Religiøse handlinger vs kjønnsidentiet i straffeloven

Regjeringen foreslår å inkludere «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk» som diskrimineringsgrunnlag i en rekke bestemmelser i straffeloven. (2)

Forslaget er kontroversielt, fordi kjønnsidentiet er pr definisjon en subjektiv oppfattelse av noe, i motsetning til en objektiv eller målbar egenskap.

Blasfemiparagrafen ble fjernet i 2015, blant annet med argumenter som dette: 

“Med «trosbekjennelse» menes religiøse trossannheter og alt som anses religiøst hellig eller dyrebart innen det aktuelle religionssamfunn. Det spesielle ved dette er at det er den troendes følelser som blir styrende for hvorvidt en handling skal være straffbar eller ikke.” (1) 

Samtidig kommenterer komiteen medholdet for å fremdeles inkludere tro i hatparagrafen med dette:

“Komiteen viser til at det i medhold av andre bestemmelser fortsatt vil være straffbart å utsette noen for hat og forfølgelse på grunn av deres tro, og 68 Innst. O. nr. 73 – 2008–2009 det vil fortsatt være straffbart å krenke religiøse handlinger ved for eksempel å avbryte eller forstyrre en gudstjeneste.”

For å sammenligne med kjønnsidentitet: man kan argumentere for at det er usaklig å inkludere kjønnsidentitet i straffeloven, fordi kjønnsidentitet pr definisjon er en subjektiv oppfattelse/tro, og “slike følelser kan ikke legge føringer for hva som er straffbart eller ikke”. Dette var jo argumentet som fjernet blasfemi-.paragrafen.

Men om man anser kjønnsidentitet som “en religiøs handling“, ville det vært naturlig å inkludere den i paragrafen.

Spørsmålet blir da –

Kan det å ha en subjektiv oppfattelse av kroppens organer sammenlignes med en religiøs handling? Kan “feilkjønning” ansees som å krenke en religiøs handling?

(1)https://lovdata.no/pro/static/REPFOR/repfor-201415-059.pdf

(2)https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/foreslar-strafferettslig-diskrimineringsvern-for-transpersoner/id2696587/

2 kommentarer til «Religiøse handlinger vs kjønnsidentiet i straffeloven»

  1. Feilkjønning har både en Biologisk, fysiologisk årsak.
    Av den grunn vil en person naturlig nok få en følelse av å være i feil kropp.
    Dette kan da ikke krenke noe som helst. Vi må ikke bare synes noe om en sak , uten at vi prøver å finne ut av årsakene til tilstanden. Faktabasert kunnskap er et must.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *