidater til delegatvalget til Landsmøtet. Vi har ønsket å endre vedtaka om å forkaste Sexkjøpsloven og å liberalisere eggdonasjon og surrogati, uten å lykkes. Disse erfaringene har vist oss at kvinnebevegelsen og den såkalt skeive bevegelsen ikke alltid har felles interesser, noe LeDa har tatt konsekvensen av. LeDa har imidlertid ikke gjort noe vedtak når det gjelder kjønn og kjønnsinkongruens, så dette innlegget uttrykker underskrivernes mening i saken. Undertegnede er nåværende og tidligere styremedlemmer i den uavhengige gruppa Lesber i dagslys (LeDa). 

Business

Contrary to popular traditional lorem ipsum is not simply random text

It is a long established fact that a reader will be distracted by the readable content of a page when looking at its layout. The point of using Lorem Ipsum is that it has a more-or-less normal distribution of letters, as opposed to using ‘Content here, content here’, making it look like readable English.

Social

Simply popular belief tradition contrary lorem ipsum is not random text

It is a long established fact that a reader will be distracted by the readable content of a page when looking at its layout. The point of using lorem Ipsum is that it has a more-or-less normal distribution of letters, as opposed to using content here, content here, making it look like readable English.

Non Profit

Popular contrary to traditional lorem ipsum is not simply random text

It is a long established fact that a reader will be distracted by the readable content of a page when looking at its layout. The point of using lorem Ipsum is that it has a more-or-less normal distribution of letters, as opposed to using content here, content here, making it look like readable English.

Consultant

Popular belief to contrary lorem ipsum is not simply random text

It is a long established fact that a reader will be distracted by the readable content of a page when looking at its layout. The point of using Lorem Ipsum is that it has a more-or-less normal distribution of letters, as opposed to using ‘Content here, content here’, making it look like readable English.

Excepteur sint occaecat cupida tat non proident, sunt in.

blog4
Menneskerettigheter

Do women count in Norway? No.

Norway introduced self-declaration of sex (not gender) in 2016. The stated purpose of this, was to specifically allow people to be legally recognized as their preferred sex (not gender) WITHOUT having to undergo or plan to undergo ANY consultations or changes. Specifically, in order to score points on the IGLA “sexual rights” list, which list how well countries are implementing the Yogyakarta Principles, self-declaration of sex was allowed specifically so that people could maintain their bodies. Which means, in Norway, fully intact males can register themselves as female for any or no reason. 

The same is also true for females, of course. And why would this be a problem? There can’t be that many people who wish to have a national insurance number that reflect their subjective experience of their sex? Why would it matter? 

Statistics that reflect the reality of women’s situation

States who have signed the UN convention  for the elimination of all forms of discrimination and violence against women (CEDAW) have an obligation to keep statistics that reflect the reality of women’s situation. One of the aspects of women’s situation that states keep track of, is rape. The Norwegian police academy annually publish the report “Rape in Norway”, based on the data pulled from the national insurance numbers of those reported for rape, and of their victims. 

Whereas the bias introduced by males being registered as female (and vica versa) would be small in most statistics, one can expect statistics which are already based on small samples to be affected more seriously. 

Increase in number of women reported for rape

One example of this is women who are reported for rape. In the year following self-declaration of sex, the number of women reported for rape increased from a steady 12 pr year, to 41. This increase is partly explained by a change in the definition of rape (15 of the cases are explained to be due to this change). But, considering the radical change self-declaration represents to the variable “sex”, which was specifically implemented in order for people to retain their bodies fully intact, could it be possible that some of the increase in the number of women reported for rape was related to the increase of male-bodied “females” ? 

In any case, how was this radical change in the variable “sex” met by statisticians and in order to meet the criteria set out in CEDAW? CEDAW specifies that sex is “the physiological property that distinguish men from women”.

Is it still possible to distinguish men from women on the basis of sex after a country has implemented self-declaration of SEX?

Is it possible to confirm or deny that male-bodied people are included in the category “women reported for rape”?  

I asked the statisticians in charge of the report:

Is it possible to check if someone has changed their registered sex? Is it technically possible to distinguish gender identity from sex in the variable called “sex”?

The answer was no. 

It is not technically possible to process the data in ways that can distinguish “sex” from “gender idenitity”.

the variable “sex” refers to both and neither

Without the technical possibility to distinguish between sex and gender identity, the variable “sex” refers to both and neither.

Signatory states of UN CEDAW have made an obligation to emliminate all forms of discrimination against women. One of the key methods to do this, is to produce statistics which reflect women’s situation. Women are defined by UN conventions as a sex-class, not as a gender-class. A variable called “sex” which does not distinguish between “sex” or “gender-identity”, fails to meet criteria set by UN conventions.

WTF

The statistician did not seem to understand that self-declaration even existed. Also illuminating: they thought “trans women” meant “women who wish to be percieved as men” (!!!!!)

I do not blame them for misunderstanding the term. There was no risk assessments made *whatsoever* before the Norwegian government decided to implement self-declaration of sex. If there had been, the government might have realized just how poorly people’s grasp of gender identity politics really is.

They might also have realized the entire concept of self-declaration of sex is in breech with women’s existing sex-based rights. 

Random Yogyakarta Principles deemed more important that existing UN conventions

The Norwegian government considers the random “yogyakarta principles”, more important than the *existing rights* of half their country’s population. 

The report “Rape in Norway 2017” made sure to track the changes to the categorization of certain kinds of sex-acts. But no-one thought to track the effects of the changes made to the entire variable “sex” ? 

Gender identity politics is such an epic clusterfuck of misogyny. Women do not count, literally,  to the politicians and people supporting this ideology.

Hør, Kvinners stemmer

Religiøse handlinger vs kjønnsidentiet i straffeloven

Regjeringen foreslår å inkludere «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk» som diskrimineringsgrunnlag i en rekke bestemmelser i straffeloven. (2)

Forslaget er kontroversielt, fordi kjønnsidentiet er pr definisjon en subjektiv oppfattelse av noe, i motsetning til en objektiv eller målbar egenskap.

Blasfemiparagrafen ble fjernet i 2015, blant annet med argumenter som dette: 

“Med «trosbekjennelse» menes religiøse trossannheter og alt som anses religiøst hellig eller dyrebart innen det aktuelle religionssamfunn. Det spesielle ved dette er at det er den troendes følelser som blir styrende for hvorvidt en handling skal være straffbar eller ikke.” (1) 

Samtidig kommenterer komiteen medholdet for å fremdeles inkludere tro i hatparagrafen med dette:

“Komiteen viser til at det i medhold av andre bestemmelser fortsatt vil være straffbart å utsette noen for hat og forfølgelse på grunn av deres tro, og 68 Innst. O. nr. 73 – 2008–2009 det vil fortsatt være straffbart å krenke religiøse handlinger ved for eksempel å avbryte eller forstyrre en gudstjeneste.”

For å sammenligne med kjønnsidentitet: man kan argumentere for at det er usaklig å inkludere kjønnsidentitet i straffeloven, fordi kjønnsidentitet pr definisjon er en subjektiv oppfattelse/tro, og “slike følelser kan ikke legge føringer for hva som er straffbart eller ikke”. Dette var jo argumentet som fjernet blasfemi-.paragrafen.

Men om man anser kjønnsidentitet som “en religiøs handling“, ville det vært naturlig å inkludere den i paragrafen.

Spørsmålet blir da –

Kan det å ha en subjektiv oppfattelse av kroppens organer sammenlignes med en religiøs handling? Kan “feilkjønning” ansees som å krenke en religiøs handling?

(1)https://lovdata.no/pro/static/REPFOR/repfor-201415-059.pdf

(2)https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/foreslar-strafferettslig-diskrimineringsvern-for-transpersoner/id2696587/

Kvinners stemmer, Menneskerettigheter

Et angrep på kvinners rettigheter – Bokstavelig Talt

Foreningen FRI og andre støttespillere påstår at “transpersoners rettigheter” ikke står i konflikt med kvinners rettigheter. Dette er enten ren løgn, eller ren kunnskapsmangel. 

I februar publiserte Labour Trans et manifest, der det påstås at det ikke eksisterer konflikter mellom transpersoners rettigheter og kvinners eksisterende kjønnsbaserte rettigheter. I manifestet kreves det videre at Labour ekskluderer medlemmer som kan tilknyttes Womens Place UK. Denne organisasjonen, bestående av kvinner som samles for å diskutere hva som vil skje med kvinners eksisterende kjønnsbaserte rettigheter om England innfører selvidentifisering, kalles for en “hatgruppe”. Reaksjonene på manifestet resulterte i #LeavingLabour og #ExpelMe.

I Norge gikk et tilsvarende opprop runden, der kvinner ble oppfordret til å skrive under på at de sier seg enige i at “transpersoners rettigheter ikke er i konflikt med kvinners rettigheter”. Men kvinners rettigheter er for lengst erklært som inkompatible med transpersons rettigheter av skeive interesseorganisasjoner. Det er ikke mulig å både gi mennesker diskrimineringsvern basert på kjønn uten at dette er i konflikt med mennesker som oppfatter selve ideen om kjønn som diskriminerende.

Kvinners rettigheter slettes fra FNs konvensjoner

Et spesielt mål for “inkluderende kjønnsideologi” er FNs konvensjon for eliminering av alle former for diskriminering og vold mot kvinner (CEDAW). For eksempel oppsummeres Diane Ottos bidrag til spesialutgaven av Nordic Journal of Human Rights, publisert i 2016 (1) slik:

For å realisere det transformative potensialet i artikkel 5(a) og (f) fra CEDAW, konkluderer Otto med at CEDAW komiteen er nødt til å fullstendig erstatte en (bio)logisk oppfattelse med en performativ oppfattelse av kjønn. 

Hunkjønn er ikke en performativ egenskap. Hunkjønn er en uforandelig biologisk egenskap. Ved å fullstendig erstatte en biologisk oppfattelse av kjønn med en performativ oppfattelse av kjønn, fjerner man kvinners rettigheter.

Det er ikke mulig å endre kjønn. Transaktivisme går derfor helt konkret ut på å endre språket som beskriver kjønn, spesifikt i konvensjoner og lover. Kvinners rettigheter er bokstavelige: de staves ut av ord i paragrafer. Når transaktivisme jobber for å fjerne ordet “kvinne” og “kjønn” fra internasjonale konvensjoner, er dette et helt bokstavelig angrep på kvinners rettigheter.

Slik ser aktivismen ut

For å gjennomføre transaktivisme, er det nødvendig å fjerne ordene kvinne og kjønn. Aktivismen ser derfor i praksis slik ut:

Anbefaling sendt inn av organisasjonen Outright Action International til FNs revidering av CEDAW artikkel 6, skal motvirke menneskehandel av kvinner og jenter på flukt. CEDAW definerer kvinner som “hunkjønn“. Det er derfor nødvendig å fjerne ordet kvinne fra CEDAW hvis denne konvensjonen skal inkludere hankjønn som identifiserer seg som trans.

Kvinner og jenter utsatt for en spesielt høy risiko for menneskehandel i forbindelse med migrasjon. Det er svært profitabelt å bortføre jenter og kvinner i krisesituasjoner for å selge dem til bordeller og pornofabrikker. CEDAW adresserer dette fenomenet i artikkel 6, som stadfester at menneskehandel er en form for diskriminering og vold mot kvinner. 

Ordet “kvinne” slettes her direkte i paragrafene. Definisjonen av “gender” blir endret gjennom andre metoder. FN bruker ofte ordet “gender” når det menes “sex”, siden ordet “sex” oppfattes som vulgært av mange delegater. Men FN definerer “gender” som de fysiologiske og biologiske forskjellene mellom de to kjønnene (between the two sexes).

Dette er for eksempel artikkel 7.3 i Crimes against Humanity, hvor “gender” er definert slik:
” For the purpose of this Statute, it is understood that the term “gender” refers to the two sexes, male and female, within the context of society. The term “gender” does not indicate any meaning different from the above. ”

Komitteen for Crimes against Humanity (CAH) mottok for så mange klager fra transaktivister på denne artikkelen, at de har vedtatt å fjerne den.

Bokstavelig angrep på kvinners rettigheter

Når ordene for “kjønn” og “kvinne” fjernes fra internasjonale konvensjoner, er dette et helt bokstavelig angrep på kvinners rettigheter.

Transpersoner er mennesker og har menneskerettigheter. Kanskje diskrimineringsvern for denne gruppen bør forbedres? Men å påstå at en aktivisme som aktivt forsøker å fjerne en biologisk oppfattelse av kjønn ikke er i konflikt med kvinners eksisterende rettigheter, er rett og slett feil.

Kvinner som står opp for kjønnsbaserte rettigheter er ikke hatefulle, og de forstår godt hva både kjønn og rettigheter er. De forstår, like godt som transaktivister, at det ikke er mulig å endre kjønn. Men det er til sammenligning ingen sak å endre ordene og språket som staver ut kjønnsbaserte rettigheter.

I England mobiliseres har det mobilisert seg en kvinnebevegelse som vil belyse hvordan endring av definisjonen av kjønn kan få negative konsekvenser for kvinner og jenter. Denne er mobilisert i forbindelse med et forslag om å introdusere selvidentifisering av juridisk kjønn.

Enn så lenge har Englands befolkning vern i lovverket til å ytre forsvar for kvinners kjønnsbaserte rettigheter. Et tilsvarende vern for demokrati og ytringsfrihet er det derimot slett ikke sikkert at nordmenn vil fortsette å ha.

Regjeringen forslår å ekskludere “kjønn” som vernet karakteristikk i hatparagrafen, og i stedet inkludere karakteristikken “kjønnsidentitet”. Dette reflekterer den internasjonale trenden hvor transaktivisme fører til at kjønn fjernes fra lover. Betyr dette at det kan bli straffbart å snakke om biologisk kjønn? Men også her er det enn så lenge verken straffbart eller hatefult å stå opp for kvinners rettigheter.

Referanser

  1. EDITORIAL

Special Issue: Human Rights, Sexual Orientation, and Gender Identity

Anne Hellum

Pages 277-279 | Published online: 30 Jan 2016

  1. Bidrag fra Outright Action International til artikkel 6 i CEDAW

COMMITTEE ON THE ELIMINATION OF DISCRIMINATION AGAINST WOMEN Draft General Recommendation on trafficking in women and girls in the context of global migration


Menneskerettigheter, Ukategorisert

Hva menes med “transrettigheter er menneskerettigheter” ?

De som har forsøkt å holde seg oppdatert på kjønn i det siste, har garantert fått med seg at det finnes noe som heter “å benekte transpersoners eksistens”. Man kan også komme i fare for å nekte transpersoner menneskerettigheter. Det er sjeldent man får svar på hva som menes med dette. I dette innlegget prøver vi å få oversikt. Først, hva er en transperson, og hva slags rettigheter trenger en slik person, som ikke allerede dekkes av menneskserettigheter? Hvordan implementeres slike rettigheter, og hva er tilbakemeldingene på dette?

Hva er en transperson?

Kjønnsidentitet er definert som “en subjektiv oppfattelse av det kjønnet man er”. Når det er manglende samsvar mellom den subjektive oppfattelsen av hvilket kjønn man er og det kjønnet kroppen faktisk er, defineres man som transperson av LHBT-organisasjoner, mens man i klinisk sammenheng defineres med diagnosen “kjønnsinkongruens”.


En transperson er i følge organisasjoner som jobber med LHBT dermed en person som har “en subjektiv oppfattelse av å være et annet kjønn enn det kroppen ble født som”.

I opplysningsmateriell fra organisasjoner som jobber med LHBT, presenteres gjerne trans* som en misforstått del av et naturlig mangfold. Dette misforståtte mangfoldet påstås å eksistere både klinisk, biologisk og kulturelt.

Klinisk definisjon

Den kliniske definisjonen for fenomenet der en person har en subjektiv oppfattelse av å være et annet kjønn enn det kroppen er, har gjennomgått mange endringer.

Diagnosen har endret navn flere ganger, fra transseksualisme til kjønnsidenititetsforstyrrelse til kjønnsdysfori til kjønnsinkongruens.

Spesielt har diagnosebeskrivelsen i ICD, som produseres av WHO, og DSM, som produseres av APA, vært gjenstand for lobbyvirksomhet det siste tiåret (1). Målet med lobbyvirksomheten har vært å “demedikalisere” fenomenet (9).

Biologiske definisjoner

For å forklare et biologisk kjønnsmangfold, argumenteres det for at intersex/dsd (differences in sexual development) skal forstås som bevis på eksistensen av flere typer kjønn.

Dette gjøres til tross for at intersex/dsd er kjønnsspesifikke, og aldri fører til andre typer kjønn enn hankjønn eller hunkjønn. Det gjøres også til tross for at all forskning på mennesker med intersex/dsd-fenomener gjør det tydelig at ingen ønsker å bli klassifisert som et annet type kjønn enn hankjønn eller hunkjønn.

Intersex-organisasjoner er kategorisk i mot innførsel av en tredje kjønnskategori.

Trans* forsøkes også å forankres i biologi ved å gjenintrodusere en gammel ideen om at kjønn manifesteres i hjernen. Det henvises derfor ofte til forskning på neurologi, gjerne i forbindelse med forsøk på å finne sammenhenger mellom genetikk og personlighetstrekk.

Kulturell definisjon

Demedikaliseringen av trans*, forsvares gjerne ved å sammenligne dette med demedikaliseringen av homoseksualitet.

For å forklare et kulturelt kjønnsmangfold, henvises det gjerne til tradisjoner i “andre kulturer” der det tilsynelatende eksisterer minst en type “tredje kjønnskategorier”.

Hva menes med transpersoners rettigheter?

Dette spørsmålet er det ikke lett å få svar på . Alle er jo enige i at alle mennesker skal inkluderes i menneskerettighetene? Så hvilke rettigheter er det mennesker som identifiserer seg som trans mister når de identifiserer seg som trans?

Parallelt med lobbyvirksomhet for å demedikalisere trans*, har det blitt utviklet flere organisasjoner som jobber for å plassere “kjønnsidentitet” i menneskerettslig kontekst.

Yogyakarta prinsippene

Et viktig initiativ i denne sammenhengen er Yogyakarta-prinsippene, som er utarbeidet i et forsøk på å implementere “seksuelle rettigheter” i FNs menneskerettighetsinstrumenter.

Yogyakarta-prinsippene omhandler mange mindre radikale rettigheter, som på mange måter allerede er dekket av eksisterende menneskerettighter. Men den inkluderer også svært radikale endringer, blant annet til applikasjoner av barneonvensjonen, forholdet mellom stat og familie, og innhold i seksualundervisning.


Forslag om å implementere prinsippene i FNs arbeid har til nå blitt forkastet (7), ikke minst fordi de har blitt forsøkt implementert gjennom udemokratiske metoder.

Anvendelse av yogyakarta-prinsippene i Norge

Yogyakarta-prinsippene er ikke en del av FN, og har ingen offisielle menneskerettslige mandater. Vestlige land som Norge har allikevel tatt dem i bruk, og omtaler dem misvisende som en del av FNs menneskerettighetsarbeid. Det henvises til prinsippene både i materiell for seksualundervisning, i forarbeidene for lovendringen om selverklæring av juridisk kjønn og på bufdirs nettsider.

Den mest problematiske bruken av Yogyakarta-prinsippene i Norge skjer kanskje gjennom henvisninger til IGLY, som publiserer en liste over hvor “godt” land gjør det i forhold til disse prinsippene. For eksempel er Norges plassering på 3.-plass på denne listen brukt som argument for hvorfor Norge må forbedre juridisk vern for personer som identifiserer seg som trans. Men det er kontroversielt å utføre endringer på Norges lover basert på et sett med prinsipper som det ikke eksisterer en offisiell ratifisering for.

Kontroversielle rettigheter

Blant de mer kontroversielle kravene i Yogyakarta Prinsippene finner man for eksempel at barns fødselsattester skal brukes som en arena som reflekterer foreldrenes kjønnsidentitet. Dette legges frem i kapitellet om retten til å forme familier.

Relating to the Right to Found a Family (Principle 24)

Dette er kontroversielt av flere grunner. Først og fremst er en fødselsattest et dokument som tilhører barnet, ikke foreldrene.

Fødselsattester skal oppfylle en menneskerett til å være registrert som et individ i samfunnet. Men fødselsattester har også en funksjon i å formidle et individs tilhørighet i familier og slekter, som er viktig både i juridiske sammenhenger (for eksempel i forbindelse med arveoppgjør) og i forbindelse med individers behov for å ha kunnskap om sitt biologiske opphav.


Det er viktig at staten er i stand til å loggføre borgeres slektskap, både for nåtid og for fremtid. Slektskap er en viktig del av både vår individuelle og felles historie. Om fødselsattester gjøres til arena for å validere foreldrenes kjønnsidentitet, frarøver vi fremtidige samfunn for viktig innsikt i slektskapsforskning, og vi frarøver individer muligheten til å kunne spore sine opphav.

Morskap er en beskyttet karakteristikk i FN

Forsøkene på å registrere foreldres kjønnsidentitet på sine barns fødselsattester er diskriminering mot kvinner.

I følge FNs konvensjon for eliminering av alle former for diskriminering og vold mot kvinner, skal staten sørge for å sikre at samfunn forstår og respekterer morskap.

Det å ignorere og å slette matrilineæritet er en form for kvinneundertrykkelse som er total, som har resultert i at kvinner er skrevet ut av store deler av verdenshistorien. Det at matriliniæritet ikke har vært vedlikeholdt i mange stater gjennom historien, reflekterer en sentral form for kvinneundertrykkelse.

Oppdagelsen av sammenhengen mellom sex og og seksuell reproduksjon førte til en revolusjon i agrikultur. Forståelsen av avl har vært revolusjonerende for samfunnsstrukturen, og har lagt grunnlaget for store deler av konseptet om eiendom.


Kvinner har ikke vært i stand til å ha eiendom, fordi kvinner har i denne sammenhengen vært eiendom. Kvinner har ikke vært inkludert som autonome agenter i eiendomsrett (4), for kvinner har vært gjenstand for eiendomsrett. Det sentrale som forvaltes i kvinners oppføring som eiendom, er mannens rett til avkom. Dette er fremdeles tilfelle i mange kulturer, også i vesten.

FNs konvensjon for eliminering av alle former for diskriminering og vold mot kvinner adresserer denne forvaltningen ved å insistere på at staters folkeregistre inkluderer indviders kjønn, slik at kvinners deltakelse i samfunnet synliggjøres.

Statens ivaretakelse av “morskap” er viktig i denne sammenhengen, både som kulturelt fenomen, i hvordan samfunnet er opplyst om hva morskap er og hva det innebærer. Det er også viktig hvordan morskap adresseres som et juridisk fenomen, ikke minst på fødselsattester.

Kvinner er hunkjønn


Kvinner er hunkjønn. Hunkjønn er den av artene som produserer ova, og som med dette vidererfører mitokondrial DNA (2). Mitokondrial DNA utfører en uløselig og kritisk funksjon for cellers energiproduksjon, og er et arvestoff som har blitt videreført fra de første multicellulære organismene, gjennom hele livets tre, frem til mennesker (6).

Phylogenetisk tre laget av sekvensering av mitokondriell DNA fra mennesker i Tagar-kulturen (5)

Mitokondrial DNA er et arvestoff som setter våre celler i direkte forbindelse med et felles, genetiske opphav.

Hunkjønnets funksjon i biologisk arv er monumental. Å avskrive denne funksjonen fører ikke bare til et feilbilde av biologisk virkelighet, men er et ran av menneskehetens rett til å forstå seg selv.


Yogyakarta-prinsippene kan tolkes som dypt misogynistiske og menneskefiendtlige. Implementering av disse prinsippene vil frarøve oss en felles kulturell og biologisk forståelse for sammenhenger mellom kjønn, arv og rettigheter.


Yogyakarta prinisppene er ikke menneskerettigheter og de bryter med eksisterende menneskerettslige konvensjoner på flere måter.

Referanser

(1) F. BEEK, T.; COHEN-KETTENIS, P. T.; KREUKELS, B. P. C. Gender incongruence/gender dysphoria and its classification history. International Review of Psychiatry, [s. l.], v. 28, n. 1, p. 5–12, 2016.

(2)

Sex cells evolved to pass on quality mitochondria
21 December 2016

“In mammals, genetic errors in mitochondria accumulate more quickly due to our higher metabolic rate so using cells that have undergone lots of division cycles would be a liability. Mitochondria are therefore only passed along to the next generation through a dedicated female germline in the form of large eggs. This protects against errors being introduced as eggs undergo many fewer replication cycles than cells in other tissues such as the gut, skin and blood.”

“Without a germline, animals with complex development and brains could not exist. Scientists have long tried to explain the evolution of the germline in terms of complexity. Who would have thought it arose from selection on mitochondrial genes? We hope our discovery will transform the way researchers understand animal development, reproduction and ageing.”

(3) Endosymbiotisk teori og mitokondrial DNA

(4) Gid jeg var godt gift… Eva Dobos 2016

(5) Maternal genetic features of the Iron Age Tagar population from Southern Siberia (1st millennium BC)

(6) Mitokondrielt DNA

(7) Yogyakarta-prinsippene og FN

(8) Bufdirs referanser til Yogyakarta-prinsippene

(9) Only adults? Good practices of legal gender recognition for youth